Publisert: 01.01.2017 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

For øvrig mener jeg at «Karthago bør ødelegges»!

Nortura rystes i sine grunnvoller. Det konstateres alarmerende resultatutvikling for selve lokomotivet i norsk kjøttindustri. Dette er aldeles ikke bra for noen i kjøttnæringa ! Egentlig er ikke resultatet på nesten en kvart milliard i minus per 1. tertial i år veldig overraskende. Resultatet har vært i sikte over lang tid.


For øvrig mener jeg at «Karthago bør ødelegges»!

Nortura rystes i sine grunnvoller. Det konstateres alarmerende resultatutvikling for selve lokomotivet i norsk kjøttindustri. Dette er aldeles ikke bra for noen i kjøttnæringa ! Egentlig er ikke resultatet på nesten en kvart milliard i minus per 1. tertial i år veldig overraskende. Resultatet har vært i sikte over lang tid.

De siste årene har realisering av fast eiendom pyntet på svake driftsresultater, og gjentatte omstillingsprosesser har ikke gitt forventede kostnadsreduksjoner.

 

Finanskrisen, endrede kjøpsvaner, overgang til handelens egne merkevarer (EMV) og ikke minst at man har betalt ut for mye til eierne for råvaren, blir fremhevet som hovedårsaken til at man er i det uføre man er i nå. Ja, alt dette er nok med på å forklare resultatutviklingen. Men hovedforklaringen ligger til syvende og sist i det at man ikke har maktet å få kontroll med kostnadsutviklingen i gigantselskapet. Dette til tross for at man har tatt ut over 1500 årsverk de siste årene.

 

En kjent romers hærfører avsluttet alltid alle sine innlegg med «For øvrig mener jeg at Karthago må ødelegges». Mitt første «Karthago», er at stordriftsfordelene i Nortura alltid har blitt spist opp av for mange ledelsesnivåer, for mange, og for store staber. Man har på mange måter lagd det store Norturakonsernet slik som en selvstendig lokal Gildebedrift så ut i gamle dager, og fra konsernhold prøvd å styre i detalj ned på den enkelte av de alt for mange slakte- og skjærelinjene. Slik har det ikke blitt motivasjon og penger av. Fabrikkene må få klare styringssignaler, bli stilt krav til, og deretter få lokal frihet til å innfri til dels tøffe krav! Jeg har tillit til at den nye konsernsjefen moderniserer og utvikler selskapet i en slik retning.

 

At eierne har fått for mye betalt for råvarene er en sannhet med visse modifikasjoner. Ja visst har de fått for mye betalt, målt mot sin egen bedrifts kostnadsbase. Men i forhold til konkurrentene har nok ikke råvareprisen vært for høy. I hvert fall ikke fram til nå, hvor prispresset i markedet trykker hardere på og bereder grunnen for å vurdere avregningsprisens nivå på ny. Jeg håper da inderlig at man med avregningsprisen mener tilleggsytelsene. Man må IKKE tukle med veiledende notering på helt slakt. Da blir det blir fort slik at man setter et nytt prisnivå for hele slakteri-Norge.

 

Mitt andre «Karthago» er derfor at jeg mener at man ikke bør fortsette å betale ekstra for at produsentene skal produsere Noroc-gris. En fremadstormende slaktekvalitet på duroc, og krysningseffekten av hybridpurka må i seg selv være drivkraft nok til å velge å produsere Noroc slaktegris. Likeså at Nortura snarest lar over 40 % flere svineprodusenter enn i dag være med på å finansiere avlsarbeidet på duroc’en ved å la de uavhengige slakteriene få tilgang på durocsæd. Nortura har like fullt unik eiendomsrett til Edelgrisvaremerket!

 

Mitt tredje «Karthago» er at Nortura må satse på en differensiert salgsstrategi, basert på erkjennelsen av at man er en oppstrømsbedrift, akkurat som Statoil. Akkurat som at Statoil er gal etter å gjøre penger ut av ethvert derivat av råolja, må Nortura strebe med all kraft for å skape gull ut av hver minste del av dyret. Når et dyr slaktes, så dør hele dyret. Og da skal hele dyret, minus ribba til jul, selges så fort som bare juling til rett pris i riktige markeder. Gilde (og Prior) vil og skal være salgslokomotivet for Norturabonden.

 

Men Norturabonden må være klar over at Gilde kun står for godt under halvparten av kjøttvolumet som selges ut av Nortura. Gilde er trolig et av Norges beste merkevarehus i Norge. Gildemerket står sterkt. Men det blir feil av Nortura å legge alle salgsstrategier i hendene på Gildes dagligvaresalgskultur. Nortura må videreutvikle og gjenopprette internt konkurrerende salgskulturer som blir knalldyktige i markedssegmenter som til dels er langt unna dagligvare/merkevaresalgskulturen.

 

Jeg tenker på markeder som industrimarkedet, storhusholdningsmarkedet, og ikke minst satsning på salg av utvalgte kjøttvarer på eksportmarkedet. Uten å vinne fram med markedsandelspromiller i eksportmarkedet, vil vi med stagnerende kjøttforbruk og økende import stadig skvise flere husdyrprodusenter ut av næringa. Tine eksporterer for eksempel sju prosent av sin produksjon ! Videre må industrien ta del i produksjon av handelens egne merkevarer. Kapasiteten i industrien, som Nortura snarest må utvikle til å bli Norges mest effektive, må ta del i EMV-produksjonen.

 

Det handler om å skape merverdier for bonden ved maksimal kapasitetsutnyttelse på linjene. Dette vil utvilsomt også gavne Gildevarenes konkurransekraft! Så må Gilde og Prior bare fortette sin utrettelige kamp for de sterke merkevarenes plass i kjølediskene i dagligvareforretningene. Man har alle muligheter for å lykkes med det ! Gilde står sterkt i den norske forbrukers hode. Så til mitt siste «Karthago» for denne gang; Norturas utfordringer nå er egentlig alle norske kjøttprodusenters og hele kjøttindustriens utfordringer.

 

Et sterkt Nortura er viktig for stabil norsk kjøttproduksjon fremover. Et sterkt Nortura er viktig for at all norsk kjøttproduksjon skal klare å ta ut nødvendige priser i markedet! Derfor bør en samlet næring etter mitt syn bidra til at valgt og ansatt ledelse i Nortura nå lykkes med de omstillinger og forbedringer de nå tar fatt på. Og så er det heldigvis slik at om man nå mener man er på bunnen av bølgedalen og skal framover, da er det som kjent bare en vei videre, og den går oppover!