Publisert: 02.06.2020 Oppdatert: 02.06.2020

Stikkord: ,

Holdningen til genrediger mat:

Forbrukerne mer positive nå

Forbrukerholdningene er i bevegelse. Norske forbrukere er nå positive til å bruke genredigering til samfunnsnyttig og bærekraftig matproduksjon i landbruk og fiskeoppdrett.  


Bildet: Flere er positive til bruk av genredigering for å bedre dyre- og fiskehelsen. Gensnipper (bildet) brukes blant annet av Norsvin til genomisk seleksjon i avlsarbeidet.

 

Samtidig ønsker de forsikringer om at maten er trygg for mennesker og miljø, og informasjon som gjør at de kan ta gode valg.

En ny undersøkelse gjennomført hos drøyt 2000 nordmenn av markeds­analysebyrået Ipsos bekrefter dette. Den er gjort med utgangspunkt i ­forsk­ningsprosjektet GENEinnovate. Undersøkelsen kartlegger hva norske forbrukerne mener om genredigering i norsk matproduksjon. GENEinnovate er et samarbeid mellom Norsvin, Geno, AquaGen, Graminor, NMBU og Bioteknologirådet, der målet er å utforske om genredigering kan øke bærekraften i norsk plante- og husdyravl, og bygge kompetanse om ­teknologien.

 

– Beskjeden fra norske forbrukere er ganske klar. Bruk gjerne genredigering i norsk landbruk og akvakultur, men bruk det til gode formål, sier Eli Grindflek, forskningssjef i Norsvin og prosjektleder for GENEinnovate.

 

Her er noen av resultatene;
// Norske forbrukere er positive til å bruke genredigering til flere av formålene som næringspartnerne i GENEinnovate forsker på. Rundt 60 prosent var positive til å bruke genredigering til å bedre dyre- og fiskehelse, for eksempel storfe og gris som er motstandsdyktige mot smittesykdom. Bare 17 prosent var negative til dette.

// Flertallet er også positive til å redusere sprøytemiddelbruk og avlingstap i planter ved hjelp av genredigering, for eksempel tørråte-resistent potet. De fleste er derimot negative til å bruke genredigering til formål som ikke tilfører vesentlig samfunnsnytte, for eksempel endre farge på et produkt, eller som kan gå utover dyrevelferd.

// Flertallet er litt eller meget bekymret for helse- og miljørisiko ved bruk av genredigering på planter og ­husdyr. 

// Holdninger og tillit til genmodifiserte og genredigerte produkter avhenger av hvem som står bak. Forbrukerne er mer positive til genredigerte produkter utviklet av norske aktører for det norske markedet, enn til genmodifiserte produkter utviklet av utenlandske aktører for det globale markedet. Forbrukerne har ganske høy tillit til at genredigerte produkter utviklet av norske aktører er samfunnsnyttige, og at de er trygge for helse og miljø når de er godkjent av norske myndigheter. 

// Et stort flertall mener merking er viktig, men at den også bør si noe om hvilken genteknologi som er brukt og hvilken egenskap som er endret. 

 // Kunnskap er avgjørende for aksept og tillit. Funnene viser at de med mest kunnskap om genteknologi og genetikk er mest positive til å bruke genredigering i landbruk og akvakultur og har mest tillit til aktørene som står bak utviklingen og til ­myndighetene som godkjenner produktene.

– Vi ønsker å forske på innovasjoner og produkter som forbrukerne faktisk vil ha. Derfor bruker vi denne holdningsundersøkelsen som et styringsverktøy for prosjektet, sier Eli Grindflek, ­prosjektleder for GENEinnovate og forskningssjef i Norsvin.

Hun mener beskjeden fra norske forbrukere er ganske klar: Bruk gjerne genredigering i norsk landbruk og akvakultur, men bruk det til gode formål. Vær nøye med forskningen så vi kan stole på at det er trygt, og tilby informasjon som gjør det mulig å ta gode valg.

– Dette har vi tenkt til å høre på, understreker Grindflek.

Funnene er viktige også for samfunnsdebatten om genteknologi. 

– Forskning, politikk, lovregulering og samfunnsdebatt om genteknologi må være basert på god kunnskap og god forståelse av samfunnets holdninger. Funnene våre viser at det har betydning for folks holdninger hva man bruker genteknologi ti. Det er en viktig nyansering i en debatt som tradisjonelt har vært ganske svart-hvit, sier leder av undersøkelsen Sigrid Bratlie, tidligere seniorrådgiver i Bio­teknologirådet, nå spesialrådgiver i Norsk Landbrukssamvirke og prosjektmedlem i GENEinnovate.