For mindre kropp med mer spekk

Foto: Felleskjøpet Fôrutvikling

Anne Stine Ekker, Felleskjøpet Fôrutvikling

Det er ikke mye lett tilgjengelige data som beskriver hvordan kroppsvekta til purker i norske bruksbesetninger utvikler seg med økende kullnummer. Vi har samlet egne tall fra fire ulike besetninger de siste årene, og sammenliknet dem med anbefalingene i den nye TN70-manualen. Ved grising har dyra i to av besetningene vektutvikling i tråd med manualen, mens i en av besetningene er dyra tyngre enn anbefalt og i den siste er dyra lettere. De dyra som var i letteste laget ved grising er imidlertid innenfor anbefalt vektintervall ved avvenning, noe som skyldes godt fôropptak og lavt vekttap.

Det er ønskelig at dyra i tidlig drektighet og i midtperioden ikke øker kroppsvekta så mye, men i stedet favoriserer oppbygging av spekk (Theil et al., 2022a).

Spekktykkelsen hos norske purker

Den genetiske utviklingen har gitt oss purker med mindre fettreserver enn for en tid tilbake, men med gode produksjonstall og god appetitt. Dersom fôropptaket ikke holder tritt med melkeproduksjonen og kulltilveksten, vil imidlertid purkene mobilisere mer muskelmasse enn ønsket. Svært magre purker vil allerede på slutten av drektigheten kunne havne i negativ energibalanse (Solignac et al., 2010), og dette ønsker vi å unngå.

Vi har målt spekktykkelse i noen besetninger, og det er vårt inntrykk at de fleste dyra befinner seg i nedre del av intervallet som anbefales i Topigs Norsvin sin nye manual for TN70-purkene, og at spekktykkelsen avtar noe med økende kullnummer. Men hvor opptatt skal vi være av spekkmålet i de norske besetningene, hvis holdet er godt? For selv om en del forskning viser at det er sammenheng mellom spekktykkelse og jurutvikling hos 1. kullspurker (Farmer et al., 2017), så har flere avlsselskaper nedjustert sine anbefalinger for ønsket spekktykkelse, både Topigs Norsvin og dansk genetikk (Højgård & Bruun, 2021). Kanskje er det aller viktigst å sørge for at dyra er i positiv energibalanse (Theil et al., 2022b).

Vi har ennå ikke nok kunnskap om betydningen av fettreservene til unge purker på den framtidige reproduksjonen (Theil et al., 2022a). Ved å fôre med et mindre proteinrikt fôr, både i oppdrett og i seinere drektigheter, legger vi likevel bedre til rette for økt spekktykkelse og mindre tilvekst, og dette er hovedårsaken til at Felleskjøpet nå justerer ned aminosyre- og proteinnivået i drektighetsblandinga.

Næringsbehov i siste del av drektigheten

Det er særlig viktig å ha omtanke for næringsforsyningen i siste del av drektigheten, både for fostertilvekst og utvikling av jurvev. Vi kan i svært liten grad påvirke fødselsvektene ved fôring (Gonçalves et al., 2016), men vi skal likevel passe på å forsyne mordyra godt disse ukene. Siden avkommet alltid har førsteprioritet, vil utilstrekkelig næringsforsyning i siste del av drektigheten kunne gå på bekostning av jurutvikling (Theil et al., 2022b). Velutviklet jurvev er avgjørende for påfølgende melkeproduksjon (Farmer, 2023).

Vi anbefaler økt fôrrasjon de siste få ukene før grising, for nettopp å unngå negativ energibalanse, som i sin tur også kan påvirke framtidig reproduksjon (Theil et al., 2022b). Purkenes vektendringer gir ikke nøyaktig informasjon om fordelingen av fett og muskulatur til egen kropp, fostertilvekst og jurvev (Theil et al., 2022a), men til praktisk bruk i besetninger vil det likevel gi en pekepinn på hvorvidt det fôres for svakt eller sterkt.

Ekstra behov til de yngste purkene?

Førstekullspurker kan i de siste tre-fire ukene ha nytte av økt proteintilførsel for utvikling av jurvevet (Farmer et al., 2022). Dette kan oppnås ved å øke fôrrasjonen av drektighetsblandinga eller ta i bruk overgangsfôr/fødselsfôr. I besetninger med høg andel førstekullspurker, eller hvis man har appetittutfordringer, kan vi også vurdere ei mer næringstett drektighetsblanding.

Ny fôringsmanual fra Topigs Norsvin

Gjenoppbyggingen av vekt og spekk i drektigheten er viktig for at purkene skal være godt rustet for en 30 dager lang dieperiode. Vi ønsker at dyra skal ha god appetitt og fôropptakskapasitet i disse kritiske ukene. Nedenfor har vi sammenliknet kulltilvekst og næringstilførsel i en av de besetningene vi følger tett, med et eksempel fra den norske versjonen av TN70-manualen (Tabell 1). Purkene i denne besetningen har også en vektutvikling over kull i tråd med normen fra Topigs Norsvin.

Vi synes Topigs Norsvin treffer veldig god med sin anbefaling for behov for energi og lysin/ protein i forhold til kulltilveksten (Tabell 1).

1. kullspurkene i samme besetning har lavere kulltilvekst og lavere fôropptak, mens 3. kullspurkene har høgere kulltilvekst og enda bedre appetitt. I likhet med mange andre, passer vi også i denne besetningen på å ikke la de yngste purkene ligge med de største kullene – mens 1. kullspurkene avvenner 14 smågris, avvenner flerkullspurkene 15 smågris f.eks.

Når purkene blir for tunge?

I besetninger der purkene er tyngre enn normen, kreves høgere fôropptak for å dekke behovet både til vedlikehold av egen kropp og til melkeproduksjonen. Hvis disse purkene ikke har et stort nok fôropptak, vil vekttapet øke. Og dette koster det selvsagt å bygge opp igjen.

Våre tall viser at tyngre dyr taper relativt mer vekt i dieperioden enn dyr som ligger nær normen, og vi mener derfor at den nå litt svakere Format Drektig er et godt valg.

Fasefôring av purker

Overfôring av protein er uønsket, både i et miljøperspektiv og av økonomiske grunner. På samme måte som vi ønsker å spandere mye protein tidlig i slaktegrisens liv, og mindre mot slutten, ønsker vi å spare protein i drektighetsperioden og tilføre rikelig i laktasjonen.