Foreslår tiltak mot engangspurker

Foreslår tiltak mot engangspurker

Myndighetene vurderer tiltak for å begrense det som kan være tiltakende bruk av engangspurker. Fra dagens regulering med telling av innsatte avlspurker til enhver tid, så kan alternativer være å regulere omsatte og slakta smågris, eller omsatte og slakta avlspurker.

Dette var signalene fra myndighetene da administrerende direktør Ola C. Rygh i Statens Landbruksforvaltning (SLF) snakket om markedsregulering og husdyrkonsesjon på Norsvin Trøndelags årlige fagmøte på Rica Hell i Stjørdal.

– Hyppig utrangering av purker, det som gjerne kalles for engangspurkeproduksjon, er ikke forbudt. Det er heller ikke veldig utbredt, men vi ser en tendens til økning (se egen rammesak). Hvis vi får omfattende drift med kraftig utrangering av purker, så kan vi øyne driftsformer som strir mot selve intensjonen i loven. Det er slik drift vi vil til livs. På det punktet er signalet fra meg tydelig, sa Rygh til svineprodusentene i Trøndelag.

Han mener altså ikke å ramme for eksempel foredlingsbesetninger, som for å holde den avlsmessige framgangen oppe er pålagt å ha raskere utskifting av purkene enn det som er vanlig. Dette er en form for etablert produksjon som etter SLFs syn ikke strider med intensjonen i loven.

Det er som kjent Stortinget som vedtar lovene i Norge. Men det er departementene som utformer forskrifter i medhold av lov. Landbruksforvaltnings rolle i denne sammenhengen blir derfor å komme med begrunnede forslag til landbruks- og matdepartementet. Til syvende og siste er det altså landbruks- og matministeren som avgjør saken.

Men Rygh etterlot ingen tvil om at SLF har tenkt å gjøre noe i denne saken.

– Hvis vi får en uønsket tilpasning som strider med formålet vil myndighetene vurdere tiltak. Alternative reguleringsmåter som SLF vil vurdere er omsatte og slaktede smågriser, eller omsatte og slaktede avlspurker, sa SLF-direktøren.

Fakta om husdyrkonsesjonsloven

• Formålet med lovens § 1: «Lovens formål er å legge til rette for en spredning av svine- og fjørfeproduksjonen på flere enheter ved å regulere produksjonsomfanget hos den enkelte produsent». • Husdyrkonsesjonsordningen er altså ikke opprettet av hensyn til markedsreguleringen, men har en distriktspolitisk begrunnelse. • Produksjonsomfanget hos den enkelte produsent er maksimum 2100 konsesjonsenheter uten konsesjon. • Slaktegris reguleres som omsatte og slakta dyr. 1 slaktegris = 1 konsesjonsenhet. • Avlspurker reguleres som innsatte dyr på ethvert tidspunkt. 1 avlspurke = 20 konsesjonsenheter. • Satellitt i purkering kan ha inntil 53 avlspurker på ethvert tidspunkt, eller maksimalt 2100 omsatte og slakta slaktegriser per år. • Nav i purkering kan få konsesjon for inntil 450 innsatte avlspurker. • En gjennomgang av regelverket i 2002/03 endte med å videreføre reguleringen av avlspurker som innsatte dyr. • Dette åpner for hyppig utrangering av purker, såkalt engangspurkeproduksjon.

Nøkkeltall om norsk svineproduksjon

• 120 enheter over konsesjonsgrensa i 2005/06 (80 flere over ny konsesjonsgrense på 2100 enn i 2000/01) • 20 produsenter som utrangerte mer enn 130 purker i 2004, 7 uten konsesjon [kilde: leveranseregistret] • 35 produsenter som utrangerte mer enn 130 purker i 2005, 18 uten konsesjon [kilde: leveranseregistret] • 115 553 tonn svinekjøtt produsert i 2006 (7000 tonn mer enn i 2001) [kilde: leveranseregistret] • 3576 svineprodusenter i 2005/06 (1137 færre enn i 2000/01) (som får prod.tilsk.) • 1907 produsenter med purker i 2005/06 (1485 færre enn i 2000/01) (som får prod.tilsk.) • 687 svineprodusenter i Hedmark/Oppland (275 færre enn i 2000/01) (som får prod.tilsk.) • 879 svineprodusenter i Rogaland (210 færre enn i 2000/01) (som får prod.tilsk.) • 618 svineprodusenter i Trøndelag (203 færre enn i 2000/01) (som får prod.tilsk.) • 13 purkeringer med 136 satellitter i 2006.