Publisert: 27.06.2019 Oppdatert: 28.06.2019

Stikkord: ,

Fatland best, Midt-Norge øker mest

Fatland gjør det best av slakteriene i 2018. Midt-Norge øker tilførslene mest. Slaktevekta har gått  ned 1,8 kilo siste året, mens kjøttprosenten øker.


Bildet: Til venstre: Konsernsjef Terje Wester i Fatland er godt fornøyd med 2018. Selskapet har nå passert 40 000 tonn i slaktemengde. Til høyre: – Nortura hadde mye ­motvind i 2018, men vi er på rett vei igjen, sier Hans Thorn Wittusen, konstituert konsern­direktør i Nortura.

 

– Vi er veldig godt fornøyd med fjoråret, sier Fatlands konsernsjef Terje Wester. Selskapet slaktet for første gang over 40 000 tonn og fikk rekordresultat på over 100 millioner.

– Selskapet investerte lite i 2018, men vi hadde fullt fokus på drift og økt foredling. Vi økte salget til butikkene av både bacon, skinke og kjøttdeig. I 2019 blir det derimot ei ny slaktelinje for gris i Oslo, og også investeringer i Sandefjord for å øke kapasiteten i påleggsproduksjon, forteller Wester.

Furuseth fornøyd
Også Furuseth er brukbart fornøyd med 2018 etter et minusresultat i 2017.

– Forholdene tatt i betraktning ble 2018 et greit år. Men hverken bonden eller slakteriene tjener på at det er for mye gris og sau. Det er bare sisteleddet som tjener på det, sier daglig leder Harald Furuseth i Furuseth. Også Furuseth har økt slaktemengde og salg.

– Vi har fått noen nye industrikunder, opplyser Furuseth. Samtidig blir inntransport en utfordring framover. Det gjelder spesielt i lammeslaktinga om høsten.

Midt-Norge med rekordvekst
Midt-Norge Slakteri har økt tilførslene av gris med hele 11 prosent i 2018, og har dermed den sterkeste veksten i tilførsler.

– Året 2018 startet egentlig dårlig, men det gikk bedre og bedre utover året. Og siste halvår var veldig bra for oss, sier Erik Berntzen, daglig leder i Midt-Norge Slakteri.

– Vi har også fått i gang besetningene som har sanert, og de produserer nå bedre enn noen gang, opplyser ­Berntzen. Midt-Norge leieslakter som kjent alt hos Nortura, mens all nødslakt i regionen foregår hos Midt-Norge i Levanger. Og skjæring skjer hos ­Fatland, som har en eierandel i Midt-Norge Slakteri.

Premiumprodukter gir ­vekstmulighet
2018 ble også et brukbart år for Prima med et resultat på 13 millioner før skatt.

– 2018 har vært preget av konsolidering. I 2019 har vi startet med å investere 25 millioner i skjæreavdelingen. Det er for å bli mer kostnadseffektiv. I 2018-talla har en salgsøkning av gris med 2000 tonn bidratt positivt, kommenterer styreleder Anbjørn Øglend i Prima.

– Vi ser muligheter for vekst på salg av premiumprodukter både til dagligvaremarkedet og proffmarkedet. Det er i dette markedet det er muligheter for økt inntjening hos bonden. Men vi må få på plass et svinemarked i balanse, sier Øglend. Prima består nå for øvrig av tre selskaper med ulik eierstruktur. Prima Jæren er hovedselskapet som foredler og selger varene. Prima Jæren er eid 90 prosent av Anbjørn Øglend. Det er resultatet til Prima Jæren vi presenterer. Prima Slakt eies av Nortura og leieslakter for Prima Jæren.

Nortura halverer varelinjene
Nortura fikk et meget svakt resultat i 2018, så svakt at konsernsjefen som kjent måtte gå. Resultat før skatt ble kun 26 millioner. Det er først og fremst tre hovedforklaringer til det svake resultatet. Innføring av nytt datasystem skapte problemer og store utgifter. Omlegging til ny distribusjon var også krevende, og volumfall på Norturas merkevarer bidro også negativt. Selskapet tapte faktisk 220 millioner alene på volumfall av merkevarer. Det hele blir ikke enklere av overproduksjon på gris og sau.

– Men alt er ikke negativt. Vi har klart å redusere varelager og svinn. Mye begynner å gå i riktig retning, forklarer Hans Thorn Wittussen, konstituert ­konsernsjef i Nortura.

– Vi har for eksempel etablert veldig gode og spesialiserte anlegg på både pølser, bacon, pålegg og kjøttdeig. Og i år reduseres antall varelinjer fra 2300 til halvparten. Det vil vi spare mye på, sier Wittussen og er optimist.

Lavere slaktevekt, høyere kjøttprosent
Det ble slaktet flere griser i 2018 enn året før, men gjennomsnittlig slaktevekt på slaktegris gikk ned med 1,8 kg. Det er KLF-bedriftene som øker og tar markedsandeler. Særlig har Midt-Norge Slakteri hatt en vekst i tilførsler siste år. I Nortura har slaktemengden gått ned, men hele nedgangen skyldes lavere slaktevekt. Det ble slaktet like mange griser som i 2017. Snitt slaktevekt i Nortura var 78,7 kg. Snitt slaktevekt i KLF-bedriftene ligger på 80,6. Det ligger dermed en betydelig vekstmulighet i tonnasje svinekjøtt ved å øke slaktevektene. Så langt i 2019 har også vektene økt noe. Positivt er det at gjennomsnittlig kjøttprosent har økt fra 60,0 til 60,2 % i 2018. Det kan ha sammenheng med lavere slaktevekt. Men kanskje det også kan ha med avl og fôring å gjøre, da økningen i kjøttprosent ser ut til å fortsette inn i 2019.

Inntransport mer krevende
Nye regler for kjøre- og hviletid utfordrer hele slakteribransjen. I teorien kan nå en sjåfør bli skviset mellom to regelverk der en må velge hvilken lov en skal følge. Det er kjøre- og hviletidsbestemmelsene den enkelte sjåfør må følge, og det er lov om hvor lenge dyra kan være på bilen. Ved for eksempel mye trafikk eller forsinkelser kan sjåføren risikere måtte ta en pause rett før de er framme ved slakteriet. Men har bilen kjørt langt kan den samtidig risikere å bryte reglene hvor lenge dyra kan være på bilen.

– Vi må tenke inntransport annerledes enn tidligere. Før har vi hatt sjåfører med ansvar for sine områder. Men det er ikke godt nok lenger. Og det er særlig om høsten med sauesanking og livdyrtransport at dette blir vanskelig, sier Harald Furuseth. Furuseth har investert i større fjøskapasitet og flere lasteramper for å møte nye kjøre- og hviletidsregler.

– Dette blir vanskeligere enn før, men vi er godt rustet med nye biler der vi kan laste gris og småfe i tre etasjer, sier Terje Wester i Fatland. Men den enkelte bonde vil også merke dette. Alt må være tilrettelagt og klart når bilen kommer til gården, sier Wester. Og generelt vil nye kjøre og hviletidsbestemmelser øke inntransportkostnadene for hele bransjen.

Klimaregnskap og nye trender
Nortura har mål for både klimanøytral produksjon, klimanøytral transport, ­klimasmarte produkter, miljøvennlig emballasje, redusert matsvinn samt også klimasmarte gårdsbruk. Målet er at innen 2021 skal en fjerdedel av ­produksjon i fabrikkene og en fjerdedel av inntransporten være klimanøytral. Også 40 prosent av emballasjen skal være klimanøytral. Og i 2030 skal ­selskapet ha nådd betydelig lenger.

Fra 2017 til 2018 har Nortura redusert sitt klimaavtrykk med 3,5 % til 51 770 tonn CO2-ekvivalenter. Fordelt på egg og kilo kjøtt slaktet tilsvarer det 195 kg CO2 per tonn. Det er på transport en har kommet lengst i å redusere klimaavtrykket. Her er reduksjonen ni prosent siste året gjennom smartere og mer miljøvennlig transport. De andre slakteriene har så langt ikke samme fokus på klimaregnskap. Ellers merker hele bransjen nye trender hvor det er fokus på mindre kjøttforbruk og sunnhet. Også slakteriene ønsker være med på nye trender, og noen har begynt å stappe grønnsaker i pølsa.