Ett tonn er verdt 84 kroner

Ett tonn er verdt 84 kroner

Husdyrgjødsla har fått et løft som ressurs. Det skjer samtidig endringer i hvordan og når en sprer gjødsla.

– Husdyrbonden ser annerledes på gjødsel og gjødselhåndtering nå enn for noen år siden. Det merker vi helt klart, sier rådgiver Rangvald Gramstad i Landbruksrådgivning Rogaland. Som tommelfingerregel regner han innholdet i et tonn svinegjødsel til 2 kg N (inkl langtidsvirkning), 1 kg P og 2 kg K. Hvis nitrogen koster ca. åtte kr per kg, fosfor ca. 40 kr og kalium ca. 14 kr, blir verdien av et tonn over 80 kr, opplyser Gramstad. Trekker en fra 20 -30 kr. i spredekostnad og at en del kanskje kan ha i overkant med fosfor, sitter en likevel igjen med en solid gevinst. – Flere og flere bønder har forstått å utnytte potensialet i husdyrgjødsla maksimalt, sier Gramstad.

Tidligere spredning

Dette får også følger når en kjøper kunstgjødsel. Rogalandsbonden kjøper N- gjødsel eller NS gjødsel i stedet for NPK- typer. Det er også veldig fokus på å spre husdyrgjødsla tidlig for å få ut maks N-verdi. – Gjødsla er mest verdt om den spres på våren eller etter førsteslått, sier Gramstad. Han peker på fire fordeler ved å få ut gjødsla da. Du får best N-utnyttelse, du får bedre avling, du får bedre overvintring av enga, og du sparer miljøet. I flere tilfeller kan en ved slik praksis droppe N-gjødsling til tredjeslåtten. Raskere nedmolding Også i Hedmark økter interessen for riktig husdyrgjødselbruk. Både her og i Rogaland har de vært med på prosjektet «mer miljøvennlig gjødselspredning». Timingen av prosjektet har klaffet svært godt med økning i kunstgjødselprisene. I Hedmark er samtidig gjennomført et forsøk i korn som går på nedmoldningstid. I fire år har forsøksringen spredd ca. tre tonn gjødsel og moldet denne ned straks, eller etter henholdsvis to timer, fire timer og seks timer der det dagen etter er sådd bygg. Det har også vært et forsøks uten nedmolding. – Det er forskjell på effekten fra år til år, men i snitt har vi veldig god effekt av tidlig nedmolding, opplyser rådgiver Harald Solberg i Landbruksrådgivning Hedmark. Det er ikke brukt annen gjødsel i forsøkene. Avlingen ble ca. 450 kg/daa uten nedmolding, Forsøksleddet med nedmolding etter seks timer gav 500 kg, og avlinga økte til nesten 590 kg der nedmolding skjedde etter to timer. Topp avling med drøyt 600 kg fikk en ved nedmolding straks etter gjødsling. – Rask nedmolding betyr at en taper veldig lite av nitrogenet i husdyrgjødsla, konkluderer Solberg og han synes effekten har vært størst nettopp på grisegjødsel.

Endret spredemetode

Både i Rogaland, Hedmark, Trøndelag og Akershus rapporteres om sterkere søkelys på spredemetode. – Bare i år er det flere som har gått over til slepeslanger og stripespredning, sier daglig leder Jan Stabbetorp i Landbruksrådgiving Romerike. Han ønsker slik praksis velkommen. Samme trend rapporters fra de andre områdene. En del har droppet entrepenører, og i stedet kjøpt slepeslanger og stripespreder sammen med naboen(e), forteller Gramstad i Rogaland. I Akershus og Trøndelag finnes det nå entreprenører som tilbyr andre løsninger enn gjødselvogn som spredemedium.