– Et veldig spesielt år

Bildet: – Et helt spesielt år for meg og alle svineprodusenter, sa avtroppende styreleder Beate Didriksen. Her med sin nyvalgte etterfølger, Per Inge Egeland. (Foto: Tore Mælumsæter)

Det sa styreleder i Norsvin, Beate Didriksen, i sin tale til Norsvins årsmøte. 

– I fjor kunne jeg aldri se for meg at det skulle være krig i Europa nå. Eller at matsikkerhet og selvforsyning plutselig var forsidestoff i VG og Aftenposten. I fjor kunne jeg heller ikke se for meg at kraftfôrprisene skulle være 10 – 12 prosent dyrere i mars 22 enn i fjor. Og lite tyder på at de skal gå ned igjen, sa hun.

Lyspunkter
Men hun ser også lyspunkter. For eksempel hadde hun ikke i sine villeste fantasier sett for seg i fjor at smågrisprisen skulle bli så høy som den er nå. 

– Det har vært et stort økonomisk etterslep ute hos produsentene, så selv om 2021 har har vært et godt år for svineproduksjon er det nok mange som fortsatt hadde trengt mer, sa hun.

Målprissystemet for grisen ble også avskiltet i fjor til fordel for volummodellen, noe hun heller ikke hadde trodd på forhånd. Skepsisen til dette har vært der, men dette spesielle året har vist at planlagt gjennomsnittlig engrosris, PGE, etter styrelederens mening har fungert ekstremt  bra for svineprodusentenes økonomi. Det ble som kjent mulig å ta ut en høyere pris fordi det var rom for det.

– Siden dette var det umuliges år, så var det mulig å få til noe likevel. Det er vi glade for, sa Didriksen.

Norsvinlederen var glad for at de greide å oppjustere taket for den ekstraordinære strømstøtten som jordbruket fikk. Hun var også svært fornøyd med at de etter forslag fra fylkeslagene har kunnet gi markedsregulator et par ekstra verktøy i kassa for produksjonsregulering.

Ingen å miste
– Vi har ingen svineprodusent å miste i tida framover. Lenge var vi bekymret for produsenter i distriktene, men vi ser også tydelige negative tegn fra tette svineproduksjonsområder. Med dagens kostnadsvekst er det ikke mye billigere å investere i svineproduksjon på Jæren enn i andre områder. 70 prosent av alle anlegg i drift trenger oppgradering eller ombygging for at bonden skal kunne hente ut gevinsten av dagens effektivitetsvekst. Det er behov for tilpasninger for håndtering av strø og rotemateriell, sa Beate Didriksen.

Det er også en overraskende stor del av den totale svineproduksjonen som produseres på anlegg som ikke driftes på konsesjonsgrensa. Derfor er det et ikke ubetydelig produksjons­potensiale hos eksisterende produsenter.

Ny dyrevelferdsmelding
Styrelederen sa seg også fornøyd med at det varsles en ny dyrevelferdsmelding. Det er 20 år siden forrige melding. I forarbeidet til den skal Norsvin spille aktivt overfor arbeidsgrupper i landbruket og i Mattilsynet. Men hun pekte på at årsaken til at dette kom opp nå, var aktivistinnbruddene i grisehusene som ble avslørt i mai i fjor. Dette ble en lei start for henne som styreleder i Norsvin. 

– Når det er sagt, så er nettopp dyrevelferd den viktigste valutaen vi har for å være sikre på at nordmenn også i framtida vil spise sunt, norsk svinekjøtt. Vi investerer i moderne teknologi som gri grisen bedre tilgang til varme, tørre og trekkfrie binger. Fôringssystemene blir også mer avanserte og tilpasset dyras behov. Jobben og investeringene som gjøres for å høyne den gode helsestatusen ytterligere via SPF, er også god dyrevelferd i praksis, sa Didriksen.