– Feil med utkjøpsordning

- Feil med utkjøpsordning

– Jeg fikk en dårlig følelse med en gang jeg hørte om utkjøp av purker. For å være ærlig var jeg overrasket over at dette forslaget kom nå, sier Alf Siqveland på Vigrestad.

Hå, Rogaland Det er ikke alle som klapper i hendene over forslag om utkjøp av purker for å redusere overproduksjonen og bedre økonomien i næringa. Alf Siqveland er en av dem. Siqveland har 45 purker, og selger to tredjedeler av smågrisene som produseres. Resten fôrer han fram sjøl. Det har vært gris på garden siden 60-tallet, men Alf innrømmergjerne at hovedfokuset de siste åra har ligget på melkeproduksjonssiden. For få år siden fikk han leie melkekvote og jord av naboen, og dermed ble det bygd nytt fjøs med plass til enda flere kyr. Men også grisehuset har gjennomgått forbedringer de siste åra med ominnredning, oppussing, våtfôring, puljedrift og liknende.

Overrasket

– Jeg trodde ikke at vi skulle gå inn på et slikt forslag en gang til. Jo mer jeg har tenkt på dette jo sikrere er jeg på at dette er feil.

– Hvorfor det?

– Utkjøp av purker kan nok gi et lite pustehull, men jeg er ganske overbevist om at produksjonen kommer til å fylles opp igjen på et blunk. Det sitter mange produsenter rundt omkring som posisjonerer seg nettopp med tanke på å kunne øke produksjonen. – Så du vil holde interessen nede ved å gå den tøffe veien med fortsatt bruk av lave priser og høy omsetningsavgift? – Ja, jeg tror vi heller burde holde det stramt ei stund til. Da har vi bare de kjente og gamle virkemidlene igjen med vektreduksjon, eksport, pris og omsetningsavgift. Jeg tror det er dette som bør styre interessen for å produsere svinekjøtt, sier Alf Siqveland.

Virker drivende

Han mener at det tidlig burde gått ut klare signaler om at oppkjøpsordninger ikke kom på tale. Slik det er nå virker varslene om mulig oppkjøpsordning produksjonsdrivende i den forstand at mange som tenkte på å slutte henger med videre i påvente av en utkjøpsordning.

– Hovedsynspunktet mitt er at bruk av en slik ordning kanskje vil kunne dempe de negative konsekvensene noe på kort sikt, men det vil ikke gå lang tid igjen før vi er oppe i samme situasjon. Samtidig er vi i en situasjon hvor vi kanskje må importere ribbe før jul, og enhver kan jo tenke seg hvilke signaler en utkjøpsordning vil gi i dagens politiske situasjon. Jeg ble faktisk overrasket over at Norsvin og Nortura støttet dette nå, sier Siqveland. Han håper derfor at Omsetningsrådet ikke vedtar forslaget, og at det ikke brukes av fellesskapets midler til dette nå.

Krisemaksimerer for mye

– Det er ikke gode tider for grisen nå. Men jeg har en klar følelse av at mange krisemaksimerer mer enn det er grunnlag for. De som driver godt kommer seg igjennom dette. De flinkeste er med på å heve kompetansen og trigge svinenæringa videre framover. Vi har klare tall fra regnskapslagene på Jæren og Dalane som bekrefter dette.

– Hvordan opplever du stemningen mellom produsenter som leverer til private slakterier kontra samvirkeorganiserte?

– Jeg tror det er litt forskjellige holdninger i begge leire, men det har nok blitt litt polarisering etter at Nortura lanserte den nye durocgrisen. Men jeg føler at vi samarbeider godt i Norsvin, enten vi leverer slaktet vårt hit eller dit. Alle slakterier er representerte der. 

– Kjenner du noen som vil slutte hvis det blir utkjøpsordning?

– Ja, jeg kjenner folk som vurderer å gjøre det. Men jeg tror som sagt ikke at svineprodusentene besinner seg i sin produksjonsiver av den grunn. Mange sitter klare til å gi bånn gass. Vi må sørge for at økonomien ikke bedrer seg så fort og så mye at det åpner for nyetableringer i stor stil. Dette er tida for å spisse sin egen produksjon, sier Alf Siqveland. Han har som produksjonsfaglig mål å prøve å ligge på snittet av produsentene i Ingris. Fra 2012 og så langt i år har snittprisene han får som produsent per solgte smågris gått ned fra 918 kroner i fjor til 829 hittil i år. Tilsvarende har prisnedgangen for slaktegrisene (snittpris per gris) fra Siqveland gått ned fra 1982 kroner til 1931 kroner i år.