Et utbrudd av ondartet lungesjuke i slaktegrisbesetning

Av Helge Jordhøy, veterinær MDNV, Østre Gausdal

Besetningen har et moderne, tidsmessig slaktegrisfjøs med fire avdelinger som ble tatt i bruk i 1998. Den drives etter prinsippet alt inn – alt ut, med cirka 500 griser i hver pulje. Grisene fordeles likt på de fire avdelingene.

Eier mottok i perioden 8. – 13. januar 2015 totalt 499 smågriser fra 11 forskjellige smågrisprodusenter i Mjøs­regionen. Det var betydelig variasjon i størrelse på de innsatte grisene.

To til tre uker etter innsett døde 18 griser i den ene avdelingen. Forløpet var svært akutt, idet røkter knapt hadde registrert sjukdomstegn, før grisene plutselig lå døde.

Påfølgende dag registrerte imidlertid eier/røkter at noen dyr i samme avdeling virket nedstemte. Temperaturmåling av disse viste fra 39,8 – 40,5°C. Enkelte griser var også tungpustet.

Det ble da iverksatt behandling av disse med Penovet® i fire dager. Andre som etter hvert viste lignende symptomer ble behandlet fortløpende. Dette så ut til å ha effekt, idet tapene i avdelingen gradvis opphørte. Cirka 75 dyr (60 %) i denne avdelingen ble behandlet.

Innsatte tiltak for å hindre at smitten spredde seg til andre avdelinger til tross, dukket det likevel opp noen tilfeller i en avdeling til. Omfanget av sjukdomsutbruddet var imidlertid langt mer beskjedent her. Det ble ingen sykdomsutbrudd i de to andre avdelingene. Det døde 21 griser i den ene avdelingen, og tre griser i den andre, totalt 24 griser (4,81 %). «Epidemien» klinget av etter cirka 14 dager, og det har ikke vært sjukdomsproblemer hos griser i besetningen senere.

Ved obduksjon av en av de selvdøde grisene konkluderte Veterinærinstituttet med akutt lunge- og brysthinne­betennelse forårsaket av Actinobacillus pleuropneumoniae (App) serotype 8.

Utslakting av puljen ble avsluttet i uke 15. Mattilsynets registering (USR) av sjukdomsanmerkninger for bl.a. lunge og brysthinne på angjeldende slakteri (Nortura Rudshøgda) er svært mangelfull. Dette er sørgelig svakt, da det kunne gitt verdifull informasjon for iverksetting av sjukdomsforebyggende tiltak i slaktegrisproduksjonen.

I ettertid ser en at to av de viktigste utløsende årsakene til sjukdomsutbrudd forårsaket av infeksjon med App; blanding av smågriser fra mange besetninger samt stor aldersspredning på innsatte griser så absolutt var tilstede i besetningen.

Bakterien Actinobacillus pleuropneumoniae finnes trolig i de fleste svine­besetninger her i landet, med unntak for SPF-besetningene (Specific Patogen Free) som er fri for den. Smitte skjer fra dyr til dyr. Den mest aktive smitteutveksling mellom dyr skjer i hovedsak fra avvenning fram til 5 – 6 måneders alder. Det viktigste smitte­reservoaret er trolig purkene. Infeksjonen hos disse er oftest latent, det vil si at smittestoffet finnes hos friske griser. Dessverre har det til nå vært vanskelig å utvikle effektive vaksiner og gode saneringsmetoder mot infeksjoner med APP.

Derfor må trolig svinenæringen i overskuelig framtid leve med denne bakterien. Forebyggende tiltak på drifts­messig plan blir da de mest aktuelle virkemidlene for å forebygge sjukdommen i slaktegrisbesetninger.

Viktig her er:

// Unngå innsett av smågriser fra mange forskjellige besetninger

// Sett inn jevnest mulig smågriser med hensyn til alder/størrelse

// Puljedrift etter alt inn-alt ut prinsippet

// Optimalisert nærmiljø (unngå trekk og temperatursvingninger)

// Riktig dyretetthet

De siste fem årene har det vært et økende antall akutte utbrudd av ondartet lungesjuke her i landet. Det er derfor viktigere enn noen gang at de forskjellige aktører i næringen samarbeider for å begrense tapene disse fører med seg.