Flere satser stort på biogass i Trøndelag

Svin nr. 4 – 2023

I Trøndelag er det nå flere som satser stort på biogass. Norske Skog Skogn planlegger et anlegg der de skal ta i mot opp til 700.000 tonn husdyrgjødsel fra storfe, gris og fjørfe. 

– Vi kartlegger nå interessen blant gårdbrukere. Det kan bli satsing selv med mindre mengde husdyrgjødsel, men vi trenger et volum. Vi tenker oss et anlegg der vi bruker kun husdyrgjødsel som råvare. Da får vi også en biogjødsel som er godt egent for landbruket, forteller direktør Håvard Busklein i Norske Skog Skogn.

Direktøren forteller at selskapets styrke er at de er gode på prosessindustri og logistikk. 

– Det vil dessuten være synergier mot vår øvrige virksomhet, sier Busklein. 

Selskapet ønsker å ta en investeringsbeslutning i løpet av relativ kort tid, men må ha med seg gårdbrukere samt andre samarbeidspartnere og støttespillere. På Skogn har samtidig naboen – Biokraft Skogn AS – i dag Norges største biogassanlegg med en energiproduksjon på ca. 150 GWH. De bruker i dag ingen husdyrgjødsel i sin gassproduksjon, men planen er å ta inn 15.000 tonn fjørfe eller tørrgjødsel i produksjonen fra våren.

– På sikt er planen en utbygging der 80.000 tonn våtgjødsel kan inngå i produksjon, men dette avhenger av hva som skjer hos Norske Skog Skogn, opplyser forretningsdirektør Terje Hyldmo i Biokraft Skogn. 

I utgangspunktet er det ingen direkte sammenheng mellom satsingen på biogass i Biokraft Skogn og i Norske Skog Skogn. Biokraft Skogn er forøvrig svensk-eid og morselskapet satser nå på et stort biogassanlegg i Sverige, der det skal brukes våtgjødsel fra husdyr. I Trøndelag vil det trolig bli konkurranse om gjødsel og spredeareal for biorest. Et par mil lenger nord, i Verdal, har Ecopro AS biogassproduksjon. De bruker i dag ikke husdyrgjødsel i råvaremiksen, men har planene klare for å utvide, og ønsker seg da 20.000 tonn husdyrgjødsel. Ecopros biogass­produksjon er i dag basert på matavfall, kloakkslam og noe fiskeavfall.

– Biogassproduksjonen er på 32 GWh, men skal økes til ca. 50 GWh. Da tenker vi oss bruk av husdyrgjødsel, forteller daglig leder Tore Fløan i Ecopro til SVIN. 

Over 140 kom for å høre om biogassplanene i Levanger- og Verdalsområdet på et møte i mars. Direktør Håvard Busklein (midten) i Norske Skog Skogn la fram planene til selskapet. Terje Hyldmo (t.v) og Knut Snorre Sandnes gjorde det samme for Biokraft Skogn og Ecopro. Foto: Svein Helge Falstad, Trønderavisa.

Biogass med veksthus
En time nord for Skogn, i Malm innerst i Trondheimsfjorden, skjer samtidig en nokså unik satsing på biogass og grønn CO2. Her står fiskeoppdrettsselskapene SalMar ASA og Columbi Farms AS, samt Nippon Gases Norge AS (4 størst i Europa på gass) bak en satsing der det også skal bygges et stort drivhus for grønnsakproduksjon. Drivhuset er basert på spillvarmen fra biogassanlegget. Råvarene i biogassproduksjon er tenkt dødfisk­ensilasje, avfall fra fiskeoppdrett/smoltproduksjon og ca. 70.000 tonn husdyrgjødsel. Også her ser en for seg en relativt snarlig investeringsbeslutning, men prosjektene er avhengige av støtte fra ENOVA. Som om ikke dette var nok, planlegger også Trøndelag Biogass AS, med finske Gasum Group som hovedeier, å satse stort på biogass. Dette vil skje på Orkanger sør for Trondheim.  Planen er å bruke opp til 500.000 tonn husdyrgjødsel. Selv om ikke alle nevnte planer i ­Trøndelag skulle realiseres, tyder mye på at regionen blir klart størst på biogass i Norge.

Kamp om spredeareal og gjødsel?
Alle initiativene i Trøndelag får noen til å spørre seg om dette er realistisk. Blir det nok gjødsel til alle biogassanleggene, og ikke minst, vil det være nok spredeareal for bioresten? I Skogn var det nylig et stormøte om biogass der dette ble berørt. Kampen om gjødsel og spredeareal vil først og fremst kunne  bli hard i området rundt Levanger. Trolig vil gårdbrukere her prioritere biogjødsel fra Norske Skog Skogn. Årsaken er at det føles tryggere med en biorest som kun baseres på husdyrgjødsel. Men økonomi blir også en faktor. Satsingene som skjer kan være med på å løfte økonomien i husdyrproduksjon i store deler av Trøndelag. 

Biokraft Skogn produserer i dag biorest fordelt på en tørr del og en oppkonsentrert våt del med mye nitrogen. Den tørre delen kan fraktes langt relativt rimelig. Den våte delen tilsettes i dag i gjødselkummer for å «sprite opp» husdyrgjødsla. Det kan den trolig fortsatt gjøre også etter en eventuell satsing på biogass hos Norske Skog Skogn. For en husdyrbonde blir uansett alle satsingene på biogass positivt. Dette vil gi en mer miljøvennlig produksjon, lavere klimautslipp, mindre bruk av mineralgjødsel og ekstra kroner i lommeboka. Husdyrgjødsla i Trøndelag kan bli en viktig faktor i det grønne skiftet. 

– Det er veldig spennende med all satsingen på biogass i vårt område. For oss er det som skjer på Skogn ekstra spennende, sier Jan Vegar Dalen. Dalen er nesten nabo til Norske Skog Skogn og  en stor svineprodusent, med over 7000 tonn gjødsel.