Felleskjøpet tar i bruk bedre fôrvurdering

Felleskjøpet tar i bruk bedre fôrvurdering

Det er nå ti år siden vi innførte fôrenheter gris (FEg) i Norge, en kopi av det gamle danske energimålet FEs. Danskene gikk over til et nytt og bedre energimål, FEsv, for fire år siden. 

Nå er det snart bare Norge sammen med Sverige som har et gammeldags energivurderingssystem basert på omsettelig energi. Det er ingen tvil om at et energivurderingssystem basert på nettoenergi vil gi bedre svinefôr, og dermed også bedre lønnsomhet i svineproduksjonen. Energi er den mest kostbare komponenten i en fôrblanding til gris, da 60 – 70% av fôrprisen bestemmes av energidelen i råvarene. En riktig vurdering av energiinnholdet i tilgjengelige råvarer og den ferdige fôrblandingen har derfor stor betydning for fôrpris, hvilke produksjonsresultater som kan oppnås, og dermed produksjonsøkonomien.

FÔRENHET GRIS (FEG) ER MODEN FOR UTSKIFTING

Da vi i 1996 tok i bruk FEg som energienhet var en klar over de svakheter som dette energivurderingssystemet har. FEgsystemet overvurderer proteinrike og tildels fiberrike råvarer, samtidig som fettrike råvarer undervurderes. Det danske systemet ble likevel valgt, hovedsaklig på grunn av at det var enkelt å bruke og at vi har nær kontakt med det danske svinemiljøet.

Det har skjedd mye de siste ti årene med hensyn til kunnskap om hvordan næringsstoffer omsettes i kroppen. Det vil si hvor mye energi som frigjøres og stilles til disposisjon for grisen til vekst. Videre er det utviklet nye analysemetoder som gjør det mulig å ta hensyn til flere komponenter innen hovednæringsstoffene. Dette gjelder spesielt innen karbohydrater, der en kan skille mellom for eksempel stivelse, sukker og fiber, og ulik netto frigivelse av energi mellom disse.

LÅGERE ENERGIINNHOLD ENN VI TROR

De siste åra har det vært en gradvis økning i innholdet av protein i våre svinefôrblandinger, blant annet på grunn av mye fokus på kjøttprosent. Med den overvurderingen av protein som FEg-systemet gir, har vi i dag reelt et lågere energiinnhold i fôret enn det vi beregner oss fram til. Resultater blir underfôring av energi og overfôring av protein, og dermed dårligere produksjonsresultater.

BEDRE FÔRUTNYTTELSE MED ET NETTOENERGIMÅL

Det faktum at vi ikke har hatt noen forbedring i fôrutnyttelsen hos norsk slaktegris de siste åra til tross for stor genetisk framgang, kan skyldes vårt energivurderingssystem. Gradvis økning i proteininnhold vil gi stadig økt differanse mellom deklarert FEg og det reelle energiinnholdet. Eksempelvis vil i enkelte tilfeller et fôr med et energiinnhold på 106 FEg/100 kg, ha et energiinnhold omregnet til nettoenergi på 102/100 kg. Det vil si en overvurdering av energiinnholdet på cirka fire prosent. Fôr en slaktegris er dette snakk om en reduksjon i fôrforbruk per kg tilvekst fra for eksempel 2,75 FEg til 2,65 «FEnetto».

FORDELER MED NETTOENERGI

Et godt energivurderingssystem beskriver energibehovet til grisen i ulike livsfaser eller produksjonsstadier, og samtidig energitilførselen fra ulike næringsstoffer i fôret. En mest mulig riktig vurdering av tilgjengelig energi i ulike råvarer er viktig av flere årsaker:

• Hvis energiinnholdet i råvarer overvurderes, vil grisens vekstpotensial ikke utnyttes på grunn av underfôring. Dette vil resultere i dårligere produksjonsresultater.

• Hvis energiinnholdet i råvarer undervurderes, vil forholdet energi/protein bli lågere enn ønsket. Dette vil føre til redusert tilvekst, dårligere fôrutnyttelse, økt fettavleiring/dårligere kjøttprosent hos slaktegris og dårlig produksjonsøkonomi.

• En riktig rangering av råvarer med hensyn til verdi er svært viktig i forbindelse med komponering av fôrblandinger

• Et bedre fôr i forhold til grisens behov vil gi bedre fôrutnyttelse

• Mer stabilt fôr over tid ved endringer i råvaresammensetning

• Oppgradering av kornråvarer (økt verdi norsk korn)

• Nedgradering av proteinråvarer og oppgradering av fett, og mindre fare for overfôring med protein

• Mer riktig vurdering av karbohydrater og spesielt fiberfraksjoner

• De fleste store svineproduserende land har et nettoenergimål. Dermed blir det lettere å sammenligne med hensyn til normer og anbefalinger

• Vi er nærmere sannheten med hensyn til energivurdering

Det økonomiske resultatet i svineproduksjonen vil være påvirket av energivurderingen både direkte og indirekte:

• Den direkte effekten ligger på fôrprisen, i og med at fôret utgjør godt over 60 % av de totale kostnader i svineproduksjonen

• Den indirekte effekten er knyttet til dårlig fôrutnyttelse, tilvekst, kjøttprosent og liknende, forårsaket av et ikke-optimalt forhold mellom energi og protein/aminosyrer.

ALTERNATIVE ENERGIVURDERINGSSYSTEMER

Mange mener at det mest aktuelle alternativet til dagens FEg-system er det nye danske FEsv/FEso. Dette bygger på «potensiell fysiologisk energi», og skiller seg fra de typiske nettoenergisystemene ved at det har andre energifaktorer for de ulike næringsstoffene i fôret. Videre er fordøyelighetsverdiene bestemt «in vitro», det vil si ved laboratorieforsøk.

Den nederlandske og den franske måten å beregne energiverdi på er ganske like, og baserer seg på nettoenergi. Det to nevnte nettoenergisystemene er godt utprøvd i praksis og er basert på solid vitenskapelig grunn. Fordøyelighetsverdier er bestemt ved dyreforsøk. Både det danske, nederlandske og det franske gir helt klart en bedre vurdering av energiverdien i råvarer og fôrblandinger til gris.

  FELLESKJØPET VELGER ET NETTOENERGIMÅL – FEN

Felleskjøpet har nå gått over til å basere all komponering av svinefôr på et nettoenergivurderingssystem. Imidlertid er FEg det offisielle energimålet i Norge og dette skal benyttes ved energideklarering. I og med at det blir misvisende å oppgi FEg når fôret er optimalisert på Fôrenheter netto (FEn), vil det ikke bli deklarert FEg som før. Energiinnholdet vil heretter gå fram av navnet på de ulike FORMAT-blandingene. Som et eksempel så vil FORMAT Norm 107n – ha et energiinnhold på 107 Fôrenheter netto per 100 kg. I tillegg vil energiinnholdet bli angitt i prislister i samvirketidsskriftene, på www.fk.no eller det kan opplyses ved direkte henvendelse til Felleskjøpet.

Parallelt med dette har Felleskjøpet tatt i bruk standardisert ileal fordøyelighet ved vurdering av aminosyreinnholdet i fôret. For nærmere forklaring av effektene av dette, vises det til en annen artikkel i dette nummeret av Svin.

INGEN ENDRINGER I FÔRINGSRUTINER

I og med at det nye FEn er skalert til energiinnholdet i 1 kg bygg, vil det ikke være behov for endringer av betydning i den praktiske fôringa. Dette gjelder både slaktegris med hensyn til bruk av energinormer, og fôrstyrke til purker. Imidlertid er det utarbeidet justerte normsett til slaktegris basert på de «Norsk Normene» der en på basis av ønsket eller faktisk daglig tilvekst, får skissert ulike energinormer basert på FEn.

HVORFOR SKIFTE ENERGIMÅL NÅ?

Med den kunnskapen vi nå har, ser vi det som en unnlatelsessynd å ikke snarest gå over til et nettoenergisystem. Denne endringen i fôrvurdering vil føre bare godt med seg. I hovedsak vil det gi et bedre fôr i forhold til grisens behov, og det uten prisøkning. Dette vil gi bedre økonomi i svineproduksjonen, og da er det vel ingen grunn til å vente?!