Forbrukerne mer opptatt av dyrevelferd

Norske forbrukere ser ut til å være mer opptatt av dyrevelferd i 2016 enn i 2008. Skepsisen til kirurgisk kastrering under bedøvelse har økt noe, men det har også skepsisen til vaksinering mot rånelukt.

Artikkelen er skrevet av Marianne Sundt Sødring, Animalia. Foto: Audun Flåtten

En forbrukerundersøkelse om nordmenns holdninger til kastrering av gris ble gjennomført i 2008. Det man så den gang var at et klart flertall av norske forbrukere aksepterte både kirurgisk kastrering av gris, så fremt bedøvelse og smertelindring ble brukt, men også medisinsk kastrering av gris, såkalt vaksinering mot rånelukt. I forbindelse med prosjektet BoarPPM har vi undersøkt om forbrukernes holdninger har endret seg i løpet av de siste åtte årene

Mye er endret
Kirurgisk kastrering av hanngris gjøres hovedsakelig for å forhindre at svinekjøttet får rånelukt/-smak, noe som oppstår når råneluktsubstansene androstenon og skatol akkumuleres i fettet på hanngriser etter kjønnsmodning (råner). I Norge er vi mer følsomme for rånelukt enn forbrukere i mange andre europeiske land, derfor har det vært betraktet som uakseptabelt at svinekjøtt med rånelukt kommer ut på det norske markedet. Etter at det i 2010 kom et intensjonsvedtak om å avvikle kastrering i hele EU fra 2018, har det også blitt et betydelig større press på norsk svinenæring for en raskere innfasing av alternativer til kirurgisk kastrering. Etter forbrukerundersøkelsen ble gjennomført i 2008, har mye endret seg. Ikke bare har EU indikert at man ønsker å fase ut kastrering på relativt kort sikt, men nordmenn viser også økende fokus på miljø og dyrevelferd. Derfor ønsket Animalia å utføre en ny forbrukerundersøkelse for å se om holdningene rundt kastering av gris fra 2008 fortsatt gjelder i dag.

Gjennomføring av undersøkelsen
Forbrukerundersøkelsen i 2016 er en nøyaktig gjentakelse av undersøkelsen som ble gjort i 2008. I overkant av 1000 personer, vektet på kjønn, alder og geografi, ble intervjuet via internett. Deltakerne fikk underveis i undersøkelsen presentert informasjon om dagens vanligste praksis, hvor hanngrisene lokalbedøves og kastreres av veterinær når de er cirka 10 dager gamle, samt informasjon om en alternativ metode for kastrering av gris, såkalt vaksinering mot rånelukt.

Mer opptatt av dyrevelferd
Undersøkelsen viste at de norske forbrukerne har blitt mer opptatt av dyrevelferd ved kjøp av svinekjøtt i 2016 enn de var i 2008. Interessant nok var det ingen av de spurte som vektla dyrevelferd som et viktig vurderingskriterium som konkret nevnte kastering som en faktor for dyrevelferd. Men etter å ha fått informasjon rundt dagens praksis med lokalbedøvet kastrering og smertelindring, viste det seg at færre synes at denne metoden virket grei i 2016 enn i 2008.

Fig.1: Sammenligning av forbrukerholdninger til forskjellige metoder for kastrering av gris fra 2008, 2016 og 2016 etter tilleggsinformasjon (2016b). Test

Kirurgisk kastrering med bedøvelse mest akseptert
For å avdekke forbrukernes holdninger til kastrering av gris, ble deltakerne bedt om å vurdere fire alternativer: Kirurgisk kastrering med bedøvelse, kirurgisk kastrering uten bedøvelse, vaksinering mot rånelukt, og ingen kastrering. Forbrukerundersøkelsen viste at kirurgisk kastrering med bedøvelse totalt sett var mest akseptert av de fire metodene (figur 1), men at denne metoden nå, i større grad enn i 2008, ble akseptert under tvil. Vaksinering mot rånelukt ble ansett som litt mindre akseptabelt. Av de fire metodene ble kastrering uten bedøvelse ansett som det dårligste alternativet, hvilket gjenspeiler holdningene fra 2008. Når respondentene ble spurt om hva de tenkte mest på ved vurdering av de fire forskjellige metodene, svarte nesten halvparten at de anså hensynet til dyrevelferd som mest vesentlig.

Tilleggsinformasjon endret resultatet Før undersøkelsen ble avsluttet, ble deltakerne informert om at selv med betydelig internasjonal forskningsaktivitet de siste ti årene med fokus på å forbedrede metoder for vaksinering mot rånelukt, har det likevel så langt ikke lyktes å redusere rånelukt i kjøtt ved vaksinering ned til samme lave nivå som man oppnår ved kirurgisk kastrering. Deretter ble spørsmålet om holdninger til de fire metodene stilt på nytt, for å avdekke om tilleggsinformasjonen ville ha noen betydning på utfallet. Tilleggsopplysningene resulterte i økt skepsis til vaksinering mot rånelukt, noe som kan tyde på at en andel av respondentene, etter å ha fått tilleggsinformasjonen, anså vaksinen som uakseptabel fordi den muligens ikke ville ha den ønskede effekten på reduksjon av rånelukt i svinekjøtt.

Fakta om BoarPPM

Prosjektet «Råner til markedet – løsninger for Produksjon, Produktkvalitet og Markører for rånelukt» (BoarPPM) tar for seg utfordringer knyttet til svineproduksjon og kastrering av hanngriser.

Prosjektet har som hovedmål å legge grunnlaget for en økonomisk bærekraftig innfasing av alternativer til kirurgisk kastrering av hanngriser. For å nå dette målet ønsker prosjektet å:

Utvikle metode for å sortere ut dyr med rånelukt på slaktelinja
Kartlegge kvalitet, utbytte og forbrukeraksept av immunologisk kastrerte griser
Redusere forekomsten av rånelukt gjennom avl

BoarPPM er et 4-årig prosjekt som startet i 2016. Totalbudsjettet er på 17,3 millioner kroner, hvorav halvparten er i form av støtte fra Forskningsrådet.

Animalia er prosjekteier og -leder, mens hovedsamarbeidspartnere er Norsvin og Nortura. Ellers har vi med oss Opplysningskontoret for egg og kjøtt, NMBU, Skala Maskon og Liverpool John Moores University.