Få proteinmatvarer har lavere klimagassutslipp

Eli Gjerlaug Enger, Norsvin

Proteinrike matvarer har gjerne litt høyere klima­avtrykk, men svært få proteinrike matvarer har like lave klimautslipp som svinekjøtt. 

Norskprodusert svinekjøtt har lavere klima­gassutslipp enn kjøtt fra storfe, småfe, kylling, oppdrettsfisk og bearbeidede plantebaserte kjøtterstattere som vegetarburgere, samt ost og egg.  

Stor klimagevinst
De eneste proteinrike matvarene som har lavere utslipp enn svinekjøtt er om man spiser erter og bønner som ubearbeidede produkter. Den dagen man lykkes med å lage lab-kjøtt, vil heller ikke det kunne konkurrere med svinekjøtt når det gjelder klimagasser.

En ny norsk studie, som er representativ for den delen av norsk svineproduksjon som har moderne genetikk og innendørs frittgående gris (tilsvarende 99 % av norsk svineproduksjon), viser at det er stor klimagevinst av avlsfremgang og god drift. Dette bidrar til at svinekjøtt kan inngå som en bærekraftig matvare i et variert kosthold.

Eli Gjerlaug Enger, avlsforsker Norsvin

Derfor har gris lavt klimautslipp:
– Grisen har svært lave utslipp fra fordøyelsen, fordi den ikke er drøvtygger. Svinekjøtt er i et klimaperspektiv «hvitt kjøtt», og bør kategoriseres med kylling og fisk.

– Et bredt og bærekraftig avlsarbeid der produksjon, helse og dyrevelferd er vektet sammen gir årlig en reduksjon av klimagasser på om lag 1 % per kg svinekjøtt.

– Norsk gris er frisk og har god helse, og dette gjør at dyrene også vokser raskt og utnytter fôret godt. Ingen land i verden har en mer fôreffektiv produksjon av svinekjøtt. SPF-gris har ytterligere bedre fôreffektivitet og lavere klimagassutslipp enn annen gris.

– Fôret, som i stor grad består av norskprodusert fôrkorn og biprodukter, har svært lave klima­gassutslipp.

– Et dyrevelferdsvennlig fjøs, der store deler av gulvet er uten spalter og gjødsla fjernes, gir mindre klimagasser.

– Et relativt kaldt nordisk klima gir mindre klimagasser fra gjødsla, sammenlignet med ­varmere strøk, og en god gjødselhandtering gir en god sirkulering av næringsstoffer.

– Vi spiser hele 87 % av slaktevekta hos gris, og dette er betydelig mer enn for noe annet ­dyreslag. 

– De bøndene som har best drift, har også lavest klimagassutslipp. 

– Ekte hanngriser har lavere klimagassutslipp enn kastrerte hanngriser, men utfordringer rundt rånelukt må løses før det blir aktuelt med slik produksjon. 

Hvordan kan vi bli bedre?
Svinenæringas bidrag til Landbrukets klimaplan er at vi skal kutte 13 prosent av grisen sine utslipp ved hjelp av avl og ytterligere styrket dyrehelse, frem mot 2030. Det er en kjempestor fordel ved forbedret dyrehelse og avlsfremgang at disse klimaeffektene er akkumulerende. De forbedringene man etablerer i 2022, kan man høste av hvert eneste år fremover. De fleste klimatiltak er ikke akkumulerende, og da må jobben gjøres hver dag, eller hver sesong.

Vi har i dag en klimavennlig og frisk gris, fordi det opp gjennom historien er etablert en stadig bedre dyrehelse, og neste steg som skal tas er å fjerne APP-bakterien fra norsk svinnæring (jamfør SPF-regelverket). Dette gir mer klimavennlig gris, bedre dyrevelferd, mindre antibiotikaforbruk, og en bedre og mer lønnsom produksjon. Den støtten som trengs for dette klimatiltaket, er på kun 250 kr per tonn CO2 ekv. spart, og er antagelig et av de rimeligste klimatiltakene i landbrukets klimaplan. For hele norsk svinnæring vil dette utgjøre 200 millioner kroner over en 10-årsperiode, og det vil samtidig frigjøre dyrka mark for økt produksjon av norske fôrråvarer.