Flere satser på biogass i Rogaland

Norge har hatt som mål at 30 prosent av all husdyrgjødsel skal inn i biogassproduksjon innen 2020, men det er kun i Vestfold/Telemark en klarer dette målet. I Rogaland burde det vært en slik satsing, og nå finnes flere konkrete planer om en satsing. Jordbruksavtalen 2020 fikk på plass at støtten til biogass skal være varig. Den økte samtidig fra 70 til 100 kr per tonn.

I nr. 5 i år skrev Svin om Jæren Biopark, et selskap Lyse, Ivar og Felleskjøpet Rogaland/Agder står bak. Avfallsselskapet Ivar har allerede et biogass­anlegg, men uten husdyrgjødsel. Nytt anlegg er tenkt bygd samme sted. På Jæren planlegger nå også Tine, Nortura og Greve Biogass sammen med Air Liquide Skagerak et anlegg som skal ta imot over 500 000 tonn husdyrgjødsel eller nesten sju ganger det Greve Biogass i Vestfold gjør i dag. Biogassproduksjon kan bli over
100 GWh. Prosjektet avhenger av støtte fra Enova. 

– Søknaden er til behandling hos Enova nå, opplyser Ivar Sørby, assisterende daglig leder i Greve Biogass. En utfordring kan være at satsingen i Rogaland ikke er spesielt energieffektiv i forhold til en del andre prosjekter, men satsningen vil ha flere andre fordeler. Enova vil også snart ha på plass nye retningslinjer for hvilke prosjekter de prioriterer å støtte. 

– Dette er et forprosjekt. Det er ikke bare støtten fra Enova som må på plass før det blir bygging. Men Nortura søker grønne løsninger og ser på dette som et prosjekt der en samtidig kan hjelpe Rogalandslandbruket til å løse noe av sin gjødselutfordring, kommenterer Ane-Guro Danielsen, prosjekt­leder strategisk forretningsutvikling i Nortura.

Entreprenør og svinebonde Bjørn Erik Gran er en av de som sprer biogjødsdel i Vestfold ved bruk av 100 m³ mobil gjødselcointainer og slepeslanger. I framtiden kan han trolig spre biorest med enda lavere innhold av fosfor, og dermed enklere tilfredsstille krav som måtte komme i ny gjødselforskrift.

Markedet for biogass
Samtidig vokser Greve Biogass i Vestfold og tar nå imot nærmere 80 000 tonn husdyrgjødsel. Utfordringen hverken i Rogaland eller Vestfold er mangel på husdyrgjødsel som råvare. Det kan derimot være markedet for biogass i andre enden. Her står selskapet Air Liquide Skagerak sentralt, og bak det står et internasjonalt fransk selskap.
Air Liquide Skagerak skal stå for salg/distribusjon av biogass. Samtidig kan Tine og Nortura bidra ved å legge om sin transport til biogass.

– En stor del av våre biler i Rogaland vil kunne gå på biogass. Samtidig bruker vi mye gass fra Nordsjøen til produksjonen i vårt meieri på Jæren. Det kan vi erstatte med biogass, opplyser Bjørn Malm, bærekraftansvarlig i Tine.  Han tror samtidig biogassen kan ha et stort marked i for eksempel bussparken i Rogaland og Norge og også i skipsfart.

Gjødselforskriften og fosfor en utfordring
Når den nye gjødselforskriften kommer kan den bli en utfordring for landbruk og enkeltbruk i hele landet. For Rogaland blir det i tillegg en utfordring for hele regionen. Her blir spredeareal fort mangelvare når mindre fosfor kan spres per daa.

– Vi jobber både i Greve Biogass i Tønsberg og i anlegget som planlegges i Rogaland med avvanningsteknologi, eller løsninger for å kunne ­redusere mengde fosfor i biogjødsla bonden får tilbake, opplyser Sørby. I dag inneholder biogjødsel i Vestfold 0,5 – 0,6 kg P-Al fosfor per tonn. Samtidig gjør ny jordbruksavtale det økonomisk mulig å ta imot avvannet husdyrgjødsel til for eksempel Greve Biogass fra andre anlegg. Det betyr at det blir lønnsomt å transportere gjødsel noe lenger enn tidligere. Også Romerike Biogass ved Vormsund tenker på å bruke avvannet husdyrgjødsel i sin produksjon. Her var planen oppstart i år, men satsingen er utsatt. 

– Vi trenger å investere i mottakskapasitet for husdyrgjødsel først, og det er ikke på plass, sier seksjonsleder Tove Samulesson i Romerike Biogass.
Planen er et mottak på 40 til 60 tusen tonn husdyrgjødsel. 

Biogass på Finnøy
Det er også enda flere i Rogaland som tenker på biogassatsing. På Finnøy har de konkrete planer. I produksjon her skal det brukes avfall fra gartnerivirksomhet pluss 40 000 tonn husdyr­gjødsel. 

– Dette er et meget godt prosjekt, men vi må få finansieringen på plass. Får vi den på plass starter vi allerede neste år, sier Rolf Kristian Spanne, ­styreleder i Bioenergi Finnøy til Svin. Gassen de tenker å produsere skal i stor grad gå til oppvarming av drivhus på Finnøy. Også i Ølen nord i Rogaland er det planer om satsing på biogass. 

Ecopro dobler og tar med husdyrgjødsel
Lenger nord i Verdal i Trøndelag, ­tenker firmaet Ecopro å mer enn doble sin biogassproduksjon, og samtidig ta inn ca. 20 000 tonn husdyrgjødsel.

– Men vi har ikke tidfestet når vi starter opp dette, opplyser Tore Fløan, direktør i Ecopro til Svin. De tenker seg mottak av husdyrgjødsel i nærområdet rundt Verdal. Selskapet tar i dag blant annet imot slakteavfall fra Nortura Biogassen går først og fremst til busstrafikk rundt Trondheim. Ecopro produserer i år knapt 30 GWh biogass. 

Verdens største i Skogn
Den aller største satsingen på biogass i Norge foregår i Skogn ved Levanger rett sør for Verdal. Her produserer de allerede 125 GWh, og har startet bygging for å doble dette innen tre år. Biokraft Skogn er for øvrig størst i verden i satsing på flytende biogass. Det vil si gass som kan brukes i tungtransport og skipsfart.

– Vi er ikke bekymret for markedet for biogass. Så langt avsettes det meste av biogassen her i landet, men det ­finnes etterspørsel fra flere andre land, sier Håvard Wollan, direktør i Biokraft til Svin. Det er avfall fra papirproduksjon pluss fiskeavfall som i dag er hovedråvarene i produksjon. I tillegg tar de nå imot beskjedne 5 til 10 tusen tonn husdyrgjødsel fra en håndfull gårder. Biorest har så langt også bare i mindre grad blitt resirkulert til landbruket, og selskapet har bygd seg opp et lager av tørrfraksjon (med fosfor). I tillegg har de en flytende biorest med mye nitrogen. Den blir oppkonsentrert og kjørt til gjødselkummer hos gårdbrukere fra Stjørdal i sør til Steinkjer i nord. Svinebonde Einar Myhr i Levanger er en av dem som tar imot dette gratis.

– Vi blander rinn 4-5 prosent av denne bioresten i grisegjødsel og regner da at nitrogenmengden i husdyrgjødsla økes med 40 – 50 prosent, opplyser Myhr til Svin.

– Vi tror det er flere interessante muligheter for bioresten framover. Det er litt fram i tid, men en mulighet er produksjon av mikroalger. Det er alger som igjen kan produsere fôr til fisk og husdyr, sier Wollan. På sikt tror han også mer husdyrgjødsel vil bli brukt i biogassproduksjon på Skogn. 

Biokullsatsing i Ringsaker
I tillegg til satsing på biogass skjer også en annen interessante landbruksrelaterte satsing akkurat nå. På Rudshøgda i Ringsaker bygger Oplandske Bioenergi Norges første kommersielle satsing på biokull. Det skal i første omgang brukes ulike typer treflis til å lage biokull. Dette biokullet lages på lisens fra et firma i Østerrike for å brukes i fôr til svin, storfe og fjørfe, pluss til husdyrstrø. Sammen med Nibio, Tine, Nortura og Norgesfôr har Oplandske et prosjekt der en skal teste slik bruk av biokull (se artikkel Svin 1/20). Tomta dette bygges på er på Norturas tomt på Rudshøgda, og varmen fra biokullproduksjon vil bli brukt på Norturas slakteri. Fabrikken er under bygging, og produksjon starter ifølge Oplandske Bioenergi i desember.