Flere vesentlige svakheter i bærekraftsartikkel

Svin nr. 2 – 2023. Foto: Shutterstock

Eli Gjerlaug Enger er forsker i Norsvin, og jobber med avl for kjøtt­kvalitet, klimagassberegninger og human ernæring.

Helsedirektoratet er oppdragsgiver og skal på grunnlag av den informasjonen som samles inn, gi oss nye norske kostholdsråd. All grunnlags­informasjon bestående av et stort antall artikler skal være ferdig i juni 2023. Tidligere har kostholdsrådene kun hatt som hensikt å gi råd som skal gi oss et sunt kosthold,  nytt i denne prosessen er at bærekraft også skal vektlegges. Dette burde i utgangspunktet være positivt. Det norske landbruket har mange kvaliteter relatert til god bærekraft og er kjent for god agronomi, godt ­husdyrhold, høyt kompetente gårdbrukere, god regulering og organisering. I tillegg er det tilknyttet sterke fagmiljøer og forskningsinstitusjoner. Det norske landbruket har gode tradi­sjoner for å produsere mat i et sirkulært kretsløp, der gårdsbruk er forbedret generasjon for generasjon. Selve definisjonen på bærekraft er at mat (eller andre varer og tjenester) skal kunne produseres i et evighetsperspektiv. 

Ingen slike styrker ved det norske (eller nordiske) landbruket er tatt inn i bærekraftsartikkel nr. 2 fra NNR2022. Det er utelukkende brukt globale tall for alle produksjoner. Artikkelen er også ensidig negativ til alt husdyrhold, mens spesielt erter og bønner blir trukket frem som gode erstatninger for proteinrike matvarer. Det er ikke ett sted i artikkelen stilt spørsmål ved om erter, bønner og andre belgvekster kan dyrkes på de arealene der det i dag dyrkes husdyrfôr som gras og fôrkorn. 

Det at husdyr er gode ressursutnyttere for råvarer som det ikke er mulig eller ønskelig å spise for mennesker, er ikke omtalt i den aktuelle bærekraftsartikkelen. Folk vil nok ikke velge å spise norsk bygg dersom det er mulighet for å spise importert frukt og grønt. I NNR2022 er det beskrevet at mindre behov for fôrkorn ved en mindre husdyrproduksjon kan løses ved økologisk produksjon av korn, og dertil lavere avlinger. Overflødige arealer vil ifølge artikkelforfatterne ha høyere verdi i et bærekraftperspektiv dersom de gror igjen og går tilbake til villmark. 

At kornåkere er en del av et kulturlandskap, er ikke relevant og har null verdi i denne bærekraftsartikkelen. Fôrkorn er kanskje den aller viktigste kilden til matberedskap vi har i Norge, ved at dette kan bli menneskemat i krisetider. Dette er det ikke tatt hensyn til i artikkelen. Arbeidsplasser, kulturlandskap, matsikkerhet og økonomiske forhold er eksempler på bærekraftstema som ikke er berørt av forfatterne. 

I flere nordiske land er selvforsyningsgraden høy for animalske produkter og lav for plante­baserte produkter, og dette er en naturlig tilpasning til et kjølig klima. Det blir hevdet at det er bedre å spise mat som har lavt fotavtrykk i et bærekraft­perspektiv enn å utnytte nasjonale ressurser. Det er en svært snever definisjon av bærekraft, bare med klimagasser vektlagt. Norsvin har stilt spørsmål til artikkelforfatterne om ny kunnskap relatert til utslipp ved transport av ferske og vannrike matvarer er tatt med. Artikkelen er også skrevet helt uten å ta i betraktning utfordringer i matberedskap knyttet til krig eller pandemier, selv om vi står midt oppe i disse utfordringene. Matsikkerhet nevnes ikke med ett ord. Ei heller at det internasjonale matmarkedet er mer turbulent.

For få forhold rundt bærekraft er vurdert. Forhold som er tatt med er beslag av landareal, klimagassutslipp, vannforbruk og forurensing av fosfor og nitrogen. Disse forholdene er forsøkt håndtert i en metode for planetens tålegrense, kalt «planetary boundaries». Metoden er viet stor oppmerksomhet, men den er ikke forklart og har heller ingen god vitenskapelig forankring. 

Høyverdige proteiner fra cellekulturer blir derimot trukket frem som fremtidens matproduksjon, ved at bakterier kan produsere proteiner vi i dag får fra egg, kjøtt og melk. Norsvin har i sitt høringssvar påpekt at dette er omhandlet svært overfladisk. Dette er foreløpig på forsknings­stadiet og det er ingen selvfølge at dette kan skaleres opp og gi bærekraftig og sunn mat.

Vi har også påpekt at et kosthold uten husdyrprodukter mangler essensielle næringsstoffer, og at vi ikke kjenner konsekvensene av å måtte spise erstatninger for disse i stor utstrekning. I dag er ernæringstilskudd ikke nødvendig, gitt at de kostholdsrådene vi har per nå følges. I fremtiden kan det bli annerledes.

Det Norsvin likevel har hatt mest søkelys på, er å få belyst at rapporten har et svært snevert utplukk av litteratur. Særlig når det gjelder «gjennomsnittlig miljøpåvirkning per kg matvare». Her er det gjennomgående kun brukt én kilde (Poore, J., & Nemecek, T., 2018). Denne litteraturen er basert på et globalt gjennomsnitt, men som likevel opererer med doble verdier av det FAO (FNs organisasjon for ernæring og landbruk) bruker for globalt gjennomsnitt. 

Norsk og nordisk landbruk har for mange av disse parameterne bare halve nivået av FAO, og feilen som oppstår ved å bruke den litteraturen blir derfor svært stor. For eksempel kan vi i Norsvin, som kjenner norsk svineprodukjon relativt godt, vise til at norsk gris er beregnet til å ha 3,3 kg CO2-ekvivalenter per kg kjøttprodukt, mens FAO og NNR2022 bruker henholdsvis 5,7 og 12,3 kg CO2-ekvivalenter per kg kjøttprodukt som et globalt gjennomsnitt. Det er fire ganger for høyt for norsk landbruk. 

Dersom bærekraftsartikkelen hadde hatt norske klimatall for gris ville det ha kommet fram at dette er en matvare med lavt klimaavtrykk. Landareal som svinproduksjonen legger beslag på er også feil. Vannforbruk er både feil og ikke relevant. Vann er ikke en knapphetsfaktor i Norge. Vi har en svineprodukjon i Norge basert på verdens mest fôreffektive gris. Den spiser et klimavennlig fôr, og gjødsla blir godt utnyttet. Derfor har norsk gris et lavt klimagassutslipp.

I Norge finnes det antagelig ikke én bonde som ikke ønsker husdyrgjødsel på sine åkere. Samtlige gårdbrukere vet at husdyrgjødsel gir matjorda bedre egenskaper for matproduksjon, nettopp fordi denne jorda har høyere humusinnhold. Under nordiske forhold er dette en av de beste måtene å binde karbon i jord på, og det er åpenbart et godt klimatiltak. Mange steder i verden er husdyrgjødsla kun en kilde til forurensning, men i Norge er vi sikret en god håndtering av husdyrgjødsel som en følge av støtteordninger, regelverk og relativt små landbruksenheter. Ikke et sted er husdyrgjødsel omtalt som kilde til karbonlagring, plantenæring eller økt matjord­kvalitet i NNR2022. 

Bærekraftsartikkelen bygger på faktisk konsum i de norske og baltiske landene, og rådene om et justert kosthold gis basert på hva folk spiser i dag, opp mot hva som er ønsket. Men bærekraftstallgrunnlaget for matvarene er globale, og ikke relevante for de landene de er ment å gjelde for. Det kommer flere bærekraftsartikler fra NNR2022, men Norsvin mener at forfatterne har begynt i feil ende. Det ville være bedre å begynne med kunnskap om norsk og nordisk landbruk, for deretter å gi råd om et bærekraftig kosthold basert på dette. En global diett fungerer ikke for alle land.

Vi regner med at det kommer et massivt motsvar fra ulike aktører som jobber med mat­produksjon og matsikkerhet, og vi håper at Helsedirektoratet tar seg tid til å høre på dette. Det trengs dialog, og prosessen trenger mer kompetanse (både inne jordbruk, havbruk og husdyrproduksjon), bredere utplukk av litteratur, bedre vitenskapelig metode, bedre forankring i nasjonale forhold og bredere vurdering av bærekraft. Uten dette tror vi at de nye kostholdsrådene vil få lav støtte i befolkningen.