Publisert: 15.03.2018 Oppdatert: 15.08.2018

Stikkord: , ,

– Fjøslogg, veterinærbesøk og merkeordning

Satsing på dyrevelferd kan være strategisk blant annet for matvarekjeder, men hvem satser først? Slaktegrisbesetninger får nå krav om veterinærbesøk og føring av fjøslogg.


Bilde: Det blir mer fokus på strø og rotemateriale i svineproduksjon.

Som meldt i forrige utgave av Svin er kjøttbransjen nå enige om å innføre felles dyrevelferdskrav for svineproduksjon. For slaktegrisbesetninger blir det krav om obligatoriske veterinærbesøk. Besetninger med flere enn 1500 griser får krav om tre veterinærbesøk i året. Det blir særlig fokus på bruk av strø og rotemateriale, halebiting, sjuke og skadde dyr, samt dyretetthet i tillegg til fôr og vanntilgang. I løpet av våren kommer et veiledningshefte som skisserer hva som kreves. 

Besetninger må også føre en fjøslogg med registering/behandling av for eksempel halebiting pluss sjuke og skadde dyr. Og besetninger som ikke lukker eventuelle avvik etter kontrollbesøk, kan regne med trekk på slakteoppgjøret. Alle besetninger som får kontrollbesøk av Mattilsynet har for øvrig rett til å ha med en nøytral tredjeperson på besøket. Denne personen kan for eksempel være veterinæren, rådgiveren fra slakteriet eller også en annen svineprodusent.

Ola Nafstad i Animalia tror dyrevelferd og dyrevelferdsmerking kan bli et fortrinn for norsk svineproduksjon.

Dyrevelferd er strategisk – hvem satser først?
På NIBIO-konferansen ved Lillestrøm nylig var også dyrevelferd et tema. Normalt er det  kun fokus på jord og planter her, men i år dukket også dyrevelferd opp. Foredragsholderne Kristian Ellingsen-Dalskau, Veterinærinstituttet, pluss Ola Nafstad, Animalia, mente at  dyrevelferd kan bli et fortrinn for norsk landbruk, selv om få matvarekjeder i dag bruker dette strategisk. Det tror de vil endre seg framover. 

– Rema har akkurat tatt grep i kyllingproduksjonen. Fjellgris fra Valdres og Grøstadgris er nisjeprodusenter, men selger på dyrevelferd, sa Ellingsen- Dalskau. 

Nå er Norge er litt spesielt da forbrukerne forventer at dyrevelferd er et kollektivt gode. Og forbrukerne er heller ikke særlig vant il å bruke sin forbrukermakt. Slikt sett vet en ikke helt hvilken retning mer fokus på dyrevelferd tar. 

– Inntil et visst punkt er mer satsing på dyrevelferd god økonomi for bonden. Men hvis tiltakene blir strenge, kan det krasje med både bærekraft, klima og økonomi. Ekstensiv husdyrproduksjon vil for eksempel ha større klimautslipp enn intensiv produksjon, forklarte Nafstad, og ser for seg konflikter her. 

– Det finnes ingen spesiell dyrevelferdsmerking av kjøtt i Norge i dag. Men mange interesserer seg for dyrevelferd. Hvem tar føringen her? Blir det matvarekjedene eller næringen selv som gjør dette? spurte Nafstad.  

Merkeordning for dyrevelferd
I forbindelse med Kjøttbransjens felles dyrevelferdskrav kommer det nå faktisk en merkeordning som garanterer dyrevelferd. Dette blir en merking som garanterer minimumskrav, og som kanskje legges inn i Nyt Norge merke. 

– Kjøttbransjen jobber med en slik felles merking nå og vi regner med å ha det på plass før sommeren, sier Rolf Gunnar Fjeldheim, direktør for marked i Nortura. Det vil så trolig være mulig å bygge videre på denne og eventuelt tilby kjøtt på markedet med ekstra dyrevelferdskrav. Nortura har allerede planer om å gjøre dette. 

– Akkurat hvordan vi kan gjøre dette jobber vi med nå. Målet er å ha på plass en ordning i løpet av året, opplyser Karin Røhne, regionsjef råvare og medlem i Nortura Øst. Et stikkord er imidlertid mer plass per gris i bingen.