Får trusler om forkastelig produksjon

Vi kjører gjennom en port dekorert med henholdsvis en hest og gris. Vi ankommer Østre Pavestad gård, en av landets største og mest profilerte økologiske gårder. Pavestad har i dag 34 purker med økologisk ullgris. Gården har også en stor økologisk korn- og grasproduksjon, pluss noe poteter og grønnsaker. 

På Pavestad finnes det både ammekyr, ender, bronsekalkun og kinesisk dverghøns i tillegg til grisen. 

Gir synergier
– Vi har dyr og produksjoner som gir synergieffekter. Det er sambeiting med gris og ammekyr. Kalkun og dverghøns passer også godt sammen. Hønene hjelper til med oppdrettet av kalkunkyllinger, og kalkunen beskytter hønekyllingene mot hønsehauk, forteller Petter Simonsen. 

Han er utdannet operasanger, og lever fortsatt av å synge. Men han satser like mye på slekts­gården med økologisk drift og flere ansatte. 

– Eggene fra hønene har spesielt gule og store plommer. Flere ambassader i Oslo kjøper eggene, forteller Petter. 

Ullgriser
Bak låven kommer vi til flere innhegninger med ullgris, grisen som ligner på sau. Petter har ikke noe i mot norsk svineavl og svineproduksjon. Han er også veldig klar på at bønder og svineprodusenter ikke skal snakke hverandre ned. 

– Samtidig trenger vi et mangfold, sier ­Høland-bonden. Han har valgt ullgris av ulike årsaker. Det startet med økologisk kornproduksjon av urkorn. Simonsen var med å starte Norsk Urkorn, og dyrker blant annet spelt, emmer og dalahvete. Korn sås sammen med fangvekster som beites av grisen etter tresking. Også tidlig på våren slippes grisene ut på jordene for å gjøre jordarbeidinga. Grisen spiser opp fangvekster, ugras, tilfører viktige mikrober og næring, pluss at de gjør jobben med å pløye jorda.

– Når så jorda har «riktig» temperatur, normalt midt i mai, freser vi 4 cm dypt, sier Petter. Ei uke seinere er kornet i jorda. Gården sår også høstspelt. Da gjør grisen samme jobben om høsten. 

RØD ULLGRIS: Østre Pavestad har klart flest ullgris av typen ungarsk Mangalitsa. Men også noen av en gammel rød type som denne på bildet. Rett før purkene skal grise svever ofte korpe (ravn) over gården. – Da er ikke ulven langt unna, og vi tar purkene inn, sier Petter.

Ullgris i ulveland
Gården Østre Pavestad ligger i Aurskog/Høland ved svenskegrensa, eller i Akershus rett nord for grensa til Østfold. Det er flere ulverevir i området både på norsk og svensk side av grensa. Og med ei gammel bru over Haldensvassdraget rett ved gården, ligger de sentralt i ulveland (ulven liker ikke å svømme). Ei tysk dame som nylig var på besøk hadde aldri sett ulv. Så gikk hun en tur ved gården og det kom en flokk med seks ulver. Enkelte ganger har ulven også vært inne på tunet på Pavestad. Men ullgrisen har de aldri rørt. 

– Ullgris har tenner som et villsvin. Ulven tør ikke gå inn i en ullgrisflokk. Det er bare små grisunger det er fare for, men vi har grising i binger innendørs, sier Petter. Rundt utendørsarealene der griser og ammekyr går vinterstid er det satt opp spesielle gjerder.  Dette er halvannen meter høye gjerder i aluminium med glatt avrundet profil. 

– De bruker slike gjerder mot ulv og rovdyr i Nord Amerika. Det ser ut til å virke. Vi har aldri hatt ulv på innsiden av denne typen gjerde, opplyser Petter. Dermed kan både ullgrispurker med grisunger og ammekyr gå trygt ute på dagtid hele vinteren.  Det er bare når det regner at grisen helst vil være inne. 

Selges med dyrevelferdsmerke
Simonsen har smågrisproduksjon på Pavestad, det vil si smågrisen avvennes ikke før etter tre måneder. Da har purka gått lei. Grisen fôres fram som slaktegris hos en annen produsent i Norsk Ullgris. Vanlig ullgris slaktes ca. 14 måneder gamle, eller ved 120 kg slaktevekt. Men Simonsen har også noen purker av en gammel sjelden rød ullgris med røtter tilbake til romerne. Denne slaktes ikke før 150 kg slaktevekt. Høy slaktevekt gir en helt annen marmorering av kjøttet. Men ferdig slaktet koster uteproduksjon av ullgris flere ganger vanlig svinekjøtt. Gjennom Norsk Ullgris skjer også foredling. 

– Vi har over 50 ulike produkter fra ullgrisene våre. Vi selger alt selv gjennom Rekoringer i Oslo, Akershus, Østfold, og oppnår en snittpris (inkl. mva) på over 300 kr/kg for kjøttet, forteller bonden fra Høland. I 2019 fikk kjøttet dyrevern­alliansen sitt dyrevelferdsmerke.

Trusler mot utegrisproduksjon

Dyrevernalliansen dyrevelferdsmerke for svineproduksjon startet i 2019. Det var da gris fra aktørene Heinrich Jung, Grøstadgris pluss Norsk Ullgris ­(Simonsen) som fikk bruke merket. 

Seinere har også gris fra Kolonihagen kommet til.  

– Dyrevelferdsmerke er en fordel i markedsføringen og salg av kjøttet. Mye av salg og makeds­føring skjer via Facebook og Instagram, forteller Petter. Men det var nettopp på Facebook bonden fra Høland fikk den første trusselen. 

– Det var ikke lenge etter at vi fikk dyrevelferdsmerket i 2019. Vi fikk trussel om at vi var mordere.  Produksjon vår var forkastelig. De visste hvor vi bodde, og noen de kjente skulle komme å stoppe produksjonen vår, sier Petter. 

Han er sikker på at det var ekstreme dyrevernere som stod bak. Dette er trolig personer som ikke ønsker kommersiell kjøttproduksjon overhodet. 

– Det kommer veganere hit til gården for å kjøpe urkorn. Noen av dem kjøper også kjøtt når de ser vår produksjon, sier Petter. Men han synes overhodet ikke trusler er morsomt. En ting er å forebygge mot ulv og rovdyr, men det er mye verre når du frykter at noen kommer for å slippe ut dyra eller ødelegge på annen måte. 

– Jeg føler virkelig med alle svineprodusenter som har fått innbrudd og hvor det er filmet, eller filmet med skjult kamera ved besøk. Når dette også vises på TV eller i andre medier gjør det deg som bonde veldig utrygg og usikker, sier Petter. Selv går han alltid i fjøset en sein kveldsrunde for å se at alt er i orden, og sjekke at det er nok halm i grisebingene. 

Ny trussel
Så i 2020, et drøyt halvår etter den første trusselen, kom trussel nummer to. Den kom i form av et brev i postkassa, og var ikke signert. Men innholdet var omtrent det samme.

– De skulle stoppe produksjonen vår, forteller Petter. Han tror truslene har noe å gjøre med at han ofte er i media, pluss at han samtidig har en produksjon med dyrevelferdsmerke. 

– Det finnes to typer dyrevernere, det er de som vil ha husdyrproduksjon men med en høy grad av dyrevelferd. De er veldig seriøse. Men så finnes noen som ikke ønsker husdyrproduksjon i det hele tatt. Enkelte i den siste gruppen kan dessverre være veldig ekstreme, sier bonden i Høland.