Forbannet løgn og statistikk

Landbruket har mye statistikk, men det er som regel alltid mer enn en person som står bak den, så alt er vel ikke arrangert løgn.  Verdiskapningen hos omlag 2000 norske svineprodusenter var ved årsskiftet mer enn fire milliarder kroner bare i form av produsert svinekjøtt. I sum sto disse produsentene for 40 prosent av kjøttproduksjonen i alle landets fylker. Hvis du deler næringas samlete distriktstilskudd på antall tonn produsert svinekjøtt, så finner du ut at de ikke utgjør mer enn 30-40 øre per kilo. Det går altså ikke store midler over statsbudsjettet til landbrukets største kjøttprodusent, svineprodusenten.

Tallene viser at spesialiseringen i svinenæringa fortsetter med god kraft. Fram til 2014 var antallet rene slaktegrisprodusenter på vei ned, men nå stiger det igjen. Og det mest interessante er kanskje at veksten skjer i begge ender av skalaen, altså ikke bare hos de store, men også hos de små. Det har vært en sterk vekst i antall produsenter som leverer mellom 1 og 100 slaktegriser i året. Samtidig vokser antall produsenter som leverer opp mot konsesjonsgrensa. 35 prosent av de rene slaktegrisprodusentene står for 65 prosent av volumet. Men nisjemarkedet, frilandsgrisene og de mindre besetningene vokser også sterkt. Kanskje markedet fungerer? Og hvor stor del av smågrisene som produseres som blir solgt og omsatt? Mens 37-38 prosent av smågrisene ble omsatt i 1997, så har andelen omsatt smågris i dag steget til over 65 prosent. Dette bekrefter altså den sterke produksjonsspesialiseringen vi har sett.  Statistikk kan brukes og misbrukes. Men statistikk er nødvendig for å dokumentere det som skjer, og dermed gi oss oversikt og verktøy for riktig styring og markedsutvikling.