Fermentering i Rogaland

Fermentering i Rogaland

I Rogaland har smågrisprodusenter begynt å fermentere svinefôret. Det hele er i prøvefasen. Rådgivningstjenesten er avventende.

Svin har det siste året skrevet om både en dansk og en svensk svineprodusent som fermenterer fôret. Nå har også svineprodusenter i Rogaland startet opp. Olav Tjelta har gård på Sola med 130 purker og smågrisproduksjon. Siden april har han prøvd å fermentere fôret til smågrisen.

– Jeg fikk imidlertid noe feil fôr med maursyre, og da virker ikke prosessen. Dermed har jeg bare en gruppe smågris hvor jeg har fått prøvd dette skikkelig. Den gruppa gikk til gjengjeld veldig bra, forklarer Tjelta. Tjelta har i dag tørrfôring i fødeavdelingen, og våtfôring med fermentering til smågrisen. På sikt skal imidlertid hele besetningen over til våtfôr.

Det brukes Kvikk til smågrisen. Dette blandes med lunka vann og får stå i tanken cirka seks timer før utfôring. Temperaturen på fôret 30 °C eller litt mer.

– Temperatur er viktig for prosessen, men smågrisen er også vant til at mjølk fra purka holder denne temperaturen. Noe av effekten med fermentering kan derfor være temperatur, sier Tjelta. De første par ukene blander han også melkepulver i fôret, og fôrer restriktivt. Deretter er det fritt fram.

– Til nå har vi fôret fire ganger om dagen, og slik at det har vært fôr i troa hele tiden. Nå går vi over til tre ganger, og vi fôrer ikke mer enn at de spiser opp i mellom, forklarer Tjelta.

BLANDER ALT HVER KVELD

– Jeg har akkurat vært i Danmark og sett i en besetning med fermentering. Dermed blir det noen forandringer i eget opplegg. Jeg har tro på dette, men vi er i prøve- og feilefasen, forklarer Tjelta. Nå vil han hver kveld fylle opp tanken med alt fôret han skal bruke neste dag. Neste kveld er det da bare en liten restmengde igjen, pluss det som står i fôrsløyfene.

– Til nå har fôret holdt en pH på 4,2 til 4,3. Jeg vil prøve å få det ned i 4,0. Da må det stå litt lenger, forklarer Tjelta. For å sikre riktig gjæring tilsetter han også hver uke en teskje med innkjøpt melkesyrepulver blandet i en bøtte med fôr og lunket vann. Det er også lettere å holde høyere tørrstoffprosent i våtfôret.

– Fermentert fôr flyter veldig godt gjennom fôrrørene. Jeg kan kjøre med så mye som 34 prosent tørrstoff, sier Tjelta. Også det tror han er positivt. I det innsettet hvor de fikk til fermenteringen hadde smågrisen en tilvekst på 500 gram per dag fra avvenning ved drøyt ni kilo til salg ved 25 kilo.

– Det var jevn tilvekst i hele innsettet, og veldig lite diaré og dødelighet. Tilbakemeldingene fra de som kjøpte denne smågrisen var også meget gode, opplyser Tjelta.

Men det gjenstår mye å lære om dette. Forsvinner for eksempel en del av proteinene og mineralene med fermentering? undrer Tjelta. Dansker og svensker fermenterer bare korndelen og tilsetter protein og mineraler etterpå.

Rådgiver og veterinær Nils Terkelsen i Gilde Vest sier det generelt vil være en fordel med lavere pH i fôret, men han tror samtidig at fermentering kan ha negativ virkning på protein og særlig syntetisk lysin. Det er trolig også forskjell på virkning til smågris og purker.

– Du kan si at vi er avventende til dette. Fermentert fôr krever jo også investeringer, og vi må vite at de kaster noe av seg, sier Terkelsen.

HELT I STARTFASEN

Litt lenger sør på Jæren i Time har også Halvar Garpestad og Kjersti Jordbrekk startet med fermentering. De har nytt grisehus (se Svin 5/04) med våtfôring, og vil bruke fermentert fôr både til smågris og gjeldpurker.

– Vi har tro på at dette gir gevinster i form av lavere fôrforbruk, bedre tilvekst og trivsel for grisen. Men vi er helt i startfasen og har ingen fasitsvar. Nå må vi gjennom en læreperiode, sier Garpestad.

Opplegget er egen fôrtank for fermentering som tømmes opp i blandetanken før utfôring. Det hele står i rommet der gassfyren til huset også er. Det sikrer høy temperatur under prosessen, hvilket er viktig. Totalt har Garpestad investert rundt 150 000 kr i egen tank, pumpe, rør og montering for å kunne fermentere.

Fermentering

Fermentering kan defineres så enkelt som å sette fôret i støp noen timer før fôring. Med våtfôring kan dette settes i system hvilket enkelte svineprodusenter har gjort/eller prøver å gjøre. Hele prosessen bygger på å nyttiggjøre seg de positive melkesyrebakteriene. De lever helt ned i en pH på 3,5. Eventuelt skadelige bakterier dør derimot før, når pH er ca. 4. Et av spørsmålene ved fermentering er hvilken effekt det har på proteiner, mineraler og også toksiner.