Publisert: 01.01.2017 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Fire innsett i ombygd fjøs

På Storborg Nedre går slaktegrisen i en ombygd låve og fjøs. Det var en dyr løsning i 1998. Bygningskostnadene ble likevel ikke høyere enn dagens nybygg.


Fire innsett i ombygd fjøs

På Storborg Nedre går slaktegrisen i en ombygd låve og fjøs. Det var en dyr løsning i 1998. Bygningskostnadene ble likevel ikke høyere enn dagens nybygg.

 

John Bye har slaktegris på Storborg Nedre i Levanger.

– Tidligere var jeg en ikke alt for flink smågrisprodusent med et gammelt tungvint grisehus. Etter to ryggoperasjoner ønsket jeg også å forenkle drifta, forklarer Bye om hvorfor han gikk over til slaktegris.

Dette var i 1998. Da ble låven/grisehuset fullrestaurert og bygd om til slaktegris. Prislappen ble 1,4 millioner pluss noe egeninnsats, men da fikk Bye samtidig kjørbart dekke på låven. Det alene kostet 250 000 kroner, og bør ikke kun belastes grisehuset.

– Det hele ble uansett en dyr løsning. Jeg burde kanskje bygd nytt, men hva skulle jeg da gjort med gamlelåven? spør Bye. For prislappen fikk han et moderne og lettstelt grisehus, samt redskapshus på låven. Bingene har tverrtro, det er takventiler og 2,90 i takhøyde. Bye har tilgang på myse, og satset på våtfôring.

– Det har blitt veldig lettstelt, og jeg trenger normalt ikke være i grisehuset mer enn én gang per dag, sier Bye. Eneste løsning han angrer på er et hydraulisk gjødseltrekk.

– Der har det vært mye reparasjoner og tull. Siste året er to sylindre skiftet til en pris av 17 000 kroner, opplyser Bye.

 

REGNER PÅ HVERT INNSETT

Bye trives med slaktegris fordi det er så lett å sette inn tall, og se hvordan produksjonen går hele tiden. Det gjøres også til gangs. Bye viser oss tall for dekningsbidrag i alle de siste innsettene han har hatt i grisehuset.

– Det er veldig lett. De viktigste postene er slakteoppgjøret, kraftfôrregninga og det du betaler for smågrisen, forklarer Bye. Dette legges inn på et regneark. Fôringsanlegget gjør at han hele tiden ser hvor mye fôr hver binge eller innsett bruker av kraftfôr. Grisen får forøvrig en fjerdedel myse, pluss mysekomplett kraftfôr.

Bye kjøper smågris fra to naboer og får alltid stor og fin smågris. Noen klikk på PC’n og vi ser at gjennomsnittsvekta var 29 kilo på smågrisen siste år. – Det er ikke noe problem for oss å klare fire innsett i året, sier Bye. Slik sett er det en fordel å ikke ha konsesjonsgrensa å tenke på.

 

MASKINSTASJON OG TO GJØDSELVOGNER

Bye er en av sju som er med i landets trolig eldste fungerende maskinsamarbeid. Ty-Bø maskinlag består av sju gårder, 2000 dekar jord, og det hele startet tidlig på 60-tallet.

– Vi har overlevd flere generasjonsskifter, sier John. Han er forretningsfører og tallkunstner i maskinlaget. John vet derfor nøyaktig hva hver enkelt maskin koster. Maskinlaget har inntil nylig hatt en filosofi om at de samarbeider om alt unntatt traktorer og kjerringer. Nå har de gjort unntak for det første, og skaffet seg en felles traktor.

Laget har over 50 maskiner i fellesskap, derav to gjødselvogner på 7,2 tonn. Disse koster det ca. kr 3 per m3 å leie internt i laget. Bye dyrker bygg og potet, og sprer gjødsla stort sett der han skal ha bygg. Gjødsla spres om våren, og i stedet for 50 kg 21-4-10 bruker Bye 30 kg 25-2-6 som kunstgjødsel. Verdien av husdyrgjødsla blir likevel ikke større enn kostnaden ved å spre den når en tar med prisen på eget arbeid.