Faktorer som påvirker kjøttprosenten

Faktorer som påvirker kjøttprosenten

Hvis det er mulig rent praktisk, bør du vurdere muligheten for kjønnsdelt framfôring. I slaktegrisforsøk som Norgesfôr nylig gjennomførte på Noroc ved UMB ble det oppdaget store forskjeller i kjøttprosent mellom purker og kastrater.

Det er flere faktorer som avgjør hvor høy kjøttprosent på gris som oppnås i den enkelte besetning. Til grunn ligger avlsmaterialet, og dermed potensialet hos grisen. Deretter påvirker forskjellige miljøfaktorer, fôr og fôringsstrategi hvilket resultat produsenten til slutt får på oppgjørsseddelen.

Utvikling i kjøttprosent

De siste årene har det vært en positiv endring i kjøttprosent hos gris. Det har skjedd en utvikling av avlsmaterialet hos grisen, samtidig med en utvikling i sammensetningen av kraftfôret. Det siste året har imidlertid kjøttprosenten flatet ut, og i 2007 hadde vi faktisk en liten nedgang i kjøttprosenten. Tall fra Animalia viser at middel kjøttprosent i 2007 ble 57 %, noe som i gjennomsnitt er 0,1 %-enheter lavere enn i 2006. Samtidig ble middel slaktevekt for slaktegris økt i 2007, noe som trolig har påvirket kjøttprosenten negativt.

Effekt av nytt fôrvurderingssystem

Fra årsskiftet ble det offentlig tatt i bruk et nytt protein- og energivurderingssystem i Norge. Det nye fôrvurderingssystemet gjør det økonomisk å senke innholdet av protein i kraftfôret, sammen med en økning i energiinnhold. Årsaken til dette er at energiinnholdet i proteinformidler nå vurderes lavere, samtidig som energi i karbohydrat og fettråvarer oppjusteres. Dette medfører dermed en endring i protein- og energiforholdet i kraftfôret, noe som igjen påvirker kjøttprosenten og andre produksjonsresultater i besetningen.

Norgesfôr har gjennom produktutvikling lagt vekt på å finne optimal balanse mellom protein og energi i kraftfôret. For å oppnå best mulig kjøttprosent må tilførselen av aminosyrer være tilstrekkelig, samtidig som det må tilføres nok energi for å dekke behovet for kjemiske prosesser til muskelvekst.

Energi gir vekst

En økning av energiinnholdet i fôret virker positivt på tilveksten hos slaktegrisen, noe som igjen kan redusere framfôringstid og fôrforbruk. Samtidig kan for høy tilvekst, spesielt i siste del av slaktegrisperioden, øke faren for fettavleiring og dermed redusere kjøttprosenten. Ved overfôring med energi vil overskuddet avleires som fett, og denne ressurskrevende prosessen øker samtidig fôrforbruket. Best økonomi oppnås ved å finne krysningspunktet mellom optimal tilvekst/fôrstyrke og kjøttprosent. Her er det ingen fast fasit, fordi flere faktorer påvirker resultatet og varierer mellom besetninger.

Protein gir kjøtt

Protein er sammensatt av aminosyrer, som igjen er byggesteiner for muskeltilvekst (kjøtt %). Det nye fôrvurderingssystemet gir muligheter til å komme nærmere grisens behov. Dersom dette utnyttes fullt ut med minimum mengde protein, er vi avhengig av at alle naturlige variasjonsfaktorer i kraftfôrproduksjonen blir minst mulig. Dette innebærer at risikoen for underforsyning av protein og aminosyrer øker, noe som igjen vil resultere i redusert kjøttprosent. Det er derfor gunstig med en viss sikkerhetsmargin på protein, for å sikre dyrets behov for optimal produksjon.

Samtidig er det uheldig med for høyt overskudd av protein, da grisen forbruker energi på å kvitte seg med overskuddet, noe som igjen resulterer i økt fôrforbruk. Dersom miljøforholdene eller andre faktorer er begrensende i en besetning, vil dette øke vedlikeholdsbehovet for energi hos grisen. Dette gjør at mindre energi er tilgjengelig for produksjon, og innebærer at overskudd av protein ikke blir utnyttet. Et høyt proteininnhold i en slik situasjon vil derfor i større grad gi økt fôrforbruk, enn om det genetiske potensialet og miljøfaktorer er optimale.

Proteinforsøk UMB

Denne vinteren har Norgesfôr gjennomført et slaktegrisforsøk på Noroc på UMB. Bakgrunnen for forsøket var at vi ønsket å se nærmere på ulike proteinnivåer i slaktegrisfôr beregnet etter det nye fôrvurderingssystemet. Resultatene viste 0,9 %-enheter forskjell i kjøttprosent mellom høyeste og laveste proteinnivå som vi testet.

I forsøket hadde vi likt innhold av hovedaminosyrene mellom forsøksleddene. Forskjellen mellom leddene gir dermed uttrykk for hvilken mangel det blir på øvrige aminosyrer dersom proteinnivået reduseres.

Tilsvarende resultater er også vist i andre forsøk, hvor kjøttprosenten er blitt redusert ved redusert innhold av protein i kraftfôret. Effekten på fôrforbruk og tilvekst er noe mindre, men forsøket viser at når protein blir et minimum for produksjon, reduseres også tilveksten samtidig som fôrforbruket øker. Samtidig viser resultatene negativ effekt på tilvekst og fôrforbruk, når proteininnholdet blir for høyt.

Fôringsstrategi

Da proteinavleiringen varierer med levendevekt, og videre er påvirket av avlsmateriale, kjønn og ulike miljøfaktorer, er det flere faktorer som må tas i betraktning ved valg av fôr og fôringsstrategi. Med utgangspunkt i vårt kraftfôrsortiment kan den enkelte finne sin optimale fôringsstrategi til sin produksjon. Her er det mulighet for både fasefôring, normfôring og appetittfôring.

Fasefôring

Fram til ca 60 kg har grisene et godt potensiale for muskeltilvekst. Et høyere proteininnhold i denne fasen er gunstig for å utnytte potensialet hos slaktegrisen. Etter 60 kg vil imidlertid avlsmaterialet ha større effekt på tilvekst og kjøttprosent. Høy tilvekst fram mot slakting kan redusere kjøttprosenten. Bruk av et svakere fôr, eller redusert fôrstyrke i den siste perioden kan redusere denne risikoen. Ved fasefôring reduseres periodene med under- og overfôring på næringsstoffer, og er dermed en mer optimal fôrtildeling. Dette må imidlertid tilpasses de praktiske forholdene i den enkelte besetning.

Forskjeller i raser og kjønn

Evnen til kjøttproduksjon varierer også naturlig med avlsmaterialet, og det er forskjeller mellom raser. Tall fra Animalia viser at Noroc igjennomsnitt ligger ca 1 %-enhet lavere enn resultater i kjøttprosent totalt for gris i landet. De første gjennomsnitts tallene for kjøttprosent hos Norham, viser at denne rasen ser ut til å være litt høyere enn Noroc (ca + 0,3 %-enheter).

Slaktegris med et godt avlsmateriale og med god evne til kjøttproduksjon, vil samtidig ha behov for et høyere proteininnhold i kraftfôret for å kunne utnytte sitt potensiale. Har grisen lavere potensiale for kjøttavleiring, vil på samme måte behovet for protein og aminosyrer være lavere.

Kjønn har også betydning for evnen til kjøttavleiring. Opp til 50 – 60 kg er differansen mellom kjønnene ofte små, men med økende vekt blir forskjellene større.

I forsøket vi nylig utførte på UMB, så vi store forskjeller mellom purker og kastrater i kjøttprosent. Purkene hadde 2,5 %-enheter høyere kjøttprosent enn kastrater. Fôropptaket og tilvekst fram til ca 60 kg levendevekt var likt mellom kjønnene, men derfra og fram til slakting hadde kastratene ca 10 % høyere fôropptak og ca 13 % høyere tilvekst enn purkene.

Dersom det praktisk ligger til rette, vil det være gunstig å vurdere muligheten for kjønnsdelt framfôring. Det kan da benyttes en svakere fôrnorm eller fôr til kastratene i siste perioden før slakting.

Registrering er viktig

Resultater fra Ingris viser store forskjeller fra besetning til besetning når det gjelder daglig tilvekst, fôrutnyttelse og kjøttprosent. Dette indikerer at det er et stort forbedringspotensiale. Ved hjelp av Ingris eller liknende registreringsprogram kan man få hjelp til å optimalisere sin egen produksjon. Utfordringen er å bruke riktig fôr og fôringsstrategi slik at grisen utnytter sitt potensiale uten å overfôre med energi og protein, og dermed får best total økonomi i besetningen.