Flere godkjente livdyrselgere?

Flere godkjente livdyrselgere?

Kan et nytt helsegrissystem og tydeligere retningslinjer for livdyrhandel redusere smittefaren i livdyrhandelen?

Det var tydelige forskjeller mellom aktørene da tryggere livdyrhandel var tema under Norsvins fagseminar i Hamar den 3. desember, først og fremst mellom Norsvin på den ene siden og slakterienes representanter på den andre. Norturas Torgeir Erfjord sa at han synes det var meget spesielt å lese i Svin at Norsvins direktør gikk i spissen for et system som åpner for at også andre besetningskategorier enn avlsbesetninger kan godkjennes som livdyrselgende besetninger. Det var i «direktøren direkte» i Svin nr. 2 i mars at Olav Eik-Nes tok til orde for innstramming av livdyrhandelen, og foreslo at minimumskravene til smittebeskyttelse, helsedokumentasjon og helseovervåkning også må gjelde ved omsetning av purker, råner og smågriser. Norsvins overveterinær Peer Ola Hofmo utdypet på fagseminaret Norsvins tanker om en ny helse- og bransjestandard, men på dette punktet møtte han liten forståelse fra slakterienes representanter, Torgeir Erfjord fra Nortura, og Karl Kristian Kongsted i Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund.

Må krysse grenser av og til

– Jeg ble paff da jeg leste dette. Jeg tror vi i bunn og grunn er enige om målet, men vi har nok litt ulikt syn på hvordan vi skal nå det, sa Erfjord blant annet. – Vi omsetter cirka 25 000 avlsdyr (purker) og cirka 635 000 smågriser i året. Vi har nå greid å komme opp i så å si 70 prosent direkte levering på faste avtaler. Det betyr at vi har redusert antall dyr på spotgrismarkedet med cirka 18 prosent, ikke minst i Innlandet hvor andelen direkte avtaler har vært lavest. Men det vil alltid være spot-griser i markedet. Det vi kanskje kan diskutere er om vi kan gjøre det mindre lukrativt å være i dette markedet? Når bransjeavtalen fra 2002 skal revideres kan det komme krav om begrensninger og stans i livdyrtransport over de fire regiongrensene. Men hvis det er 2000 smågriser for mye på Østlandet og vi har tomme slaktegrisplasser på Vestlandet, så slår vi ikke i hjel disse smågrisene. Men helsetjenesteveterinæren i selgers region skal i kontakt med helsetjenesteveterinæren i kjøpers region godkjenne salg som skjer. Men jeg er ikke komfortabel ved tanken på at også bruksbesetninger skal godkjennes som livdyrselgende besetninger på linje med avlsbesetningene. Det er krevende nok å følge opp det systemet vi har allerede i dag, sa Erfjord blant annet.

Mer «skal» og «må»

KLFs Karl Kristian Kongsted sa at de har en annen slakteristruktur enn Nortura. – Hos oss er hvert slakteri sin egen herre. Det er få av våre produsenter som har blitt rammet av større sykdomsproblemer hos våre produsenter. Dette tar jeg som et tegn på at vår livdyromsetning både av avlsdyr og smågriser fungerer. Men jeg ser at det ofte brukes ord som «bør» og «kan» i det norske avtaleverket. Vi er åpne for å ta en diskusjon om de noen ganger bør endres til «må» og «skal». Når det gjelder spot-markedet så er det jo ingen som vil blande flere griser enn nødvendig. Men det vil alltid være griser i spotmarkedet, sa Kongsted.

Sterk skepsis

– Jeg er åpen for en diskusjon om livdyromsetningen. Men styrkes vi kjøperens helsesikkerhet ved at flere kan selge avlsdyr? Jeg er ikke så sikker på det. Jeg har mer tro på sterkere trykk mot de som i dag er godkjente livdyrselgere, sa Erfjord. Ole Bjarne Enger, som sjøl driver formeringsbesetning, var også forundret over at Norsvin vil tillate flere å selge livdyr. – Still heller strengere krav til oss som driver formeringsbesetninger, sa Enger. – Jeg tror at Norsvin blir litt misforstått i denne saken. Vi tar rett og slett inn over oss at det faktisk selges purker direkte mellom bruksbesetninger, dels i forståelse med slakteriet. Vi tror ikke at det blir slutt på dette. Engangspurkene forblir, og det er mange som vil kjøpe førstekullspurker. Men skal slakteriet omsette dem bør det stilles samme krav til helsedokumentasjon og overvåkning som slakteriet ellers gjør til formeringsbesetningene sine. Helse- og hygienereglementet er lagd for å beskytte kjøperne. Det er nettopp derfor vi ønsker slik omsetning inn i tryggere former, og til det trengs det et ris bak speilet, sa Hofmo.

Løsninger i sikte?

– Jeg skjønner hva du mener, men ikke hvorfor. Den omsetningen du sikter er mye mindre enn du tror, og jeg tror det er feil strategi å velsigne dette. En åpning slik Norsvin foreslår vil velsigne og øke omfanget av en type handel vi ikke ønsker. Da er det bedre å løfte kvaliteten i formeringsbesetningene, sa Erfjord. Karl Kristian Kongsted i KLF var også redd for å åpne opp livdyromsetningen ytterligere. – Jeg er litt skremt av det vi har sett i MRSA-sammenheng. I sju av 18 purkebesetninger, altså i 40 prosent av tilfellene, har det gått purker og/eller smågriser mellom bruksbesetninger. Hvis det nye helsegrissystemet som er på trappene kan bidra til å registrere handel og helsetilstand på en bedre måte, så vil det sikkert være positivt. Men da må vi bli flinkere til å ta fra produsenter som ikke følger spillereglene helsegristillegget, og vi må være klar over at registreringene skjer i ettertid. Men hvis bransjen i tillegg til dette samler seg om tydeligere og strengere retningslinjer, så kan dette kanskje hjelpe, sa Peer Ola Hofmo.