Publisert: 07.05.2017 Oppdatert: 07.08.2018

Fatland og Nortura best

Fatland var best i slakteri-Norge i 2016, knepent foran Nortura. Omsetningen hos Fatland er nå 4,3 milliarder. Resultat før skatt ble 82 millioner.


Fatland fikk nok et bra i 2016. Omsetningen ble rekordstore 4,3 milliarder. Resultatet før skatt ble 82 millioner. Resultat av ordinær drift ble like bra som i 2015, men et eiendomssalg påvirker resultatet. Målt som resultat i forhold til omsetning er det lite som skiller ned til Nortura, som også hadde et godt år i 2016. Men marginene i bransjen er knappe og de øvrige aktørene gjør det svakere enn året før.

DOBLET FOREDLINGSKAPASITETEN
– Bruttofortjenesten har gått ned, men effektiviseringsgevinsten vår har vært omtrent like stor, forklarer konsernsjef Terje Wester. – Vi har investert for å kunne tilby våre leverandører god kapasitet og gunstige priser, sier Wester. Selskapet er fortsatt hovedleverandør til COOP, pluss leverandør til Norgesgruppen og privat kjøttindustri. Fatland investerte i fjor rundt 300 millioner i nybygg, automatisering og robotisering på anleggene i Ølen og Sandefjord. De har dermed doblet kapasiteten på foredling.

– I år er hovedfokuset å ta ut potensialet i investeringene, samt å investere i nye pakke- og produksjonslinjer, opplyser Wester. På Ølen blir det dessuten planlagt en ny baconline. Ellers er selskapet opptatt av en generell miljø- og sunnhetstrend. Pakking blir for eksempel mer miljøvennlig med bruk av mindre plast, forklarer Wester. Og produktene skal være sunnere. Fatland har redusert saltinnholdet i spekemat, og produserer nå også vegetarmat.

BRA ÅR I NORTURA
Nortura hadde også et av sine beste år i 2016, selv om selskapet har tapt markedsandeler på kylling. Både for storfe og svin har de hatt en vekst. Nortura setter omsetningsrekord, men taper likevel noe markedsandel til matvarekjedene. – Det er salg til industri og storkjøkken som øker, og vi har økt effektiviteten både på slakting, skjæring og logistikk i 2016, forklarer Hans Thorn Wittussen, visekornsernsjef i  Nortura og ansvarlig for råvare- og medlemssiden. Også i Nortura er det en sterk miljøtrend.

– Klimasmarte løsninger og en produksjon med minst mulig påvirkning av ytre miljø har fokus, opplyser Wittussen. I dag bruker Nortura 541 KWt per produsert tonn med kjøtt. Men de beste fabrikkene som Rudshøgda og Herland ligger på rundt 400 KWt per tonn. Energikildene har fokus, og mindre bruk av fossil energi er viktig. I dag brukes 20 prosent fossil energi. I Steinkjer får Norges største svineslakteri bioenergi fra et fjernvarmeanlegg.

NORTURA KÅRET TIL INNOVATIV BEDRIFT
Nortura ble i 2016 kåret til en av Norges 25 mest innovative bedrifter. Med ny teknologi (Cap Tech) får de til bedre holdbarhet på råvarene. Og selskapet klarer dessuten å utnytte slakteavfallet bedre, eller det de liker å kalle plussprodukter. Vegg i vegg med fjørfeslakteriet på Nortura Herland investeres i år 95 millioner i selskapet Bioco. Bioco skal lage protein hydrolysat. Dette er protein av høy biologisk verdi. Etterspørsel etter slike produkter forventes øke både nasjonalt og internasjonalt. En årsak er eldrebølgen, og at eldre trenger et høyverdig protein for ikke tape muskelmasse. Satsingen skjer i samarbeid med Felleskjøpet og selskapet Alkymar. Både forskningsmiljøer i Trondheim (SINTEF) og på Ås (NOFIMA) er involvert.

En annen satsing er fra eggproduksjon, der en utvikler ei hinne til bruk i spesialplaster for å få vanskelige sår til å gro. Ellers har Nortura fokus på å være i forkant av trendene. – I dag er sunnhet den kanskje sterkeste trenden. Men folk er også opptatt av både kvalitet og opprinnelse samtidig som at mat skal være lettvint, forklarer Wittussen. Og det er økt bevissthet rundt miljø og bærekraft.  Når det gjelder sunnhet har Nortura i flere år jobbet med å redusere saltinnhold i produktene. Her har de også undertegnet en avtale med helseminister Bent Høie.

«Det er salg til industri og storkjøkken som øker, og vi har økt effektiviteten både på slakting, skjæring og logistikk i 2016.»

- Hans Thorn Wittussen, visekornsernsjef i  Nortura

SVAKERE I FURUSETH
Furuseth har veldig ofte vært best eller nest best Svins rangering i forhold til økonomiske resultater. Men for 2016 et resultatet noe svakere. – Den største utfordringen vår er ubalansen i svinemarkedet. Det er for mye fett og sorteringskjøtt, mens det er for lite kam, sideflesk og nakke i forhold til hva markedet etterspør, forklarer daglig leder Harald Furuseth. I sum betyr det at prisen de kan ta ut i markedet blir lavere. – Årsaken er fokus på mindre fett i kostholdet, og en generell nedgang i pølsesalget. Kjøtt skal være magert, og grisen er ikke helt der. Å produsere en gris med høy kjøttprosent er viktigere enn før. Markedsregulator må se på tiltak her. Samtidig er dette også en utfordring for svineavlen, sier Furuseth. Heller ikke for storfe ble 2016 et godt år.

– Stor import gjorde at pris på biffer og fileter ble lavere enn de burde ha vært, men i år er det bedre balanse. Kundene har blitt mer opptatt av at biffen skal være norsk, forklarer Furuseth. Året 2017 har også startet bedre for gris, selv om mye fett fortsatt er en utfordring. Hovedkunden til Furuseth er Nordfjord Kjøtt, og dermed  Rema. – Men vi har fått flere nye kunder siste året som passer godt til produksjonen vår, sier Furuseth. Selskapets nest største kunder i dag er Orkla og Finsbråten.

 

MINUS OG PLUSS I PRIMA
Prima er nå egentlig tre selskaper med ulik eierstruktur. Prima Jæren er hovedselskapet som foredler og selger varene. Prima Jæren er også samarbeidspartneren for produsentene, og er eid 90 prosent av Anbjørn Øglend. Prima Slakt leieslakter kun for Prima Jæren, men er 100 prosent eid av Nortura, mens NorPri, som leieskjærer for Prima Jæren, er eid 49 prosent av Norura og 51 prosent av Øglend. Omsetning og resultat i Prima Slakt er inkludert i Norturas  tall både for 2015 og 2016, men ikke tonnasjen. Prima Slakt og NorPri gikk begge i pluss i 2016, mens Prima Jæren hadde underskudd (se tabell). I sum går derimot de tre selskapene i pluss. Primagruppen har økt tilførslene med hele 10 prosent siste året. – Vi er veldig fornøyd med å ha økt tilførslene i 2016. Tilbakemelding fra produsenter viser at de setter pris på hvordan vi prøver skape merverdier i markedet. Samarbeidet med Nortura har også vært positivt, sier styreleder Anbjørn Øglend.

– Vår største kunde er proffmarkedet (hoteller, storkjøkken og industri) og der gjør vi det også brukbart. Hovedutfordringen er matvarekjedene. Her er det mest fokus på tilbud, og at det skal være rimelig. Vi har ikke klart å få vekst i vårt premiummarked hos kjedene i 2016, forklarer Øglend. – Men vi har tro på konseptet vårt og jobber godt, særlig mot Meny-kjeden. Det er et potensiale for å utvikle grisen til mer enn en rimelig kjøttvariant. Vi jobber med innovasjon her og har noe på gang som kanskje blir lansert i år, avslører Øglend.

NYE MRSA UTFORDRINGER
I Midt-Norsk Slakteri fikk de også et bra resultat, og er fornøyd med 2016. Her skjer som kjent all slakting som leieslakt hos Nortura på Steinkjeranlegget, mens all nødslakt i landsdelen foregår på Midt-Norsks anlegg i Levanger. – Både 2016 og 2015 har vært preget av MRSA. Slakteriets største smågrisprodusent har vært rammet av MRSA to ganger. Vi har imidlertid løst det ved produktivitetsvekst hos andre produsenter, pluss at vi fikk kjøpe smågris fra Fatland og Norturaprodusenter.  Midt-Norsk Slakteri har derfor kommet greit gjennom det som egentlig har vært to vanskelige år, sier Erik Berntzen, daglig leder i Midt-Norsk Slakteri.