Fjell blir grisehus

Fjell blir grisehus

På Byneset ved Trondheim skal grisehus bygges på ei noe spesiell tomt. 70 – 80 000 kubikkmeter med fjell er i ferd med å sprenges ut. Om noen år er grus og stein borte og erstattet av et grisehus.

– Det har tatt tid og vi er fortsatt bare halvveis, sier Olav Opland på Byneset ved Trondheim. Han er i ferd med å sprenge vekk 70 – 80000 m3 med fjell. Dette er ikke vanlig norsk gråstein, men spesiell skifer. Olav plukker fram en skiferstein.

– Det er en entreprenør som har hånd om sprenging og salg av stein, singel og fyllmasse, men i tillegg selger jeg litt av skiferen selv. Selv om dette har kostet, vil tomta bli et plussprosjekt, sier Opland. Det er nå tre år siden han startet prosessen med å få forvandle fjell til grise-hus. Det har blitt utallige møter, skriv og utkast som er sendt Trondheim kommune. Prosessen har kostet Opland nærmere en halv million kroner.

– Først når en arkitekt lagde en modell som viste hvordan dette ble, fikk vi overbevist kommunen. Dette blir en veldig god løsning både for naboer, oss og jordvernsaken, sier Opland og viser oss hvordan det hele kommer til å se ut.

– Her blir det et grisehus på 1400 kvadratmeter, og her blir det en ny hall til korntørke, halmlager og maskiner, peker Opland. Alternativt måtte han ha bygd nytt grisehus på dyrka mark.

Fokus på kostnader

Olav har klart fokus på kostnader både når det gjelder bygging, og i svineproduksjonen generelt.

– Gris er ei næring der kostnadene bare øker og øker. Skal en satse i dag må en ha spesielt søkelys på kostnader, mener Opland. Han tror en del av det som er bygd de seinere årene ikke er framtidsretta nok. Når det gjelder selve grisehuset vil Olav bruke de neste tre årene på å gjøre bygget både rimelig og framtidsretta.

– Jeg planlegger for eksempel å lage ferdige veggelementer sjøl som kan heises opp når den tid kommer. Materialet blir trolig norsk gran. Trelast er rimelig akkurat nå, sier Opland. Men her skal også være vannbåren varme, halmfyring og kanskje solfangerpanel.

– Vi får mer kontroll på kostnadene ved å bruke halm istedenfor strøm til oppvarming, og ved å vurdere bruk av eget korn til kraftfôr, sier Opland. Dessuten er det viktig å ordne seg slik at en får størst mulig merverdi ut av grisemøkka. Her ligger forholdene godt til rette hos Opland, hvor mye av spredearealet er på egen jord og i ett skifte.

Hull i naboens låve

Det er kort vei til naboene på begge sider av gården til Opland. Det har ikke gjort jobben med ny grisehustomt enklere.

– Første sprengsalve i fjor gikk det riktig galt. Da for det steiner både gjennom låvetak og vegger hos naboen. Heldigvis ble ingen skadet, forteller Opland. Men hendelsen ble slått stort opp i lokalavisen, og all aktivitet sto stille en måned. Siden har det imidlertid gått framover. Opland regner med å bruke tre til fire år med drift av steinbrudd før det er ferdig byggeklar tomt.

– Men deretter trenger det ikke ta lang tid før nytt grisehus er på plass, sier bonden fra Byneset, som allerede har tegningene av grisehuset nesten klare. Nå må grisen smøre seg med tålmodighet en stund til. I dag holder den hus i driftsbygningen på gårdstunet, pluss at det leies et grisehus.