Publisert: 15.03.2018 Oppdatert: 15.08.2018

Stikkord: ,

Får støtte til genredigering

Norsvin har fått tildelt 28 millioner kroner som skal fordeles på fire forskningsprosjekter, deriblant genredigeringsprosjektet og tre andre som Svin omtalte i forrige nummer. 


Bilde: 3D-teknologi i flisrommet på Norsvin Delta. Den svarte plata har en antenne som leser dyrets ID-brikke før kameraet utløses. Slik koples data til enkeltdyr sammen med bildene. Teknologien kan brukes til for eksempel å veie gris, eller filme dyret og studere ganglaget. Du kan også studere formene på dyret. 

De fire prosjektene som har fått støtte av Forskningsrådet er disse;
// Et genredigeringsprosjekt, hvor ett av målene er å teste ut teknologi for å redusere rånesmak i svinekjøtt (9 millioner av totalbudsjettet på 18,4 mill). 

// Utvikle 3D-teknologi som egner seg til praktisk bruk i et fjøsmiljø. Det dreier seg blant annet om å studere grisens bevegelsesmønstre og utvikle nye egenskaper for avlsarbeidet (8,4 mill. av totalbudsjettet på 16,8 mill.)

// Forskning på løsninger får å lykkes med svineproduksjon uten halebiting (5,1 mill. av totalbudsjettet på 10,3 mill).

// Sykdomstesting (Meta-pigprosjektet) for å kunne velge ut griser med god motstandsdyktighet (5,2 mill. av totalbudsjettet på 10,5 mill.) 

Bevilgningene er ikke penger som går til Norsvin alene. Prosjektene skjer i samarbeid med andre viktige nasjonale kompetansemiljøer, sier Norsvins forskningssjef Eli Grindflek til Svin. De fire prosjektene ble nærmere beskrevet i forrige utgave av Svin.  

Dette er 3D-bildet av grisen sett ovenfra, et mellomsteg på veien fra bilde til vektregistrering.

Viktige i konkurransen
– Disse forskningsprosjektene vil bidra til å øke vår konkurransekraft ytterligere. Det skyldes for det første at vi tenker framtidsrettet om ny teknologi og ny kunnskap. For det andre er vi i stand til å realisere ambisjonene, fordi vi har et veldig godt virkemiddel­apparat i Norge, sier administrerende direktør Olav Eik-Nes i Norsvin. 

Norsvin er i en knalltøff internasjonal konkurranse, og derfor er det viktig at myndighetene støtter utvikling av ny teknologi. Uten slike muligheter kan det i verste fall tenkes at deler av Norsvins virksomhet må flagge ut av landet, fordi andre land ikke har de samme begrensningene. 

Kan bli tatt i bruk
Genredigeringsteknologi brukes ikke av norske avlsorganisasjoner i dag, men det kan endre seg raskt i tida som kommer. Alt handler om å utvikle et avlsmateriale som er konkurransedyktig, og det selv om Norsvin og andre avlsorganisasjoner er flinke på i det tradisjonelle avlsarbeidet, så vil ny teknologi kunne vise seg å bli avgjørende i internasjonal konkurranse, sier Norsvindirektøren.

– Vi har en holdning til dette som er todelt. Først og fremst ønsker vi å skaffe oss kunnskap om metodikken og mulighetene ved bruk av genredigering. Men vi er veldig klare på at vi også må vurdere hvilke konsekvenser teknologien kan ha for dyreetiske forhold. Vi gjør dyreetiske vurderinger av alt vi holder på med. Også forbrukernes holdning vil telle. Men jo mer vi vet, og jo mer vi kan om disse tingene, jo lettere er det å være sikker på at vi endrer de egenskapene vi faktisk ønsker å endre. Vi ønsker full kontroll over helhetene i biologien, sier Eik- Nes.