Fem innsett med slaktegris

Mellom fjellknatter på Brusand sør i husdyrkommuen Hå ligger gården Fjellfoss. Gården er på 550 dekar, men kun 100 av dem er fulldyrka og 200 er beiteland. I tillegg leies noe jord. I 2004 overtok Bjørn-Emil Mattingsdal gården etter sin bestemor. Den hadde da vært forpaktet av andre en del år. Produksjon var melkekyr pluss høner. Bjørn Emil kastet ut både kyr og høner, og satset på slaktegris. Senere har Bjørn-Emil og kona Kristi bygd ammekufjøs. På gården er tilsammen drøyt 400 slaktegrisplasser i renovert fjøs og hønehus. Med fem innsett i året fôrer Mattingsdal fram nær full konsesjon på slaktegris.

Tredje best i Ingris
Mest spesielt hos Mattingsdal er likevel at han var tredje beste slaktegrisbesetning i Ingris 2017. Og da hadde de gris i eldre ombygde hus med lav takhøyde (ca 2,60) og heller ikke SPF-gris. Resultatene er tilvekst på 1194 gram pr. dag (nest best), et fôrforbruk på 2,46 fe pr kg tilvekst, samt kjøttprosent på 60,7. Slaktevekt var 78,9 kg, som er nest lavest blant de 10 beste.

– Vi får mest kastrater. Tilveksten avtar mye etter slaktevekt 80 kg. Vi prøver derfor å slakte under 80 kg, forklarer Bjørn-Emil. Lav slaktevekt er dessuten nødvendig for å klare fem innsett i året.

– Med flere slaktegrisplasser hadde vi trolig hatt en annen strategi, sier Bjørn-Emil. Kanskje ikke dagens strategi gir best dekningsbidrag pr. slaktegris, men pr. slaktegrisplass er det vanskelig å slå Mattingsdal. I fjøset hos Matningsdal er en gris 20 færre dager enn hos snittbesetningen. Men selv med fem innsett i året og knapp tid mellom innsett, vasker de alltid før ny smågris kommer.

Sorterer ikke gris
Mattingsdal får i dag all gris fra kun en besetning. Dette er en avlsbesetning som nylig har sanert til SPF. Men helsestatus var god også i 2017. Da dette er en avlsbesetning, får Mattingsdal gris av flere ulike rasekombinasjoner men mye landsvin krysset med duroc. ­Samtidig er det aller mest kastrater. Det siste kan være en fordel når skal klare fem innsett i året.

– Men jeg sorterer gris hverken i kjønn, rase eller størrelse. Min filosofi er at de grisene som holder sammen i bilen når de kommer til oss også får gå sammen videre, forklarer Bjørn-Emil. Slik sett er det ofte gris av både noe ulik størrelse og rase i bingene.

– Ved utslakting er dette også en fordel. Vi slakter normalt ut i to omganger. Vi tar da ut de største fra hver binge først slik at det blir mer plass for resten, forklarer Bjørn Emil. Ellers er det god dialog mellom Mattingsdal og besetningen han kjøper fra. Der har også Bjørn Emil jobbet tidligere.

Våtfôring og KombiTress syre
Mattingsdal har et eldre Datamix våtfôringsanlegg som er ombygd med UV-lys i blandetanken og tilsetting av syre. Bingene har både langtro og tverrtro, men det er troplass nok slik at all grisen kan spise samtidig. Grisen får mat fire ganger daglig (med to avdelinger lages 8 blandinger daglig). Noe spesielt er det at neste blanding settes i gang straks etter forrige fôring. I praksis står derfor fôret og godgjør seg nesten to timer før utfôring. I tillegg tappes forvarmet vann på ca 20 grader inn i tanken.

– Det har vært noen utfordringer med våtfôr, men etter at vi startet med tilsetting av KombiTress syre og forvarmet vann har det fungert greit. Vi ­følger grisene ekstra nøye de første ukene i innsettet og justerer fôring daglig. Grisene må få nok mat men ikke for mye, sier Bjørn-Emil. Brusandbonden bruker Format Soft 115 som standardfôr hele veien fram til slakt, og mener det fungerer greit.

En endring av gangen
Mattingsdal har sjelden tid til å delta på fagmøter om gris, men leter likevel hele tiden etter forbedringer i grise­huset. Input får han fra fagsjef svin Borghild N Barstad i FKRA, Inger Lise og Arvid Varhaug som han kjøper gris fra, pluss det han leser på nettet eller fagblader.

– Men jeg passer på kun å gjøre en endring i grisehuset av gangen. Ellers vet jeg jo ikke effekten av ulike tiltak, sier Bjørn-Emil. Siste tiltak i grisehuset som prøves nå, er tilskuddsfôret ­dikalsiumfosfat.

– Innsettet som skal slaktes neste gang ser så langt veldig bra ut. Det er jevne fine griser og det har vært lite problemer, forteller Bjørn-Emil. – Men i løpet av et år er det som regel et eller annet innsett som drar ned. Det er nesten umulig å være på topp med alle innsett, avslutter svinebonden i Brusand.

Bjørn-Emil Mattingsdal (40) tok over gården Fjellfoss og startet med slaktegris i 2004. I 2017 var gården blant de med best resultater i Ingris. I tillegg til gris har de ca. 50 ammekyr og omtrent like mange sauer.
Familien Mattingsdal teller hele 8 personer. Her er Bjørn Emil kona Kristi samlet sammen med fem av barna, Grete, Bartinus, Eina, Jon og Anne.