Et marked i sterk bevegelse

Et marked i sterk bevegelse

Den tunge motgangen i markedet tynger mange svineprodusenter om dagen. Overproduksjonen på 5 200 000 kilo øker frustrasjonen etter hvert som kjøttberget vokser.

Økningen skyldes først og fremst sviktende salg. Lite tyder på at det vil endres med det første.

Overskuddet er likevel ikke mer enn fire prosent av de 132 000 000 kiloene som produseres gjennom året. Objektivt sett er ikke dette en stor ubalanse, men det er bonden som må bære børa og betale prisen i tider som dette.

Men appetitten på svinekjøtt har åpenbart ikke blitt helt borte hos forbrukerne. De ser ut til å kjøpe stadig mer utenlands, først og fremst i Sverige. Rapporter som du kan lese om i denne utgaven av Svin antyder at så mye som 15-20 prosent av det norske forbruket av svinekjøtt nå kan ha svensk eller et annet lands opprinnelse. Dette utgjør en vanvittig stor mengde kjøtt, og det overskygger dagens overskudd mange ganger.

Vi ser også at kjøp av kylling og fjørfekjøtt på andre sida av grensen har et betydelig omfang. Norske kjøttprodusenter går dermed glipp av enorme produksjonsverdier. Norsk kjøttindustri går glipp av verdifullt volum, og staten taper milliardbeløp.

Det er en veldig stor oppgave å motarbeide tunge strømninger som dette, og det er svært begrenset hva bøndene alene kan få gjort med denne handelslekkasjen. Men det hjelper ikke å bli motløs. Vi tror fortsatt at det er mye å hente på enda sterkere produktutvikling og markedsføring av norskprodusert svinekjøtt, sunt, anvendelig og billig som det er. Og framfor alt godt.

Det er også avgjørende at alle produsenter og slakterier nå slutter opp om de vektreduksjonene som er satt i gang. Etter vårt syn holder det ikke å avslutte dette tiltaket til påske. Det må både forlenges og kanskje forsterkes. Og det må suppleres med kraftfulle tiltak for å øke salget.

I dagens situasjon er det også fristende å tenke på å lukke næringa og stenge ny etablering. Men det er en kortsiktig tanke som kan få uønskete langsiktige virkninger. Da kan vi raskt bremse den faglige utviklingen i næringa, og få enda sterkere avvikling og etter hvert forgubbing. Vi får trolig ulike former for kontraktsproduksjon, noe som veldig snart kan kaste grisen helt ut av markedsreguleringsordningen. Da vil absolutt all ubalanse i markedet måtte reguleres gjennom prisen, og det kan bli en enda styggere opplevelse enn den vi nå er midt oppe i.