Publisert: 23.02.2021 Oppdatert: 23.02.2021

Stikkord:

Fiber er ikke fiber, heller ikke til smågris

Rett type fiber i kraftfôret til smågris har beskyttende effekt mot avvenningsdiare og er ­positivt for tarmflora og tarm­utvikling.


Kari Ljøkjel, Felleskjøpet Fôrutvikling

 

Alt kraftfôr inneholder fiber, så lenge de inneholder planteråvarer. Men hva er egentlig fiber? Hvilke fibertyper ­finner vi i de ulike råvarer? Og hvordan påvirker de ulike fibertypene grisens tarm og fordøyelse? 

Vi skal ikke så mye lenger tilbake enn 10 år før fiberinnhold i kraftfôr til gris stort sett handlet om det analyserte innholdet av trevler. Et høgt trevleinnhold i fôret til smågris assosierte man med redusert fordøyelse og tilvekst. De siste åra har vi imidlertid lært mye om hvilke egenskaper ulike fibertyper har, og hvordan vi kan utnytte disse på en god måte i kraftfôr til gris i ulike faser.

En forenklet oversikt over karbohydratfraksjoner i planter og råvarer vises i Figur 1. Enklere sukkerarter og stivelse blir fordøyd av grisens egne fordøyelsesenzymer og representerer lett tilgjengelig energi. I Figur 1 ser vi at vi skiller mellom nedbrytbar og ikke-nedbrytbar fiber. Den nedbrytbare fiberen tar mikroorganismene seg av, mens den ikke-nedbrytbare fiberen passerer i intakt form gjennom hele fordøyelseskanalen uten at hverken grisen eller tarmbakterier har gjort seg nytte av den.

Roesnitter/betepulp, og til dels hvete­kli er råvarer med et høgt innhold av nedbrytbar fiber, mens havre, særlig skallfraksjonen, inneholder mye ikke-nedbrytbar fiber.

I purkefôr ønsker vi mye nedbrytbar fiber, spesielt i drektighetsperioden og fram mot grising. Denne typen fiber brytes ned i baktarmen og bidrar til å opprettholde tarmfloraen i perioder når purkene trenger lite fôr. Purker er veldig flinke til å bryte ned fiber fra bl. a roesnitter, fordi de har en velutviklet baktarm, og roesnitter vil derfor bidra til metthetsfølelse. Smågrisens baktarm er imidlertid lite utviklet og for mye av denne fiberkvaliteten vil redusere passasjehastigheten gjennom fordøyelseskanalen, hemme fôropptaket og tilveksten og øke risikoen for oppblomstring av uønskede bakterier.

Derimot har ikke-nedbrytbar fiber, som i for eksempel havreskall positiv effekt på fôropptak, tilvekst, forekomst av diaré og utvikling av magevolum. Noe av de positive effektene skyldes at en viss mengde ikke-nedbrytbar fiber gir økt forekomst av gunstige bakterier som produserer melkesyre og smørsyre og framskynder modningen av fordøyelsessystemet, mens forekomsten av sykdomsframkallende E. coli-bakterier blir redusert. Ikke-nedbrytbar fiber gjør at passasjehastigheten gjennom fordøyelseskanalen øker og også drar med seg ugunstige bakterier ut i gjødsla.

Fra å være et uønsket eller uinteressant næringsstoff har man nå en situasjon der de funksjonelle egenskapene til de ulike fiberkvalitetene brukes aktivt for å løse utfordrende overgangsperioder i grisens syklus, f.eks. i forbindelse med grising og avvenning. 

Alle planteråvarene vil bringe med seg begge fiberkvalitetene i ulik mengde, og i Format-blandingene vil vi ha ulike minimums- og maksimumskrav til de ulike fibertypene avhengig av bruksområde. Til smågris rundt avvenning vil vi ha mest mulig av den ikke-nedbrytbare fiberkvaliteten vi finner i bl.a. havre.