Flere vil ha drektige purker

Flere vil ha drektige purker

Før ville mange ha bedekningsklare purker, men nå vil stadig flere ha drektige purker.

Beate M. og Lars Didriksen driver formeringsbesetning i Stokke, Vestfold. De tok over drifta i 2005, bygde ut i 2008/2009, og doblet da produksjonen. Didriksen har sju ukers puljesystem og 36 purker i pulja. De har ca. 20 faste livdyrkunder og en del sporadiske. Hva kunden ønsker har forandret seg de siste årene.

– Før ville mange ha bedekningsklare purker, nå vil de ha drektige purker som passer inn i pulja. Og fortsatt vil en del ha småpurker, opplyser Didriksen.   

Didriksen kjøper selv inn bedekningsklare landsvinpurker fra Himberg/ Haugen, som for tiden har Norges beste foredlingsbesetning. Foredlingsbesetningene styrer etter høyest mulig avlsverdi, og selekterer landsvinpurker etter dette. Andel førstekullspurker hos Didriksen er nær 50 prosent. Dette sikrer kundene stor avlsmessig framgang. 

Seleksjon av livdyr til bruksbesetninger starter ved tre ukers veiing. Spener kontrolleres,  det sjekkes for brokk, defekter m.m (også hos kastrater). Vektene brukes til å måle purkas mors- og melkeevne, og forteller om purka faller mye i avlsverdi. Av ca. 200 småpurkeemner per pulje utsorteres 10-15 prosent ved tre ukersveiing. Hele veien fram til etter bedekning utsorteres nye purker, slik at bare ca. to av tre purkeemner blir salgbare.

Hva tilbyr så Didriksen kunden?

– Rett dyr til rett tid i rett syklus er målet mitt, men det stiller  krav både til oss og kunde for å få til det. Mange er flinke til å gi meg puljeplaner, mens andre sier i fra ved bedekking, og noen sier fra etter at de skulle ha vært bedekt, sier svinebonden fra Stokke. De velger selv å kjøre ut mesteparten av purkene. Dette er en god måte å skape kontakt med kundene på.

– Hvilken type rekruttering som passer for den enkelte er avhengig av hvor mye tid, plass og ikke minst interesse den enkelte har. Innkjøpsrekruttering sparer plass, tid og arbeid for kundene, og det er rimelig i forhold til å ha tomme binger og investeringsbeløp ved å måtte bygge rekrutteringsavdelinger, synes Didriksen.