– Få kostnadene inn i ryggmargen

- Få kostnadene inn i ryggmargen

– Bli bevisst på tallene dine. Når beslutninger skal tas er ikke det viktigste å ha fine tall, men riktige og sannferdige tall. Du må ha dem i ryggmargen hvis du skal ta gode veivalg.

Tore Mælumsæter Det sier Hans Petter Dobloug. Den økonomiske rådgiveren i Ringsaker har nå utviklet et studieopplegg som skal motivere svineprodusenter til å ta med seg sine egne tall inn i studieringen som skal kjøres i vinter. Opplegget utarbeides i samarbeid med Norsvins fagavdeling. Det er en driftsgrensanalyse som skal gi oversikt over økonomien i alt bonden driver med på garden. Det blir ingen millimeteranalyse, men heller ingen tradisjonell driftsgrensanalyse som vanligvis fokuserer sterkest på dekningsbidraget. Tallene fra analysene er også tilpasset i et format som skal gjøre det enkelt å sammenligne sine egne regnskapstall med Norsvin sine prognoser.

Sannere helhetsbilde

 – Ved å fordele også faste kostnader som vedlikehold, avskrivninger, finanskostnader, bilhold, forsikringer, telefonutgifter osv. på gardens enkelte driftsgrener får vi et sannere helhetsbilde av økonomien til den enkelte. Vi starter med å be den enkelte om å angi en røff prosentsats eller standardfordeling for hvordan de faste kostnadene skal fordeles mellom produksjonene på garden. Noen synes kanskje at dette blir litt harelabbaktig, men jeg tror uansett at det for de fleste vil gi et sannere og riktigere bilde av økonomien i gardens ulike produksjoner enn den de sitter på i dag, sier Dobloug.

Få dem inn i ryggmargen

Han mener at den enkelte bonde må gå igjennom sine egne tall med regnskapsføreren, og få de viktigste kostnads- og inntektspostene inn i ryggmargen. – Det er ikke sikkert at en skal kutte ut en produksjon sjøl om den isolert sett viser røde tall. Hvis den skal kuttes ut må som regel mange av de andre faste kostnadene som ligger på bruket fordeles på de produksjonene som blir igjen. Utfordringen er kanskje heller å kutte kostnader og bedre lønnsomheten i den produksjonen som ikke går så bra. Skal du ta kvalifiserte valg må du kjenne totaløkonomien i det du holder på med. Å gjemme unna udefinerte kostnader blir bare å lure seg sjøl, sier Hans Petter Dobloug.

80 prosent er godt nok

Det er en stor menneskelig og praktisk utfordring å utvikle et studieopplegg som skal imøtekomme disse kravene. Men Hans Petter Dobloug har jobbet med driftsledelse og økonomisk rådgivning i mange år. Han tror at det er bedre å lansere et opplegg som gir anslagsvis 80 prosent riktig resultat med 20 prosent innsats, enn å bruke 80 prosent innsats for å få et 100 prosent riktig resultat. – Poenget er ikke å skue bakover og få det hundre prosent riktige bildet. Poenget er å ha et verktøy som er presist nok til å gi deg bedre grunnlag for å ta riktige beslutninger i dag og i morgen. Jeg har kjørt dette opplegget overfor egne kunder i samarbeid med andre faglige rådgivere de har rundt seg. Alt dreier seg ikke bare om økonomi, men ofte også behov for faglige endringer basert på kunnskap om hvordan ting har fungert og fungerer i dag. – Hva er egentlig god driftsledelse slik du ser det? – Det er et godt spørsmål, men med min bakgrunn ser jeg nok først og fremst på den økonomiske delen av driftsledelsen. Samtidig er jeg fullstendig klar over at en også må kople inn den husdyrfaglige delen av produksjonen. Som bonde er du bedriftsleder på egen gard, og du driver ditt eget foretak helt på egen risiko. Det burde spore flere til å vite mer om hva slags økonomi de egentlig får ut av alle arbeidstimer og økonomiske investeringer som legges ned. Hvor god er du som egen driftsleder når det gjelder å kjenne dine egne tall?

Hva lever du egentlig av?

De fleste kjenner dekningsbidragskalkylene. Dekningsbidraget er viktig, men det gir ikke mening alene. Ingen faste kostnader er med her, og de må med hvis du skal få et totalbilde av hvordan ting egentlig går. Hva sitter du egentlig igjen med? Hva som kreves for å få bedre faglige resultater i grisehuset er det andre enn meg som er gode til å svare på. Men jeg kan stille viktige spørsmål, og jeg kan sette opp regnestykker og tall basert på faktiske regnskaper. De fleste har mer enn gris på garden. Men vet de egentlig hvordan alle produksjonene bærer seg økonomisk? Svaret er dessverre altfor ofte nei.

Fristende å bortforklare

– En tradisjonell driftsgrensanalyse fokuserer ofte på dekningsbidrag. Men det vi ser når vi splitter opp tallene på garden er at mange udefinerte kostnader ikke fordeles på de enkelte produksjonene. Hvis du gjør det får du et sannere bilde av virkeligheten. Mange blir overrasket og liker kanskje ikke det de ser. Da er det fristende å prøve å forklare eller bortforklare tallene. Du ser kanskje at en produksjon gjør det bra, en annen dårlig, og en tredje er sånn midt på treet. Men i opplegget mitt må de faste kostnadene fordeles uansett, og de blir aldri mer eller mindre enn hundre prosent. Hvis du vil ta ned kostnadene i én produksjon, må de fordeles forholdsvis på de som er igjen.

– Fôr viktigste enkeltfaktor

– Du har sett mange svineprodusenters regnskaper og produksjonsresultater. Hva vil du si er den driftsmessige hovedutfordringen til en svineprodusent? – Da vil jeg si fôrkostnader. Vi ser tydelig i analysene at de som har best bunnlinje er de som har billigst alternativt fôr. De beste greier seg faktisk med nesten halvparten av fôrkostnadene til andre. Men i det generelle bildet vil jeg oppfordre svineprodusenten til å ta et par timer sammen med regnskapsføreren sin når hovedtallene er klare. De bør sammen gå igjennom tallene når splitten er kjørt og kostnader til hus, maskiner osv. er fordelt. Mange får seg en aha-opplevelse da. Konsekvensen av en slik gjennomgang kan fort være at en bør ta skjea i en annen hånd når det gjelder eksempelvis å holde igjen kostnadsgaloppen på bestemte områder neste år. Bare ved å være ærlig og fordele alle faktiske kostnader får du det reelle bildet inn i ryggmargen. Da tror jeg det blir lettere å ta riktige veivalg i dag og i morgen. Og det er nettopp det som er hensikten med disse øvelsene, at de får konsekvenser for morgendagens drift, sier Hans Petter Dobloug.