Fokus over fra billig mat til nok mat!

Denne overskriften kunne henspeilet oss til situasjonen før jul, hvor kjedene tidlig startet et svært beklagelig dumpingsalg av juleribba vår. De ”beste” tilbud å registrere var under 15 kroner per kilo for det som for mange av oss er den viktigste ingrediensen til det viktigste måltidet i året, nemlig selveste julemiddagen. Dette førte igjen til at man allerede tidlig i desember konstaterte at man ikke klarte å dekke markedet med norsk ribbe. Import ble foretatt, og alle fikk vel ribba si denne gangen også. Jeg klarer aldri å slutte å undre meg over at det på død og liv skal være så avgjørende å handle inn årets viktigste måltid nærmest til under hundrelappen, mens man villig vekk går berserk med kredittkortet og handler inn julepresanger til mennesker som har alt de trenger, til tusener av kroner!

Men akk, nei! Overskriften henspeiler ikke på ribbekrigen. Men er derimot sakset fra den årlige såkalte Temakonferansen, arrangert av Norsk Landbrukssamvirke nå andre uka på nyåret. Temaet denne gang var blant annet ”Norsk landbruk og fremtidas matproduksjon”.

Dr. Phil. Jakob Lundberg, ansvarlig for FAOs nordenkontor, ga forsamlingen en rekke tankevekkere, tross at vi vel har visst tegninga lenge. Det året Norsvin ble stiftet, nemlig i 1958, brukte hver husholdning vel 40 prosent av sin disponible inntekt til mat, mens man i 2010 brukte vel 10 prosent av sin inntekt til mat. Dette visste i hvertfall vi bønder fra før. Men at jordbruksavtalens andel av statsbudsjettet på små tolv år har blitt nesten halvert, fra 2,75 % til 1,4 %, var nytt for mange av oss. Men ikke overraskende, ved nærmere ettertanke. Angst for bruk av budsjettmidler, og aktiv bruk av prisuttak i markedet har vært profilen i mangt et jordbruksoppgjør de siste årene. Jeg nevner disse utviklingstrekkene i norsk matproduksjon fordi de er svært interessante i forhold til den globale matvaresituasjonen.

Den globale matvaresituasjon er desto mer kritisk. Av verdens ca 6,7 milliarder mennesker, lever en milliard mennesker under sultegrensen. Hver år dør et antall mennesker tilsvarende Sveriges befolkning av sult. Alt dette mens vi nordmenn overøses av reklame og markedsføring for både slankemidler og helsestudioer på nyåret. Dette for lettere å kvitte oss med den billige juleribba, som la seg direkte rundt midjen på noen og enhver av oss i desember.

Den såkalte matvarekrisa i 2008, med rekordhøye priser på mais og hvete og ris, ble raskt etterfulgt av klimakrise og finanskrise. Prisene på korn sank noe tilbake tilnærmet normalt leie, og mange tenkte at prisnivået på slutten av 2008 var et temporært fenomen. Men nå på tampen av 2010 er prisene på korn langt over rekordnivået i 2008 igjen. Ting tyder rett og slett på at matvareprisene vil legge seg på et stabilt høyere nivå på verdensbasis i årene framover, sa Dr. Lundberg. Man antar at verdens befolkning vil øke til 9 milliarder i årene fremover mot 2050. I 2050 anslår man at hele 70 prosent av verdens befolkning vil bo i storbyer. Det prognoseres økende velstand i verden, tross alle elendighetsbilder som serveres oss daglig fra verden rundt. Dette fører til at matvarebehovet framover mot 2050 vil øke med hele 70 prosent i forhold til i dag. Dette fordi så mange vil gå over fra å spise vesentlig ris til også å spise mer kjøtt.

I dette bildet investeres det på verdensbasis alt for lite i jordbruk og matvareproduksjon. Dette er velkjente toner også i Norge. Sjefsøkonom Øystein Dørum i Dnb NOR Markeds, ”beroliget” forsamlingen med at markedskreftene ville løse alle problemer, dog noe på lang sikt. Økte matvarepriser vil føre til økte investeringer og økt produksjon. I dette er det desto mer et tankekors at det i verden i dag produseres nok mat til å mette verdens befolkning. Det dreier seg om noe så enkelt og noe så vanskelig som fordelingen. Det er den som er problemet! Attpåtil kastes et sted mellom 20 og 40 prosent av all produsert mat ett eller annet sted på vei fra jord til bord. Dette er ille!

Professor ved Norsk senter for Bygdeforskning, Reidar Almås får siste ordet i denne omgang. Blant mye klokt sa han som alle de andre innlederne på konferansen, at matvareprisene på verdensbasis vil legge seg på et langt høyere nivå i årene framover. Dette vil naturlig nok gradvis redusere norsk matvareproduksjons prisproblem i forhold til utenlandske varer.

Hvis denne analysen blir en realitet, kombinert med økt forståelse for NOK mat i stedet for BILLIG mat, bør norsk landbruk ha handlingsrom som vi må bruke på en god måte i årene framover! Det er spennende å se om den nye mat- og landbruksmeldinga våger å ta innover seg disse nye realitetene, eller om man henger igjen i den landbruks- og matpolitiske blautmyra fra de siste tre tiåra…….

Rolf Ole Tomter