Finner neppe alternativet til kastrering

Det forskes på alternativer til kastrering av hanngris, men vi finner neppe løsningen innen 2009. Sammenhengen rånesmak og androstenonnivå synes å være mest problematisk. Et kastreringsforbud blir dessuten veldig dyrt for næringen.

Finner neppe alternativet til kastrering

Fra 1. januar i 2009 er det forbudt å kastrere gris i Norge. Per i dag finnes det ingen gode alternativer. Veterinær og prosjektleder på hanngris, Bente Fredriksen tviler på om det er mulig å komme i mål med en løsning innen 2009.

– Det er redegjort for problemstillingen i en lengre artikkel i den siste utgavene av for Kjøttets Tilstand, som årlig utgis av Fagsenteret for kjøtt. Til Svin sier Bente Fredriksen dette;

– Men jeg tror vi kan gjøre mye for å redusere skatolnivået. På kort sikt har jeg tro på tiltak innen fôring. På lenger sikt kan avl redusere skatolverdiene, sier Bente Fredriksen i Fagsenteret for Kjøtt. I tillegg finnes også en metode for å måle skatolverdier på slakteriet.

Rånesmak i kjøttet knyttes både til innhold av androstenon og skatol i grisen. Det er trolig mest problematisk å gjøre noe med nivået av androstenon, i alle fall på kort sikt. Her mangler en dessuten metoder til å måle nivået på slakteriet. Men både rasevalg og oppstalling/ driftsform påvirker trolig androstenonnivået betydelig.

– PRISLAPP – 200 000 KR PER SVINEPRODUSENT?

Tidligere europeiske undersøkelser har avdekket betydelige variasjoner i hvor sensitive forbrukerne er for rånesmak. Svenske forbrukere var blant de som reagerte mest på rånesmak. Det samme gjelder derfor trolig norske forbrukere.

– Vi vet ikke hvor mange av hanngrisene som utvikler rånesmak, men et nylig avsluttet forskningsprosjekt kan tyde på at dette gjelder nærmere halvparten av hanngrisen, opplyser Fredriksen. I så fall blir dette en betydelig utfordring for slakteriene. Både å sortere ut de riktige grisene, og å finne anvendelse for slaktet. Hvis det gjelder så mange griser dreier det som om over 300 000 griseslakt årlig. Det er beregnet at dette kan gi et samlet tap for norsk svineproduksjon på 300–500 millioner kroner per år. Det vil i så fall bety rundt 200 000 kroner regnet per svineprodusent, hvis vi forutsetter 2000 svineprodusenter! I tillegg vil testing av slakt koste flesk. Dessuten må vi forvente lavere forbruk av svinekjøtt, fordi det er nesten umulig å gardere seg 100 prosent mot at kjøtt med rånesmak kommer ut på markedet.

– Vi må helt klart få ned andelen av hanngrisslakt som trenger å utsorteres til et mer økonomisk akseptabelt nivå, sier Fredriksen, og antyder fem prosent som et maksimumsnivå. Samtidig må vi finne en sikker og praktisk måte å sortere slakt på både når det gjelder skatol og androstenon. I dag finnes en dansk målemetode for skatol. Den er kostbar og passer kun i større slakterier.

DANSKENE HAR PRØVD

På 80–90-tallet ble det i Danmark forsket mye på produksjon av ukastrert hanngris. Hovedmotivet var økonomisk gevinst, da slik gris gir lavere fôrforbruk, raskere tilvekst, magre slakt og økt kjøttprosent. I tillegg krever eksport av gris til England ukastrert hanngris. Danskene konkluderte med at nivået av skatol var viktigst for rånesmaken, og satte i gang med skatolmåling på slakterier. I 1993 var faktisk 40 prosent av hanngrisen slaktet i Danmark ukastrert. I dag er prosenten drøyt fire. Danske forbrukerreaksjoner, samt problem med eksport av gris til blant annet Tyskland, er årsaken. Dette til tross for omfattende forskning.

I Norge hadde vi også en prøveproduksjon av hanngris på 90-tallet, men uten særlig suksess.

I dag er flere forskningsprosjekter på rånesmak i gang, de fleste med planlagt avslutning i 2008. Prosjektene skal imidlertid evalueres i løpet av 2006. Det forskes både på fôring, oppstalling, avlsarbeid, rånetestikler og metoder for måling skatol/androstenon. I tillegg har Fagsenteret sammen med Matforsk og UMB på Ås et prosjekt for å undersøke forbrukernes oppfatning av rånekjøtt. Sentralt i dette prosjektet er å sette grenseverdier for mulig innhold av androstenon og skatol, samt å finne anvendelse for slikt kjøtt. Det skal i tillegg ses på muligheter for kamuflering av smaken ved bruk av marinader

FTS GIR MINDRE ANDROSTENON

Et forsøk i 2001 med tidlig slakting av norsk hanngris viste at det var store forskjeller i både skatol og androstenonnivå mellom besetninger. Nivået var aller lavest i en besetning med gris i et «fødsel til slakt» system (FTS-binger).

Et større oppfølgingsprosjekt (2004) viste at hanngriser fra FTS-besetninger har lavere verdier av andostrenon og seinere kjønnsutvikling enn andre besetninger. Nivået av skatol var derimot ikke forskjellig.

Danske forsøk har på den annen side vist at skatolnviå reduseres med fôrantibiotika, og bruk av binger med fullspaltegulv. Dette er imidlertid ikke aktuelle løsninger i Norge av etiske og dyrevelferdsmessige grunner.

Et nytt prosjekt «Hanngris – fôring, drift og miljø», hvor også Felleskjøpet, Norgesfôr samt UMB på Ås deltar, er nå i gang. En liten del av prosjektet går på «kunstig påvirkning av daglengde», men det synes allerede å ha null effekt.

Når det gjelder fôring testes blant annet organiske syrer, samt sluttfôring med potetstivelse. Det blir spennende å se hva en finner av sammenhenger, men uansett vil dette trolig ikke kunne løse problemene alene. Samtidig skjer det for øvrig en videreføring av prosjektet med FTS-besetninger.

KJØNNSEPARERING AV SÆD – IKKE PRIORITERT

Kjønnsseparering av sæd for å produsere kull med bare hunngriser ville vært en metode som kunne løst hele problematikken med rånesmak. Men med dagens teknologi tar det flere dager å produsere en sæddose. Veien fram til å kunne bruke metoden i praktisk svineproduksjon synes svært lang i dag. Forskning på dette er ikke prioritert i Norge.

AVL – VANSKELIG OG TAR TID

Norsvin er med på to prosjekter som ser på rånesmak og avl. I det ene, «Rånesmak – genetiske alternativer til kastrering», regnes det på arvbarheter og genetiske sammenhenger til andre egenskaper. Det andre prosjektet «Genetics of boar taint» skal prøve å kartlegge enkeltgener med stor betydning for rånesmak. Foreløpig resultat viser høy arvbarhet både for skatol og androstenon. Men det er også stor genetisk sammenheng mellom kjønnsmodning og androstenon- og skatolnivå. – Det er derfor vanskelig å selektere for lavere rånesmak uten at dette går ut over fruktbarheten.

– Likevel, det er mulig på litt sikt å avle seg fram til en gris med både lavt skatol- og androstenonnivå. Men å avle ensidig på androstenon og skatol betyr at framgang på nesten alle andre områder stopper opp. Det blir et problem for norske svinebønder, og det vil heller ikke gi en gris som er konkurransedyktig på eksportmarkedet, sier Håvard Tajet i Norsvins avlsavdeling.

Og det er nettopp eksportsatsingen til Norsvin som finansierer mesteparten av avlsarbeidet.

Forskning utført av Norsvin har også vist at det er store raseforskjeller når det gjelder både androstenon og skatol. Duroc har for eksempel tre ganger så høye gjennomsnittsverdier på androstenon, men det halve av skatolinnhold.

Det gjenstår fortsatt en del arbeid med å få kartlagt sammenhenger mellom rånesmak og andre egenskaper. I prosjektet «genetics of boar taint» jobbes det nå med å søke etter enkeltgener med stor betydning for rånesmak. Flere kandidater er allerede funnet, men uansett er det langt fram før avl løser problemet.

IMMUNKASTRERING – EN LØSNING?

I Australia er det utviklet et preparat for immunologisk kastrering av gris. Det vil si at grisen får en «vaksine». Denne utvikler så et antistoff mot et hormon som står sentralt i kjønnsutvikling.

Preparatet brukes noe i australsk svineproduksjon, og er prøvd i Sveits. Det er ikke registrert i Europa, men er kjøpt opp av et større legemiddelfirma og skal nå prøves i Sverige. Selve bruken av middelet kan være forbundet med en viss fare for den som setter vaksinen (stoffet har samme virkning på kjønnsutviklingen hos mennesker). Nå er det neppe noen fare å spise kjøttet, men det er svært usikkert om bruk av et slikt preparat vil bli akseptert av forbrukere. Immunkastrering synes imidlertid å være eneste løsning som kan være på plass til 2009.

Androstenon

Dette er et steorid og lukthormon som fungerer som signalstoff mellom individer og har betydning for reproduksjon. Produksjon av androstenon øker ved kjønnsmodning. Det er forskjeller fra råne til råne både på nivå og tidspunktet da mengden av androstenon øker. Stoffet har en slags svette/urinaktig lukt. Evnen til å oppfatte lukten varierer fra person til person, mellom befolkningsgrupper, og mellom kjønn. Kvinner er mest følsomme.

Skatol

Skatol dannes ved nedbryting av aminosyren tryptofan i tykktarmen. Skatolproduksjon foregår hos alle griser, men hos råner forandres evnen til nedbrytning i forbindelse med kjønnsmodning. Hos en del råner blir nedbryting og utskillelse så lav at mengden lagret skatol gir avvikende lukt og smak på kjøttet. Skatol gir en ubehagelig lukt og smak som minner om grisemøkk. Skatol har ingen kjent biologisk effekt. Å redusere nivåene ved avl vil trolig ikke ha noen negativ effekt.