Flere må effektivisere på fôrsida

Svinefôringa står overfor store faglige og økonomiske utfordringer for tida. Den enkelte produsent, fôrindustrien, og de som jobber med politiske rammebetingelser har viktige oppgaver å gå løs på. Prisgaloppen rammer verdikjeden hardt.

I Svin har vi dokumentert at fôrprisene til produsent har økt fra 35 til 50 øre per kilo bare i løpet av siste år. Det blir veldig mange penger i en konsesjonsbesetning for gris. Også andre kostnader øker, og dermed dunster effekten av godt salg og gode markedsforhold på mange måter bort for produsentene.

Situasjonen bør motivere til innsats på flere plan. Den enkelte produsent må jobbe sterkere for å redusere fôrforbruket i eget grisehus. Alternative fôrmidler må brukes så sant det lar seg gjøre. Fôrindustrien har fortsatt mye å gå på. Svinefôrproduksjonen må sentraliseres og spesialiseres. Det må til for å få ned enhetskostnadene, men også for å kunne ta i bruk kjøttbenmjøl fra fjørfe, mer fiskemel eller andre aktuelle råvarer som ikke brukes i dag. De som skal optimere svinefôret må ha tilgang til flere råvarer enn nå. Situasjonen bør også motivere til nytenkning når det gjelder å teste ut genmodifiserte proteinråvarer. Sentrale EUbyråkrater rundt landbrukskommisæren ser nå at nytenkning om GMO må til om ikke europeisk landbruk skal sakke akterut i forhold til andre land. I en verden med voksende sultproblemer er ikke fundamentalistpregete holdninger svaret på utfordringene. Vi må legge nøktern vitenskapelig kompetanse og dokumentasjon til grunn for beslutningene, og lytte til kunnskap og erfaring.

Til slutt bør situasjonen motivere til fortsatt politisk arbeid for å trygge rammevilkår som gjør det fortsatt like naturlig å produsere gris på nordlandsøya Vega som på Jæren. Her er fôr- og fraktpriser avgjørende.