Fallhøyden er stor

Fallhøyden er stor

Svineprodusentene har fått noen store bøtter med isvann i hodet. Noen reagerte nærmest med vantro da smågrisprisen ble satt ned med 100 kroner den 26. juli.

Men kaldt vann i hodet pleier å få folk til å våkne, og det tror vi alle nå har gjort. Mange har lenge skjønt at en prisreduksjon lå i lufta. Det spesielle nå var at priskuttet ble mye større enn vanlig, og at det kom med øyeblikkelig virkning.

Trøsta får være at det har vært verre før. Sommeren 1992 ble svineprodusenten trukket hele 4 kroner kiloen i omsetningsavgift på grunn av overproduksjon, og for fem år siden var trekket 2,50. Men den gangen hadde vi ikke de samme begrensningene på eksporten som vi har i dag. Den nye WTO-avtalen legger som kjent opp til å fjerne eksportkvotene helt. Da blir prisregulering enda viktigere som instrument.

Vi er vant til at det går opp og ned i denne bransjen. Men kjellerturen denne gang kan bli lenger enn tidligere. Etter en periode med kraftig avskalling av produsenter, står vi igjen med flere som satser stort og tungt, enkeltvis eller gjennom samarbeid. Dette er produsenter som produserer mye gris, og de har bestemt seg for å bli.

I dagens situasjon måtte det derfor til noen bøtter med kaldt vann. Alle produsenter berøres av prisnedgangen. Dekningsbidragene synker for alle produsentgrupper, selv om de fortsatt ligger godt over hva de var for fire år siden. Så fallhøyden er dessverre fortsatt stor.

Vi får håpe at økt salgstrykk og reduserte priser vil øke lysten til å kjøpe og dempe lysten til å produsere. Nå har vi en historisk sjanse til å gjøre et nytt og varig salgsrykk for svinekjøttet.