Etablerer driftsmodell og styrker kapitalgrunnlaget

Etablerer driftsmodell og styrker kapitalgrunnlaget

Styreleder Arne Ruud i Kjøtt fra Hadeland AS arbeider nå med driftsmodellen og kapitalgrunnlaget for drift av det nye selskapet.

– Ja, vi har en begrenset aksjekapital på under 200 000 kroner i selskapet. Den skal økes betydelig før vi setter i gang, kanskje over millionen, sier Ruud til Svin. Styrelederen i det lokale kjøttselskapet er til daglig direktør i Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS (VESO), et selskap som holder til på Adamstua i Oslo sammen med NVH og Veterinærinstituttet. Han bor på Harestua og har ikke griser selv, men har blitt bedt om å dra prosessen videre på vegne av de andre i styret.

DRIFTSLEDELSE PÅ PLASS

En viktig milepæl ble nådd da Kjøtt fra Hadeland AS nylig fikk nærmere to millioner kroner fra Innovasjon Norge til å føre idéene fram i praksis. Selskapet er i god dialog med lokale banker om investeringer og driftskapital.

– I første fase trenger vi en driftsleder, trolig i minst halv stilling, som kan drive ting framover. I prosessen framover nå snakker vi vel så mye om det som skal skje etter at grisen er slaktet lokalt, som selve slakteprosessen. Slaktinga blir en liten del i forhold til den jobben som må gjøres videre ut i markedet, sier Ruud.

– Har dere avtaler om nedskjæring og videreforedling?

– Vi har konstruktive samtaler med sentrale kjøttbedrifter i Østlandsområdet. Jeg føler meg helt sikker på at vi skal få solgt produktene våre. Men nærmere detaljer vil jeg ikke gå ut med før avtaler er inngått, sier han.

HELT, HALVT OG GROVDELT

– Hva er produktet fra Kjøtt fra Hadeland AS?

– Det er hele, halve og grovdelte slakt som er selskapets salgsprodukt.

– Hva vil vi se i butikkdisken? Produkter med Kjøtt fra Hadeland som merkevare, eller et annet merkevarenavn? Vil det være bilder, navn og adresser til produsentene?

– Vi har ikke tatt stilling til alle detaljene ennå. Men det er helt klart at vi ønsker å profilere et lokalt, sporbart nisjeprodukt i første fase. Målet er å flytte en større del av verdiskapningen nærmere bonden.

– Egen fôrresept?

– Det kan bli aktuelt, men heller ikke her har vi tatt stilling til detaljene, sier Arne Ruud.

Han har selv erfaring med et spesielt fôringsprosjekt fra sin tid i Ewos, et selskap som selger fôr til fiskeoppdrettere. For ti år siden gjorde de forsøk med å selge fiskeråvarer som var smakssatt ved å produsert et spesielt fôr. Og kundene kjente forskjell i smaken.

Så veien over til å by grisen noe annet enn det den får i dag er kanskje ikke så lang?