Stikkord:
Fôrforbrukets utvikling
Størstedelen av kostnadene i svinenæringa er knyttet til fôret. Økte fôrkostnader i hele verden gjør grisens fôreffektivitet enda viktigere. Femti års satsning på fôreffektivitet gjør den norske grisen ettertraktet i dagens marked.
Fôrforbrukets utvikling
Størstedelen av kostnadene i svinenæringa er knyttet til fôret. Økte fôrkostnader i hele verden gjør grisens fôreffektivitet enda viktigere. Femti års satsning på fôreffektivitet gjør den norske grisen ettertraktet i dagens marked.
Utviklingen
Tall fra avkastningskontrollen på gris fra slutten av 1950-tallet forteller om ca 3,4 fe/kg tilvekst i perioden 20 til 90 kg levendevekt. Omregnet til dagens intervall, fra 29 til 118 kg (slaktevekt 80 kg), gir dette ca 3,7 fe. Dersom vi forutsetter samme fôrenhetsberegning da som nå, vil dagens slaktegris spise ca 90 kg mindre kraftfôr for å bli slaktemoden.
Fôrforbruket de siste 50 årene
Figuren over viser hvordan fôrforbruket har falt i løpet av de siste 50 årene. Det var lettest å få framgang i oppstarten, da nivået var dårlig og det kun var tre egenskaper det ble avlet på.
Fôorforbruk pr. kg tilvekst i slaktegris- og smågrisperioden. Resultater fra Ingris siste 12 år.
Ser vi på oppnådde resultater i Ingris de siste 12 årene finner vi ingen framgang hos slaktegrisen, men en brukbar framgang for smågrisen mellom avvenning og salg/overflytting til slaktegrisavdelingen. Vi har imidlertid en stor utfordring når det gjelder registreringer av fôrforbruk og tilvekst! Altfor få bryr seg med å registrere dette, selv om det har svært stor økonomisk betydning. Gjennomsnittsresultatene i figuren stammer årlig fra 30 – 80 besetninger, og ikke nødvendigvis de samme besetningene. Det er heller ikke de samme vektintervallene i beregningsperioden. De første årene var innvekta ca 26 kg, mens utvekta (levende) var ca 100 kg. Vi vet at en slaktegris på 110 kg levende, normalt bruker 3,3 – 3,6 Fe for å vokse 1 kg ekstra. Høyere slaktevekter gir gjennomsnittlig høyere fôrforbruk. Fôrforbruket hos smågris har gått ned, selv om utvekta har økt til 29 kg i løpet av perioden.
Spredningen i fôrforbruk hos slaktegrisprodusentene i Ingris.
I Norge har vi en seminandel på ca. 90 %. Dette gjør at det genetiske materialet her i landet er rimelig homogent. Likevel opplever vi svært stor spredning i resultatene når det gjelder fôrforbruk. Figuren over viser fôrforbruket de to siste årene hos de slaktegrisleverandørene som registrerer produksjonsdata i Ingris. Det er verdt å merke seg at marginalverdien av å redusere med 0,1 Fe/kg for øyeblikket er 23 kroner pr slaktegris.
Tilvekst og fôrforbruk hos slaktegris, 30 – 110 kg (2006). Figuren viser resultatene fra forskjellige land, både når det gjelder fôrforbruk og daglig tilvekst. Tallene fra Norge kommer her svært godt ut.
Dansk Svineproduksjon (Kilde Interpig), som hvert år overvåker utviklingen i internasjonalt svinehold, har plukket ut tall fra effektivitetskontrollene i de ulike landene i 2006. På grunn av ulike energivurderingssystem, har de regnet om fôrforbruket til kilo fôr per kilo tilvekst. Dersom vi forutsetter at 1 fôrenhet i Norge tilsvarer 1 kilo fôr, viste vår Ingris 2,66 kilo fôr per kilo i 2006. Det er imidlertid grunn til å tro at vi i gjennomsnitt har fôr med over 1 Fe per kilo. Dersom vi har 1,05 Fe per kilo fôr (FORMAT kombi norm), vil vårt fôrforbruk være 2,53 kilo fôr per kilo tilvekst.