Færre skuldersår med sterkere fôring i dieperioden?

Færre skuldersår med sterkere fôring i dieperioden?

I Danmark som i Norge er det vanlig å fôre purkene tre til fire ganger om dagen gjennom dieperioden for å sikre godt hold på purkene. Men blir det færre skuldersår om en dobler antall fôringer?

Dansk Svineproduktion har nå testet ut effekten av å tildele fôr opp til åtte ganger om dagen i løpet av dieperioden, for å se om det kan redusere forekomsten av bogsår hos purkene.

Størst belastning i dieperioden

Ikke alle besetninger har problemer med skuldersår, men de aller fleste som driver med smågrisproduksjon vil oppleve purker som utvikler slike sår. Risikoen for utvikling av skuldersår er størst i dieperioden. Når purka ligger i sideleie oppstår et vedvarende trykk på vevet mellom kammen på skulderbladsknokkelen og gulvet. Trykket på vevet nedsetter blodsirkulasjonen i området, som i verste fall fører til at vevet rundt skulderbladet dør og skuldersår utvikles.

Purkas hold ved grising er en viktig faktor for utvikling av skuldersår. Tidligere undersøkelser i regi av dansk svineproduksjon har vist at det er en sikker stigning i antall purker med skuldersår ved fallende ryggspekktykkelse. Derfor er det viktig å sørge for at purka har et godt hold ved starten av dieperioden. I Norge anbefaler vi et sted mellom 3 – 3,5 (figur 1). En annen viktig faktor for utvikling av skuldersår i dieperioden er lange perioder hvor purka bare ligger. Fôringshyppighet kan derfor være positivt for å avbryte disse lange liggerperiodene.

Gjennomføring av forsøket

Forsøket ble gjennomført i løpet av 18 måneder og var inndelt i to faser. I første fase var målet å fastsette en fôringsstrategi til diegivende purker som inneholdt så mange daglige fôringer som det var praktisk forsvarlig å gjennomføre. Deretter skulle tidspunktene for fôringene fastsettes. I annen fase ble ulike fôringsstrategier testet ut i tre ulike besetninger. I hver besetning ble det gjennomført en kontroll runde med fôring tre ganger daglig (kl. 07.15, 12.00 og 15.30), og en forsøksrunde hvor følgende strategi ble gjennomført. Fôring fem ganger daglig (kl. 05.30, 07.15, 11.30, 15.30 og 20-00) fra innsett i fødeavdelingen og frem til første fredag etter grising, deretter fikk purkene en ekstra fôring og morgenen kl. 08.45, og den påfølgende mandag en ekstra fôring kl. 13.30 og den påfølgende onsdag en ekstra fôring kl 22:00. Merk at alle besetningene benyttet seg av elektronisk purkefôring, og hadde dermed mulighet for å innstille disse tidspunktene på fôringsanleggene.

Det ble forventet at purkene skulle klare å ta opp følgende mengder fôr som et minimum i løpet av dieperioden; • Frem til dag 7 etter grising: minimum 2,0 FEso* + 0,2 FEso per grisunge per dag. • 7 – 14 dager etter grising: minimum 2,0 FEso + 0,3 FEso per grisunge per dag. • Fra 14 dager og frem til avvenning: minimum 2,0 FEso + 0,4 FEso per grisunge per dag.

I snitt avvente purkene i dette forsøket 11,9 grisunger, med et kullvektsnitt på 93,7 kg ved avvenning og en gjennomsnittlig dietid på 28,8 dager.

* FEso, er den danske betegnelsen for fôrenheter purke.

Fungerer best hos besetninger med tørrfôr

Danskene konkluderte med at i besetninger hvor det er problemer med skuldersår var det en positiv effekt av å fôre opptil åtte ganger daglig. Når purkene ble fôret mellom fem til åtte ganger om dagen i stedet for tre, ble frekvensen av skuldersår statistisk sikkert redusert med 30 %. Anbefalningene gjelder først og fremst for besetninger som fôrer med tørrfôr i løpet av dieperioden. Anbefalningene kan også brukes i besetninger med våtfôr, men det forutsetter at presisjon ved utfôring følges nøye.

I alle besetningene som var med i undersøkelsen viste resultatene at en økning i antall daglige fôringer av purkene hadde ingen negativ effekt på spedgrisdødeligheten og avvenningsvektene på smågrisen. En interessant hypotese som dukket opp som følge av forsøkene er at yngre purker har større nytte av flere daglige fôringer enn eldre purker, med tanke på høyere fôropptak og avvenningsvekter på smågrisen.

Slik er utviklingen:

Det har blitt registrert atskillig flere skuldersår i Norge de siste åra. I Danmark har utviklingen tilsynelatende gått i riktig retning, i hvert fall hva gjelder antall anmeldelser.

Norge

I Norge har skuldersårproblemet økt. Børge Baustad, Helsetjenesten for svin, la under Husdyrforsøksmøtet 2009 fram tall som viste at totalt 21,3 % av de slaktede purkene som inngikk i en undersøkelse fra 2008 som viste at cirka 1410 dyr hadde skuldersår av en eller annen grad. Sammenlignet med undersøkelsen fra 2004 var dette nesten en fordobling. Og hva som verre var, det var en tidobling av antall skuldersår av grad 4.

Danmark 

I Danmark har problemet tilsynelatende blitt mindre. I følge Landbrugsavisen viser nye tall fra Fødevarestyrelsen at antall anmeldelser når det gjelder skuldersår har falt. Resultatene fra dyrevelferdskontrollen i 2008 bekrefter dette. Tallet på politianmeldelser i saker med skuldersår har falt til under en tredjedel av nivået i 2007. Dette dreier seg om saker som er anmeldt politiet i forbindelse med transport til slakteriet. Antallet anmeldelser var 137 i 2007, mens det var sunket til 39 i 2008, noe som gleder direktør Nicolaj Nørsgaard i Landbrug & Fødevarer. – Men vi har fortsatt behov for kontroll. Antallet andre saker hvor besetninger er anmeldt politiet har dessverre økt fra 37 i 2007 til 56 i 2008. De 56 forholdene fordeler seg på 12 besetninger, og i disse besetningene var det flere forhold som ikke var bra. Det er stadig behov for bedre dyrevelferdskontroll, sier Nørgaard til Landbrugsavisen.