«Føre var» og GMO

«Vi kommer ikke utenom GMO i fremtidens landbruk». Dette var budskapet på den store plantekongressen i Herning», i følge en usignert reportasje i Svin nr. 1 2009. Professor Palle Pedersen ved Iowa State University begrunnet utsagnet slik: «Bruk av GMO-avgrøder betyr høyere og mer stabile avlinger, lavere miljøbelastninger og mindre bruk av pesticider».

I norsk landbruk er det enighet om å følge «føre var»-prinsippet i forhold til WTO. Dagens genmodifiserte planter gir ikke så entydig positive resultater som Palle Pedersen påstår: – De gjennomsnittlige avlingene har ikke økt ved innføring av GMO. Dette kommer av at GM-plantene til nå ikke er laget for å gi høyere avlinger, men for å tåle økt sprøytemiddelbruk, eller for selv å produsere insektgift. – Av ovenstående grunner kan man heller ikke konkludere med at bruken av sprøytemidler blir mindre med dyrking av genmodifiserte planter. Den øker i kulturer som er modifisert for å tåle økt sprøyting, men går ned i kulturer som er modifisert for selv å produsere insektgift. Om denne selvproduserte giften er mindre skadelig for helse- og miljø enn konvensjonelle sprøytemidler, er tvilsomt.

Heller ikke Pedersens påstand om at amerikanske forbrukere er udelt positive til genmodfisert mat, står til troende. På tross av liten diskusjon av temaet, og på tross av en entydig positiv holdning hos myndighetene, uttrykker mange skepsis i meningsmålinger, og et stort flertall ønsker merking av mat framstilt ved genmodifisering. Dette er i dag forbudt i USA.

Direkte merkelig er professorens oppfordring om at europeerne må «slutte å snakke om terminatorgener». Slike ikkefertile planter er per i dag forbudt på verdensbasis, og europeernes skepsis til GMO, bygger på denne samme «føre var»- tankegangen i forhold til helse og miljø som norsk landbruk gjør. En ytterligere grunn til ikke å ønske genmodifiserte planter velkommen er at disse er patentert, og dermed fratar bønder retten til å bruke eget såfrø.

Poul Skytte Christoffersen fra landbrukskommissærens kabinett (EU-kommisjonen) vil «avmystifisere» gmo. På denne måten vil Kommisjonen «lære danskene å elske GMO». Denne typen misjonering må ligge langt utenfor Kommisjonens politiske mandat. Motstanden mot GMO, slik vi finner den hos forbrukere, bønder, og ikke minst en rekke regjeringer i EU, bygger ikke på mystiske forestillinger, men på en rekke høyst relevante og praktiske innvendinger:

En rekke vitenskapelige undersøkelser tyder på at GMO KAN ha en negativ effekt på menneskers og dyrs helse.

For en rekke GM-planter er det risiko for at genmodifisert frø kan spres og krysses med naturlige planter eller andre kulturplanter.

Sprøytemiddelresistente GM-planter fører til mer sprøyting.

Effekten av giftproduserende GMplanter er lite kjent, og det finnes eksempel som viser at også nyttige insekter kan rammes.

Å satse på genmodifiserte planter vil innebære en dramatisk reduksjon av det biologiske mangfoldet i landbruket.

Det er svært dyrt å opprette parallelle produksjonslinjer som garanterer forbrukere og bønder GMO-frie varer.