Publisert: 14.02.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Foreslo sjokkslakting av purker

Sjokkslakting av purker ble av Norsvin foreslått som tiltak overfor avtalepartene i oktober. – Hvis forslaget skulle ha virket måtte det ha kommet nokså umiddelbart, for eksempel i november, sier Norsvins styreleder Kristin Ianssen.


Foreslo sjokkslakting av purker

Sjokkslakting av purker ble av Norsvin foreslått som tiltak overfor avtalepartene i oktober. – Hvis forslaget skulle ha virket måtte det ha kommet nokså umiddelbart, for eksempel i november, sier Norsvins styreleder Kristin Ianssen.

 

Slik ble det som kjent ikke. Det kom ikke noe forslag om sjokkslakting av purker verken i november eller desember. Men hvilken skjebne forslaget fikk var ikke Norsvins styre kjent med før Norges Bondelag bestemte seg for å gå inn for bruk av differensiert omsetningsavgift på sitt styremøte den 14. desember.

– Vi så for oss en frivillig ordning hvor det ble brukt høy overpris på purkeslakt over en periode på eksempelvis to uker. Alle kunne ha vært med på et slikt tiltak, både liten og stor. Med et slikt tiltak håpet vi at en ikke skulle rasere lokale produsentmiljøer, som noen steder er ganske svake. En klassisk purkeutkjøpsordning kunne fort ha virket slik, sier Ianssen i dette intervjuet med Svin.

 

Et pusterom

Hun mener at sjokkslakting i en kort periode kunne vært et tiltak som er raskt å sette i gang, ubyråkratisk å administrere, og som kunne gitt markedet et tiltrengt pusterom. En måtte ha satt et tak for hvor mange purker som var ønsket ut av produksjon, og tiltaket ville naturligvis ikke bety en varig reduksjon, men må betraktes som et kortsiktig tiltak.

– Hva burde et slikt kortsiktig tiltak ha vært fulgt opp med av langsiktige tiltak?

– Det måtte ha blitt gjennomført i kombinasjon med signaler om redusert økonomi i svineproduksjonen, altså noe redusert målpris, kombinert med økt dyretallsstøtte for de første 35 purkene for å ta vare på strukturgrisen. I sum tror vi at så tydelige tiltak ville ha bidratt til å dempe produksjonsinteressen en hel del. Vi hadde oppnådd en ganske umiddelbar dropp i produksjonen som kunne ha gitt oss et pusterom, og samtidig fått til noe uten byråkratiske ordninger med behov for etterkontroll, bindingstid og lignende. Det var viktig å få avlivet myten om at det skulle komme en purkeslaktingsordning a la det vi har hatt før. En god del ventet kanskje på det, sier Kristin Ianssen.

 

Måtte ligge lavt

– Hvorfor har du ikke gått ut med dette før?

– I ettertid ser jeg at vi burde gått ut med Norsvins standpunkt raskt etter at Norges Bondelag kom med sitt utspill etter styremøtet den 14. desember. Det hadde spart oss for en del spørsmål om hva vi egentlig mener, og hva vi har gjort for å redusere overproduksjonen. Jeg skjønner at mange gjerne hadde sett at Norsvin heiste fanen høyt og tydelig i en så stor og viktig sak for oss produsenter. Men for oss i styret har det hele tiden vært en klar holdning om at vi var mer interessert i dialog og resultater enn konfrontasjon.

– Nå vil mange innvende at Norsvin likevel ikke nådde fram? Bondelaget valgte jo et annet standpunkt?

– Det er riktig, men jeg mener fortsatt at vi har valgt riktig strategi. Jeg håper at alle skjønner at en ikke kan flagge et standpunkt om sjokkslakting i media før en tar forslaget opp med de som faktisk skal bestemme og gjennomføre markedstiltakene. Hvis vi går ut med våre standpunkt i media før vi har kommunisert dem med de vi skal ha kommunikasjon med om slike spørsmål, så ville det ha fått piggene ut hos både avtaleparter og markedsregulator.

 

Dialog framfor konfrontasjon

Valg av strategi er hele tida en vanskelig avveining, men styret har gjort et klart valg; vi har valgt dialog framfor konfrontasjon når det gjelder tiltak mot overproduksjon. I media har vi siden tidlig i vår informert om situasjonen og oppfordret alle til å støtte opp om de tiltak som ble satt i verk. Vi har gjennomført en hel rekke møter med de involverte partene og gjort dem kjent med vårt syn og vår vurdering av overproduksjonen. Hvis vi skal bli tatt på alvor må det være slik, etter mitt syn. Så må vi ta til etterretning at avtalepartene valgte en litt annen vei. Norsvin er verken markedsregulator eller avtalepart. Vi har ingen virkemidler å sette inn, men vi kan gi uttrykk for våre meninger overfor de som forvalter disse interessene på vegne av medlemmene våre.

– Så det er forklaringen på at mange medlemmer synes at Norsvinledelsen har vært litt usynlig i den pressete markedssituasjonen?

– Ja, jeg vil si det slik. Vi har holdt møter med aktuelle parter hele høsten, og da tenker jeg både på jordbrukets fagorganisasjoner og markedsregulator. Målet har vært å skape dialog og forståelse for våre synspunkt. Vi kan snakke direkte til de vi ønsker å påvirke, og de kan i ro og mak tenke over om de vil gjøre vårt budskap til sitt. Vår ambisjon er å være mest mulig til nytte for våre medlemmer. Men for meg er det ikke noe mål å være snill pike. Vi må til enhver tid velge strategi etter hva vi tror tjener svineprodusentenes interesser best, sier Kristin Ianssen.