Publisert: 28.05.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

EU gir reduserte kostnader

EU-medlemskap vil kunne gi langt rimeligere kostnader i norsk svinekjøttproduksjon. Men norske lovkrav og norsk kostnadsnivå vil fortsatt sørge for at vi blir dyrere enn internasjonale konkurrenter.


EU gir reduserte kostnader

EU-medlemskap vil kunne gi langt rimeligere kostnader i norsk svinekjøttproduksjon. Men norske lovkrav og norsk kostnadsnivå vil fortsatt sørge for at vi blir dyrere enn internasjonale konkurrenter.

 

Noen av kostnadsreduksjonene vil det selvsagt ta forholdsvis lang tid å oppnå. Men hovedutfordringene på kostnadssida vil fremdeles ikke forsvinne. Utformingen av støtten til landbruket vil bestemmes av EU. Det vil ikke bli gitt direkte støtte fra EU til norsk svineproduksjon. Støtten som blir gitt fra EU-systemet vil være uavhengig av produksjonen. Norge vil imidlertid få tilgang til en del investeringsvirkemidler. (Dette i kamp med de nye landene etter øst-utvidelsen av EU.)

 

KRAFTFÔRKOSTNADENE

Dagens korn- og kraftfôrordninger vil forsvinne fra dag 1 ved et eventuelt EU-medlemskap. Ut fra diskusjon med Jonny Ødegaard, NFK ser vi i Norsvin for oss følgende:

1. Prisen på fôrkorn faller med 50– 100 øre 2. Prisnedskrivingstilskudd på korn avvikles 3. Prisen på protein faller med 20– 100 øre 4. Frakttilskudd på korn avvikles 5. Hjemmemaling av korn vil øke 6. Samlet kraftfôrforbruk faller 7. En får fri import av ferdige kraftfôrblandinger fra andre EU-land.

 

1> Fall i prisen på fôrkorn

For kornprodusentene vil plutselig de variable kostnadene ved produksjonen overstige verdien på kornet som produseres. Arealstøtten vil kunne føre til at en del områder, på kort sikt, vil kunne fortsette. De mest marginale kornarealene vil forsvinne, og den totale norske kornproduksjonen vil falle drastisk.

Prisen på norsk fôrkorn styrer i praksis prisen på alle karbohydratråvarer. Prisene på importerte karbohydratvarer styres gjennom kvartalsvis fastsetting av toll. Karbohydratråvarene utgjør 65–80 % av kraftfôret. Internasjonale priser på korn svinger mye og har den siste vinteren vært høye. Norsk pris ligger 50– 100 øre per kg over prisen i Sverige.

Et fall i prisen på norsk fôrkorn med 70 øre gir isolert sett et fall i kraftfôrprisen på 45–55 øre.

 

2> Prisnedskrivingstilskudd på korn avvikles

Det utbetales i dag et tilskudd på 33,8 øre per kg korn og 150 øre per kg oljefrø som nyttes til kraftfôrproduksjon. Dette tilskuddet gjør at kraftfôrkostnadene i dag er 88 øre lavere per kg produsert svinekjøtt. Ordningen vil trolig måtte avvikles ved et EU-medlemskap. Bortfallet av tilskuddet vil sannsynligvis gi tilsvarende reduksjon i kornpris. Hvis hele bortfallet kompenseres gjennom økt kraftfôrpris vil dette med et norsk-korninnhold på 70 %, gi en økt kraftfôrpris på vel 20 øre per kg fôr.

 

3> Fall i prisen på proteinråvarer

Proteinprisen i Norge bestemmes gjennom en målpris på protein som fastsettes i jordbruksoppgjøret. Formålet er å sikre avsetningen av norsk korn. Ved hjelp av månedlige endringer, prisutjevningsavgifter og toll holdes råvareprisene nær målpris. Dagens målpris på soyamel er 288 øre per kg. Internasjonalt svinger proteinprisene svært mye. Prisutjevningsavgiften har variert fra 20 til 120 øre per kg. Med 20 % proteinråvare i fôret gir et fall i proteinprisen på 100 øre en redusert kraftfôrpris på 20 øre.

 

4> Avvikling av frakttilskudd

Det bevilges årlig omlag om lag 150 millioner kroner i frakttilskudd. Av dette nyttes omlag 100 millioner til mellomfrakt av korn fra Østlandet til resten av landet. Resten utbetales som tilskudd til frakt av ferdig kraftfôr.

Bortfall av mellomfrakttilskudd vil bety større forskjeller i råvarepris mellom kornområdene og resten av landet. Bortfall vil trolig i hovedsak resultere i lavere kornpris. Effekten vil være svært avhengig av hvor stor den norske kornproduksjonen vil bli. Hvis produksjonen faller sterkt vil behovet for å frakte korn ut av Østlandet bli mindre og presset mot kornpris reduseres.

Bortfall av frakttilskudd på ferdig kraftfôr vil slå direkte ut på kraftfôrprisen. Frakttilskuddet utbetales kun til produsenter hvor SLF har beregnet fraktkostnaden til å overstige 14 øre per kg. Det meste av tilskuddet går til Nord-Norge. I tillegg mottar fjellbygdene på Østlandet og store deler av Vestlandet tilskudd.

Samlet sett vil derfor de regionale forskjellene i kraftfôrpris bli mye større enn i dag. Dette vil gi en rask avvikling av kraftfôrbasert produksjon i en del områder.

 

5> Økt omfang av hjemmemaling

Bortfall av prisnedskrivingstilskudd og frakttilskudd vil gjøre det mer aktuelt å nytte eget korn. I dag utgjør hjemmemaling mindre enn 5 % av samlet kornforbruk mens en i andre land har en vesentlig høyere andel. Hjemmemaling vil bidra til å øke forskjellene i fôrkostnader ytterligere, fordi store deler av landet har relativt begrensede muligheter til egen kornproduksjon.

 

6> Fall i samlet kraftfôrforbruk En må anta at et åpnere marked gir et samlet fall i norsk husdyrproduksjon.

Kombinert med økt hjemmemaling vil dette gi et betydelig fall i industriell produksjon av kraftfôr. Fall i samlet volum vil isolert sett øke kostnadene per kg produsert kraftfôr.

Strukturelle endringer i primærproduksjon gir i en viss grad grunnlag for reduserte kostnader i industrien. Færre og større bruk konsentrert i de beste jordbruksområdene vil kunne betjenes mer effektivt enn dagens struktur. Dette vil i en viss utstrekning kunne motvirke effekten av fall i samlet volum.

 

7> Import av ferdig kraftfôr

Frakt utgjør en forholdsvis stor del av kostnaden på kraftfôr. Kraftfôr har stort volum i forhold til verdi. Automatiske utfôring m.m. stiller samtidig krav til fôrets tekniske egenskaper. NFK anser båttransport av ferdig kraftfôr i løs vekt som lite aktuelt. Kraftfôr levert til Norge vil i de aller fleste deler av landet ha en betydelig merpris i forhold til pris i eksporterende land. Det er lite sannsynlig at norsk kraftfôrbasert produksjon vil kunne være konkurransedyktig med en slik forskjell i kraftfôrpris.

EU-medlemskap vil altså føre til langt billigere kraftfôr for svineprodusentene. Forskjellen i kraftfôrpris mellom regioner vil øke dramatisk. Prisen på norsk fôrkorn vil sannsynligvis dannes ut fra internasjonal pris på kraftfôr og merkostnadene ved import. Selv om enkelte området vil lage sitt eget kraftfôr, vil tilvirkningskostnadene overstige kostnaden i andre land som produserer svinekjøtt for et internasjonalt marked. Områder med korte avstander til kai vil heller ikke oppnå like billig kraftfôr som svineprodusenter i utlandet. I konklusjonen nedenfor har gått ut fra at fôrkostnadene fortsatt vil ligge 12 % over dansk nivå. Dette henger sammen med vurderingene over, samt at EU-regelverk gir noe større effektivitet (lave avvenningsalder gir flere kull per årspurke).

 

ANDRE VARIABLE KOSTNADER

Det er selvsagt usikkert hva som skjer med det øvrige kostnadsbildet ved et evt. EU-medlemskap. Mange av de variable kostnadene er relativt store grunnet vårt generelle kostnadsnivå, vår struktur og beliggenhet. Også et særnorsk regelverk vil være fordyrende. De variable kostnadene i svineproduksjonen er, foruten fôrkostnader nevnt i kapittelet over, veterinær, inseminasjon, strø, rekruttering og renter på dyrekapital. Det norske kravet om at veterinæren skal kastrere koster alene ca. 20 øre per kg kjøtt. Den norske medisinforvaltningen gjør at dyrene må undersøkes av veterinær før de kan behandles. I utlandet kan dyreeieren på en helt annen måte stille diagnose og kjøpe medisiner. Det norske regelverket må her liberaliseres dersom kostnadene skal reduseres.

Det norske krav om bruk av strø på liggeplassen og rotemateriale til fødende purker fordyrer, spesielt i områder uten skog og kornproduksjon.

Inseminasjonskostnadene kan reduseres dersom Norsvin legger ned en del felleskapsaktiviteter (avl, fag, organisasjon, info med mer) som er delvis finansiert over sædprisen. Livdyrprisen og rente på dyrekapital vil gå ned som følge av et generelt prisfall på svinekjøtt.

 

FASTE KOSTNADER

Inngang til EU vil gjøre at konsesjonsregelverket forsvinner umiddelbart. Det er en kjent sak at bygningene kan gjøres langt rimeligere dersom de bygges svært store. All eventuell nybygging av grisehus vil skje i områder med spredeareal og kort avstand til slakteri/konsumenter. Det råder en viss usikkerhet om hvor stor reduksjon man får ved å øke besetningsstørrelsene radikalt. I NILFs notat nr. 2002-35 «Struktur og kostnader i svine- og fjørfeholdet» er det antydet at vi ved en fordobling av konsesjonsgrensa (den var da 50 % lavere enn i dag) vil kunne produsere kjøttet ca. kr 1,20 billigere per kg.

Med meget store enheter kan kostnadene senkes ytterligere 1 krone per kg. Det er her gått ut fra danske regnskapstall og stordriftsfordelene skyldes i hovedsak lavere byggekostnader og mindre arbeidsforbruk per enhet. Det er verdt å merke seg at strukturendringer tar tid og at eventuelle kostnadsbesparelser ved større besetninger oppnås gradvis over en rekke år.

Under «Norge» i tabellen vises kostnadene ved tidsriktige bygninger på dagens konsesjonsgrense (tilsvarer 60 årspurker i kombinert produksjon). Dersom NILFs vurderinger legges til grunn, kan kostnadsbesparelse grunnet struktur maksimalt bli kr 1,60 per kg. Vi har fordelt dette slik at ca. 60 øre per kg reduseres pga. lavere byggekostnader og ca. 1 krone per kg i spart arbeidstid. Kostnadene ved bygningene ligger da 23 % over Danmark. Forskjellen forklares med klima (isolasjon & ventilasjon), regelverk for gjødsellager og oppstalling av dyr (arealer), og det generelle norske kostnadsnivå. Mange store utbygginger i et område vil heve effektiviteten ved bygging og redusere kostnadene en god del.

Arbeidskostnadene i dag er gått ut fra 30 timer pr årspurke og 167 kroner per time. Med 20 timer per årspurke og samme timepris blir kostnadene 2 kroner per kg. Arbeidskostnadene ligger likevel 30 % over de danske. Det er et åpent spørsmål om flyt av arbeidskraft mellom EU-landene også etter hvert kan jevne ut arbeidslønningene. Utfordringen vil uansett være at norsk regelverk krever noe ekstra arbeidsinnsats.

Tabell 1 viser oppsummeringen av vurderingene foran. Med et EU-medlemskap kan vi på sikt redusere produksjonskostnadene for svinekjøttet med 7 kroner per kg, men vi må likevel forvente at kostnadene fortsatt vil ligge vel 3 kroner per kg høyere enn hos danskene. Det er verdt å merke seg at vi da evt. har en helt annen svineproduksjon enn den vi har dag, både når det gjelder struktur og beliggenhet. Merk også at endringene i inntekt først vil bli beskrevet i neste nummer av Svin.

 

SLAKTERIKOSTNADENE

Dagens kostnader med inntransport av dyr, slakting og foredling bærer preg av store avstander, små anlegg og høyt kostnadsnivå. EU-regelverket for transporttid av levende dyr vil gjøre det vanskelig å rasjonalisere slakterianleggene. Mange av de små slakteriene vil legge ned og lokal slakting og bearbeiding vil være eneste mulighet for dyrehold i en del områder.

En ny undersøkelse foretatt av KLF og Innovasjon Norge viser at det kostet 110 millioner kroner å få slaktet 28 000 tonn gris ved 22 anlegg, eller ca. 4 kroner per kg. De sammenlignet disse kostnadene med tilsvarende bedrifter i Sverige, og fant at de norske kostnadene var 30–50 % høyere. Det var spesielt kostnadene til kjøttkontroll, håndtering av slakteavfall og inntransport som var høyere. Merk at det svenske kostnadsnivå i ligger langt høyere enn det danske på dette området.

Selv de største slakteanleggene i Norge, hvor det årlig slaktes 300 000 slaktegris, blir svært små sett opp mot anleggene i Danmark. I Danmark opereres det med 16 andelsslakterier for 25 mill. slaktegris, – 1,5 mill slaktegris i snitt. Vi kan derfor ikke under noen omstendighet komme ned på det danske kostnadsnivået.

En del offentlige kontroller og avgifter er også med på å gjøre den norske engrosprisen høyere. I dag trekkes 49 øre per kg for den offentlige kjøttkontrollen pluss 8 øre per kg i såkalt TSE-avgift. Tilsvarende tall i EU er summert til 14 øre per kg (Danmark 13 øre og Sverige 23 øre). I tillegg kommer nå den nye særnorske mattilsynsavgiften på 50 øre per kg.

Struktur, kostnadsnivå og beliggenhet til slakteriene gjør at de er i et skjebnefellesskap med det norske landbruket. Dette gjelder også i stor grad foredlingsindustrien. Selv med en ekstrem rasjonalisering vil ikke slakte- og foredlingsindustrien kunne overleve på import av råvarer fra utlandet.

 

Tabell 1> Dagens kostnadsnivå og kostnadene ved et evt. EU-medlemskap.

Kostnader:

Danmark

Norge

Norge i EU

Fôr

6,26

11,17

7,00

Andre variable kostnader

0,88

2,83

2,00

Andre faste kostnader

0,30

0,56

0,50

Rentekrav besetning

0,14

0,36

0,20

Hus & vedlikehold

2,28

3,38

2,80

Arbeid

1,52

3,05

2,00

SUM

11,39

21,35

14,50