Flid gir framgang i avlen

Flid gir framgang i avlen

Mye arbeid, nøyaktighet og flid. Det er hva som kreves for å drive Per Larssons avlsverksted på Magleberg. Men hvordan jobber egentlig en moderne svineavler i svensk griseproduksjon?

Per har i dag et driftsopplegg for 128 purker, pluss ekstra binger og plass for å ha nødvendig handlefrihet og fleksibilitet om noe skulle skje. – Jeg vil ha mange dyr å jobbe med for å kunne levere så bra griser som mulig, sier Per Larsson. Han framstår som genuint avlsinteressert. Engasjementet er ikke til å ta feil av.

HVA GJØR PER?

Han er bevisst på å bidra til styrket svensk og nordisk svineavl gjennom å drive et godt avlsarbeid.

– Min jobb er å produsere genetiske framskritt til nytte for bruksbesetningene. De er våre kunder. Vi arbeider for dem. Hvis vi ikke skal miste konkurransekraft er det viktig at vi holder høy framskrittstakt, sier Per Larsson.

BRUKER MYE TID I GRISEHUSET

Han arbeider etter et tre ukers system med grising hver tredje uke, og diegivningsperioden er 6–7 uker. Hvorfor denne forholdsvis lange dietida?

– Det skyldes at de renrasete dyra trenger lenger tid for å greie seg bra og beholde helsa. En annen grunn er at vi skal greie rekrutteringen uten å avvenne for små griser, sier han.

Per bruker mye tid i grisehuset. Det er blant annet nødvendig for å kunne velge ut riktige dyr. Da må de iakttas, kontrolleres, merkes og sorteres. Men de daglige arbeidsrutinene krever også tid. Mye tilstedeværelse i grisehuset gir tid til å studere dyra og tenke. For å kunne gjøre en best mulig jobb med seleksjon av dyr kreves det et visst antall å velge ut i fra. En må ha råd til å kunne avse tilstrekkelig mange dyr fra avlsunderlaget. De dyra som ikke holder mål skal rett og slett vekk, og Per er hard i sin dom her.

LANGSIKTIGHET

Tøff utvelgelse betyr likevel ikke at alle dyra på Magelberg ser ut til å være av ypperste klasse. Et bra avlsdyr trenger ikke se perfekt ut, være stort og vakkert og ha gode tall for alle parametre.

– Jeg stiller ikke høyere eksteriørkrav til disse dyra enn de som går til salg, sier Per. Det er viktig at dyret har de spesifikke egenskaper en er på jakt etter, egenskaper som fører rasen nærmere avlsmålet. Langsiktighet er et ord som Per ofte bruker.

DET GENETISKE POTENSIALET

I Pers situasjon gjelder altså å kunne se forbi hvordan grisen ser ut akkurat i dag. Det er det genetiske potensialet som teller. Genetiske feil som direkte strider mot det en har blitt enige om i avlsprogrammet må derfor renskes bort. Samtidig skal en ikke overdrive utvalget av enkeltdyr eller enkelte egenskaper.

– Det er ikke sikkert at dyret med det beste eksteriøret og det perfekte utseendet er det beste å avle videre på, sier Per.

INVESTERER FORSIKTIG

Langsiktig tenkning krever også at en har stabil økonomi i eget foretak. Den som jobber under økonomisk press kan etter Pers mening få problemer med å holde det langsiktige fokuset som avlsarbeidet krever.

For hans egen del betyr dette at han investerer forsiktig. Han vil ikke tynges av for stor gjeldsbyrde som skaper press i hverdagen og uroer nattesøvnen.

UTVIDE?

Som svineprodusenter flest, føler også Per et press på seg til å øke og utvide produksjonen sin. Med sine 128 purker er han ikke direkte liten. Men han er absolutt heller ikke stor, og han avviser ikke at det kan bli aktuelt å utvide.

– Men hvis jeg skal gjøre det så må jeg føle at jeg kan gjøre en bedre jobb. Hvorfor skulle jeg ellers bli større? spør Per, selv om han har forståelse for at volum har sin betydning. Men når en jobber med detaljer og pirk i hverdagen, så ser han ikke seg selv som den personen som jobber med stordrift.

– Andre får jobbe med oppformering i stor skala, sier Per. Og her har han et bra samarbeid med Thomas Persson som kjøper dyr fra Magleberg for produksjon av mange hybrider på sin gård Davidstorp, som også ligger i Lövestad i nærheten av skånske Sjöbo.

Per Larsson selger mange seminråner, noe som gir gode inntekter.

– Visst gir seminråner og elitedyr inntekter. Men det koster også å ligge høyt. Jeg legger ned mye tid og bedekker mange dyr. Jeg tar vare på mange råner og søsken, noe som krever at jeg holder ekstra plass ledig. Samtidig er ikke salg av seminråner noe du kan ta for gitt, sier Per.

– Avlsverdien avgjør hvem som kan selge. Det gjelder å ha riktig dyr til riktig tid, sier Maria Kihlberg.

Fakta Magleberg

Per og Pia Larsson driver et selskap med planteproduksjon, griseavl og veterinær smådyrpraksis.

OMSETNING

Total omsetning er cirka 8,5 millioner (SEK), fordelt på 5 millioner i svineproduksjonen, 1 million i planteproduksjonen og 2,5 millioner på den veterinære praksisen, som er plassert i Sjöbo som er nærmeste tettsted.

PLANTEPRODUKSJON

1650 dekar med korn, sukkerbeter, poteter og raps.

SVINEPRODUKSJON

Yorkshireavl med 128 purker. 298 kull, hvorav 281 er renraset. Kjønnsvis oppfôring, størrelsessortert ved innsetting. Konvensjonelle slaktegrisbinger med spalter. 8–10 dyr per binge, og totalt 150 griser per omgang og avdeling. Tørrutfôring ad lib. Egen fôrproduksjon hvor cirka 600 tonn eget korn brukes. Kjøper 200–250 tonn korn, premixer og soya.

PERSONAL

2,5 på heltid i grisehuset, bestående av Per Larsson sjøl, en røkter på heltid, og en som deler arbeidstida mellom grisehuset og planteproduksjonen ute. De har også en reparatør, samt Pers far på deltid. Pia Larsson, som er veterinær, driver smådyrspraksis i Sjöbo. Hun er også besetningsveterinær på Magleberg. Pia tar ansvar for bokføringen på Magleberg.

F a k t a:  Svensk yorkshireavl

Yorkshire er en robust morrase med utmerkete slaktegrisegenskaper. Tidligere forekommende diegivningsstopp er uvanlig i dag.

AVLSMÅL

Fruktbarhets- og moregenskaper: – Ingrisingsalder – Kullstørrelse, levendefødte – AB-intervall, det vil si tid mellom avvenning og ny bedekning, altså et mål på hvor raskt purka tar seg inn igjen etter siste grising.

Produksjonsegenskaper: – Tilveksthastighet – Fôrforbruk – Sidespekk (indirekte mål på kjøtt-prosent)

Holdbarhetsegenskaper: – Eksteriørbedømming av dyr ved cirka 100 kilo, registrert på teststasjon (Månseryd) som i avlsbesetningene.

ANTALL KULL

Gjennom avtalen med Norsvin om avlssamarbeid har QG til hensikt å øke yorkshireavlen fra dagens cirka 1600 renrasete kull til cirka 3000 kull i 2007–2008. Da skal også 25 000 yorkshire ekoloddes og 1200 testes på QGs teststasjon Månseryd. Antallet hybridkull med yorkshire som mor skal suksessivt økes til 12000, noe som kan sammenliknes med dagens cirka 5000.

REVIDERING

QG arbeider med avlsverdivurderingene, først og fremst med å utvide fruktbarhets- og holdbarhetsegenskapene. Avl for økt kullstørrelse kompletteres med egenskaper for å være god mor.