– Fint med reduserte slaktevekter

– Fint med reduserte slaktevekter

– Vi får jo alle kompensert 10 kroner kiloen for å levere lette griser, uansett hvor slaktet leveres. Jeg synes dette har vært en grei ordning jeg, sier slaktegrisprodusent Per Ivar Rognlien.

Bonden på Lena i Østre Toten kommune har hatt slaktegris i vel 15 år. I dag får han griser fra to spesialiserte smågrisprodusenter, eller satellitter. Den ene leverer smågris til det gamle slaktegrishuset i gamlelåven, mens den andre leverer til det nye huset som ble bygd for to år siden. Ved å kjøre igjennom 320 griser i det gamle huset og snaut 400 i det nye, får han en årsproduksjon som tangerer konsesjonsgrensa.

Tidligere fikk Rognlien smågriser fra en fast Hed-Oppleverandør, men da denne produsenten økte sin kombinertproduksjon og gikk over til Furuseth, måtte Rognlien ta i mot smågriser som kom både herfra og derfra. Det var ingen god situasjon, og blant annet derfor valgte også Rognlien å gå over til Furuseth, som han leverer til i dag.

– Hvordan opplever du markedssituasjonen for øyeblikket?

– Den høres jo ganske håpløs ut, men når alt kommer til alt så er vel ikke slaktegrisprodusentene verst stilt. Jeg tror det kan være enda tøffere for enkelte smågris- og kombinertbesetninger. I slaktegrisproduksjonen får vi ikke de høye inntektstoppene slik en kan oppleve i smågrisproduksjonen, men vi har heller ikke de djupeste fallene, sier han.

– Hvordan bør markedsproblemene løses?

– Det viktigste er antakelig at alle er med på de tiltaka som settes i verk, og følger opp dem så godt som mulig. Slakting av lett gris er naturligvis bedre enn ingenting, sjøl om dette nok ikke er den billigste måten å regulere på. Slik sett er det billigere å ta ut purka før smågrisene ser dagens lys, sier Rognlien.

Bruker eget korn i fôrblandingene

Fôring er et nøkkelord når vi snakker om økonomi i slaktegrisproduksjonen. Og fôringsregimet er så absolutt et nøkkelord i slaktegrisproduksjonen til Rognlien.

Han har våtfôring, men bruker både myse, miljøfôr og eget korn i blandinga si. Soyamjøl, vitamin- og mineralblandinger kjøpes inn, og tilsettes i et forhold som passer til de øvrige fôringrediensene. Fôringsfaglig kompetanse i Felleskjøpet har hjulpet til med riktig optimering av fôrblandingene.

I følge egne beregninger har Rognlien en kostnad på kr 1,92 per fôrenhet på den blandinga som vises her. Tallet er et gjennomsnitt av de to blandingene. Fôrforbruket ligger på 2,69 fôrenheter per kilo tilvekst, og er med andre ord ganske på linje med gjennomsnittet i In-Gristallene for slaktegrisproduksjon. Kostnaden per kilo tilvekst er 5,16 kroner (1,92 x 2,69) levende vekt. Sammenliknet med tradisjonelle kraftfôrblandinger regner han med betydelig innsparelse på dekningsbidraget.

Slik fôrer Per Ivar Rognlien;

20-50 kg %fé

Over 50 kg %fé

Soya

25

15

Bygg

20

20

Myse

25

30

Miljøfôr

30

35

Sum

100%

100%