Ferskinger på tur oppover

Ferskinger på tur oppover

– Jeg kom ikke fra gård, og visste knapt nok hva gris var. Egentlig er jeg bedriftsøkonom. Men nå trives jeg og Jorunn veldig godt som smågrisprodusenter i Raumartoppen purkering, sier Lasse Skogseth.

Det er Jorunn som kommer fra gården Opsahl, og hun var vant til gris. Sammen med Lasse lot de seg friste av muligheten til å kunne drive en satellittbesetning da purkeringen starten for noen år siden. De bygde i 2005, og har vært med i ringen fra oppstart.

Resultatmessig gikk det litt tungt til å begynne med, men nå peker pilene den riktige veien. I fjor ble resultatet 11,3 avvente, og hittil i år ligger snittet på 11,68. Daglig tilvekst varierer mellom 490 og 530 gram, og fôrforbruket per kilo tilvekst hos smågrisen varierer mellom 1,75 og 1,85 fôrenheter.

Regelmessige rutiner

 – Utenfor hver binge har vi tavler hvor vi noterer purkenummer og forventet grising før grisingsperioden starter. Purkene får halm som rotemateriale, og vi gir også litt høy ved morgenstellet. Under grisinga noterer vi dato, klokkeslett, antall levende og døde, de som veier under 800 gram, samt filing av tenner og jern. Vi filer tenner to-tre timer etter at alle ungene har kommet ut. Vi er stort sett til stede under grisinga, og tørker grisungene og legger dem under lampa. Vi prøver å følge med på at alle får råmjølk, men innrømmer gjerne at de første grisungene har lett for å få litt større oppmerksomhet enn de siste. Innen et døgn jevner vi ut kullene, små til ungpurker og store til gamle. Hvis vi ser noen grisunger som blir tynne, flytter vi dem til ei purke som griser senere. Og hvis det er ei purke som griser litt før de andre bruker vi den som ammepurke, og flytter ungene hennes til Mambo. Men det skjer aldri før de er sju dager gamle, og helst ikke før ti dager. Så får denne purka grisunger som er tapere hos andre purker, forteller Jorunn og Lasse.

Eter sammen

Etter to-tre dager får grisungene jerninjeksjon. Og hver morgen kikker de etter om det er hovne ledd, halting eller andre heftelser hos grisungene. Etter ca ei uke kastreres hanngrisene, og det er en arbeidsoperasjon som tar om lag halvannen time inklusive sortering for alle kullene. Når den eldste grisen er to uker gammel gir de Kvikk og smågristorv i hjørnet på morgenstellet. Etter tre uker gir de Kvikk også ved ettermiddagsstellet, og et par uker før avvenning åpnes det så purkefôret spres over hele troa slik at grisungene spiser litt sammen med purka.

Tørrfôring

Det er tørrfôring på Opsahl, og selv om purkene er vant til våtfôring i navet, så går det helt greit. Purkene får gjerne fire fôrenheter før grising, som skrus ned til halvparten senest to dager før grising. Det fungerer bra. Alle purkene fôres to ganger om dagen fram til alle er ferdige med grisinga, og så trappes fôringa opp til tre og henholdsvis fire fôringer i døgnet etter to-tre dager. Fôrmengden økes annenhver dag fram til ønsket mengde nås. De som er litt matleie får litt Kvikk for å få en smak av noe annet, og de som eter riktig dårlig kommer som regel i gang når de får vann i troa, avvenningstorv og høy.

Hver åttende uke

Det er hovedgrising hver åttende uke, og det går ganske fort, faktisk bare en snau halvtime, å ta i mot og sende 28 purker når de er tre stykker om jobben.

Det er 28 fødebinger i hver av de to avdelingene i det nye grisehuset. Hver avdeling har en sykebinge, og det er toklimabinger uten tak over smågrishjørnet, men med stor lampe og varme i hjørnet. Gulvet er belagt med en blanding av epoxy og råsand. Det kosta 5500 svenske kroner, men de er veldig fornøyd med resultatet.

Det gamle grisehuset er bygd om, og her tar de igjen ca 190 smågriser annenhver gang og 27 stykker annenhver gang til framfôring. Noen går på talle, og resten i binger.