EUs og Norges budsjettstøtte er lik

EUs og Norges budsjettstøtte er lik

EUs bønder overlever ikke av markedet alene. Selv om EU nå jobber for å kutte i budsjettstøtten, så er faktisk EUs og Norges budsjettstøtte til landbruket like stor målt som andel av BNP.

Det har lenge vært kjent at EUs landbrukspolitikk (CAP) tar en betydelig del av EUs budsjett, nærmere bestemt 41 prosent. Men dette er fortsatt ikke mer enn 0.56 prosent av BNP i EU-landene, altså ganske nøyaktig det samme som Norge bruker. Det slo Europakommisjonens tidligere landbruksspesialrådgiver, nå DG på klimaområdet i kommisjonen, Lars Hoelgaard fast på EU.seminaret. NHOs direktør for næringspolitikk, Bjørn Eidem, også tidligere landbruksråd i Brüssel, sa akkurat det samme. – Norsk landbruksstøtte utgjør 0,56 prosent av vårt brutto nasjonalprodukt. Vi har med andre ord samme budsjettstøttenivå som EU-landene. Og til tross for norsk tollbeskyttelse; EU, som er en av verdens største importører og eksportører av landbruksvarer, øker jevnt og trutt sin eksport av landbruksprodukter også til Norge, sa Eidem.

«En røverstat»

Men han la ikke skjul på at det har kommet mange kritiske kommentarer fra dansk og svensk hold etter den siste norske tollhevingen som ble gjort. – Vi har fått kommentarer fra tungt politisk hold i Danmark av typen «lykke til med å oppdatere norsk jordbrukspolitikk til det 21. århundre», sa Eidem. Men han slo tilbake mot forsøk på å demonisere norsk landbrukspolitikk. Uttrykk som «røverstat» og «usivilisert» har vært brukt om Norge etter tolljusteringene. – Vår avtale med EU som trådte i kraft 1. januar 2012 er balansert og generøs. Vi ser at EU utnytter alle kvoter hundre prosent. Norge klarer ikke det. Vi har ikke gjort annet enn å bruke rettigheter vi har, og vi etterlever våre forpliktelser. Derfor er det veldig beklagelig at det virvles opp så mange usakligheter. Det er intet grunnlag for å stemple Norge som en røverstat, sa Eidem, som for øvrig trodde at de endringene som er gjort vil bli stående.

Store sprik i EU

– EU importerer mer enn de eksporterer, men det er også riktig at USA og EU er verdens største landbrukseksportører, sa Lars Hoelgaard i EU-kommisjonen. Han la vekt på at det er veldig store sprik og forskjeller når det kommer til EUs 27 medlemsland. Gardsbrukene i EU har et gjennomsnittlig jordbruksareal på 120 dekar, men gjennomsnittet i Hellas er for eksempel fem dekar mens det er 600 dekar i Danmark.

Avhengig av støtte

EUs landbruksstøtte har tradisjonelt vært areal- og mengdebasert. Det som skjer i reformene av EUs landbrukspolitikk er at støtten koples mer og mer fri fra produsert varemengde. Det vil naturligvis kunne ramme de som produserer mye mat mer enn de som produserer lite. – En viktig grunn til at dette skjer er hensynet til å kunne delta i en ny WTO-avtale. Hvis støtten er i såkalt grønn boks, ansees den ikke som konkurransevridende. Dette må naturligvis EU forholde seg til. Men undersøkelser viser at 50-60 prosent av det for eksempel danske bønder lever av er direkte EU-støtte. Dansk landbruk greier ikke å overleve av markedsinntekter alene, sa Hoelgaard.