For mye svinekjøtt igjen

For mye svinekjøtt igjen

De siste reviderte prognosene viser et overskudd i 2006 på over 8000 tonn, dvs. ca. 7 %. Prognosen ble justert opp ca. 2000 tonn på grunn av en beklagelig feil i vår seminstatistikk. Slikt skal selvfølgelig ikke forekomme, og vi har hatt en grundig intern gjennomgang av saken, og satt i verk tiltak for å forhindre at slikt kan skje igjen.

Semintallene for januar viser en sterk økning på hele 8% fra januar i fjor. Dette maner til forsiktighet framover. Det er all grunn til å redusere produksjonen nå, ellers vil vi få en altfor stor overproduksjon i annet halvår 2006. I prognosen er det lagt inn en vektøkning på tre kilo i gjennomsnittlig slaktevekt, men ingen salgsøkning!

På Norsvins årsmøte i fjor ble det vedtatt en enstemmig uttalelse som ble oversendt til Norsvins styre; «Årsmøtet oppfordrer styret i Norsvin, sammen med Gilde Norsk Kjøtt og Kjøttbransjens Landforbund om å utrede hvilke alternativer vi har for å kontrollere markedet, og konsekvensene på kort og lang sikt.»

Norsvins styre ba Norsvins administrasjon lage en utredning som skulle fungere som et diskusjonsgrunnlag i lagsapparatet. Dette notatet har i vinter vært ute på høring i våre fylkes- og lokallag med meget god respons. Samtlige svar fra Norsvins lagsapparat understreker nødvendigheten av at svinekjøttmarkedet må kunne reguleres. Lagsapparatet var entydig på nødvendigheten av markedsreguleringsordningen, og hvilken betydning den har for gjennomføringen av norsk landbrukspolitikk og for å opprettholde landbruksproduksjon over hele landet. Mange var opptatt av at forvaltningen av regulatorrollen ikke skulle være konkurransevridende. Misbruk av rollen vil på sikt undergrave tilliten fra samfunnet, og det vil bli stilt spørsmål ved hele ordningen. Samtidig ble det påpekt at markedsregulator ikke må tape markedsandeler på å regulere markedet på slaktvekter.

Tilbakemeldingene på diskusjonsnotatet bærer preg av at Norsvins lagsapparat har tatt oppgaven svært seriøst og grundig. Alle ser nødvendigheten av å slå ring rundt selve markedsreguleringsmuligheten. For fortsatt å kunne ha denne muligheten, må ordningen ikke være eller oppfattes å gi konkurransefordeler eller ulemper for den som skal forvalte ordningen. Bedre prognoser for å planlegge produksjons- eller markedsreguleringstiltak kan skaffes ved ytterligere stimulans for å sende inn data til sentralt In- Gris-lager.

Det er også interessant at alle mente at svinenæringa fortsatt måtte akseptere svingninger i markedet, og svært mange mente at det burde gå ei viss tid før ekstraordinære tiltak ble satt i verk. Dette betyr at en fast regulering av produksjonen, med for eksempel kvoter ikke er spiselig blant svineprodusentene.

Tilbake til dagens situasjon. Nå er det viktig at tiltak nå blir satt i verk raskt for å hindre en for stor overproduksjon. Lettgrisslakting og reduserte slaktevekter er to aktuelle reguleringstiltak. Det er positivt nå at Norsk Kjøtt og KLF har en god dialog rundt markedsreguleringstiltak. Et godt alternativ til lettgrisslakting er eksport av slaktegris til Sverige. Her har KLF tatt et positivt initiativ som Norsk Kjøtt støtter. Det kan ikke brukes omsetningsrådsmidler til eksport av smågris, så her må næringen ta ansvar for dette selv. Det vil naturlig nok bli en del kostnader rundt en slik eksport. Smågrisprisen i Sverige ligger også litt under den norske, selv om differansen ikke er veldig stor.

Når det gjelder bruk av slaktevekter som reguleringstiltak, er det helt klart at dette er overlegent det mest effektive og raskeste middel å ta i bruk. Det er derfor å håpe at Omsetningsrådet godkjenner søknaden fra markedsregulator om å få bruke omsetningsrådsmidler til kompensasjon for lette slaktevekter. Denne kompensasjonen er tenkt gitt til de slakteriene (både Gilde og frittstående) som setter ned vektgrensene, og til de produsentene som slakter grisen ved lavere vekter.

Det er også klart at prismekanismen vil bli brukt. Omsetningsavgiften vil fortsatt være relativt høy, og utbetalingsprisen vil også ligge under målpris fram til markedet igjen er i balanse.

For at svineprodusentene skal få en økonomi å leve med framover er det derfor viktig at alle nå er med på å stanse veksten i produksjonen, og at markedsaktørene våre, inkludert Opplysningskontoret for kjøtt, satser sterkt på å øke salget!