Publisert: 19.04.2023 Oppdatert: 19.04.2023

Stikkord:

Færre svinebønder i nord

I Svin nr. 3-23 leser vi om den dramatiske utviklingen i antall svineprodusenter i Troms. I løpet av snaue tre ti-år har antallet sunket til en tiendedel av nivået som var på midten av 90-tallet.


Svin nr. 3 – 2023

 

Årsaken skal ifølge jordbruksrådgiver Rolf Ingar Eggum i Kvæfjord kommune være knyttet til at kraftfôrbasert produksjon ikke skulle prioriteres. Det var en bevisst handling og politikk som virket. Grisen ble mer eller mindre borte i Troms.

Heldigvis har sterke krefter i nord planer om endring. Prosjektet «Gris i Troms» skal på noen få år rekruttere flere produsenter slik at antallet dobles. Samtidig skal produksjonen tredobles. Det skal i utgangspunktet ligge godt til rette for det – ved hjelp av blant annet investeringsmidler fra Innovasjon Norge. Det er satt av midler for å bygge ut svineproduksjonen. Det har ifølge Eggum ikke vært mulig de siste 10 – 15 årene.

Blir grisen sidestilt med andre dyreslag, og det blir mulig å søke om tilskudd i form av innovasjonsmidler på 40 prosent av investeringene uten begrensninger,  ja da ligger det veldig godt til rette. Nå er det foretatt prioriteringer for i år. Prioritet én er melkeprodusenter som fortsatt har kua på bås, og som skal bygge om til løsdrift. 

Det er imidlertid én strek i regninga. For grisen er det fortsatt begrensinger. Det er kun eksisterende svineprodusenter som med støtte gis mulighet for å bygge ut til konsesjonsgrensa. Nye produsenter må ifølge Eggum stille seg bak i køen og blir underlagt egen saksbehandling.

 

«Vi syntes dette er underlig politikk og er overrasket over at ikke grisen prioriteres på linje med andre husdyrslag»

- Tom-Erik Holmlund, ansvarlig redaktør

 

Vi syntes dette er underlig politikk og er overrasket over at ikke grisen prioriteres på linje med andre husdyrslag, slik det har vært i andre deler av landet. Vi trodde det var enighet om at svineproduksjonen er svært viktig for hele landbruket. 

Det kan derfor være på sin plass å minne om at det er en nasjonal målsetting om å ha landbruk i hele landet. Politikerne er enige om at distrikts­landbruket er viktig. Da er det viktig å drive matproduksjon der det er mulig. Slik vi ser det, er de nordligste delene av landet egnet. Her er det gode forutsetninger for god dyrehelse, lite sykdom og minimal bruk av antibiotika. Produksjon i områder med god plass, vil gjøre det lettere å holde på den unike helsestatusen den norske grisen har.

Bøndene i nord forteller at de må få et større miljø. Det er helt avgjørende for at det ikke skal bli slutt på svineproduksjon i Nord-Norge.
I Finnmark er det ikke en eneste svineprodusent igjen. Det er derfor avgjørende at Troms og Finnmark fylkeskommune endrer regelverket, slik at nye produsenter kan søke om tilskudd på lik linje med eksisterende – uten begrensninger. 

Det kan dreie seg om et være eller ikke være for framtidig landbruk, ikke bare i Troms, men i hele landsdelen, dersom «Gris i Nord» ikke når sine mål. Gris er viktig for å gi jevn og bærekraftig drift av slakteriene. Mens sau bare blir slaktet på høsten og storfe to ganger i året, blir gris slaktet hele året. Uten gris, blir det kun nisje- og sesong­slakterier igjen. Det kan bety katastrofe for andre dyreslag dersom produksjon av gris forsvinner. 

Det å ha svineproduksjon spredd ut over heile landet er viktig, ikke bare for slakteristrukturen men også for kraftfôrindustrien. Volumet for slakteriene kommer med grisen. Det er dette som gjør den norske svineproduksjonen unik i forhold til andre land. Små og spredde enheter.

Svineproduksjon ute i distriktene har også enorm samfunnsmessig betydning. Den vil bidra til bærekraftig drift i offentlig transport, logistikk og andre relaterte tjenester i bygdene. Aktivitet i grisgrendte strøk fører med seg arbeidsplasser og gode steder å bo.