Et av tidenes beste resultat for Norsvin

Bildet: God grunn til å smile: Norsvinsjef Olav Eik-Nes er fornøyd med fjorårets resultat.

Noe av forklaringen på det gode resultatet er økte semininntekter i hjemmemarkedet . Men hovedårsaken til den økte fortjenesten ligger i vekst i virksomhetens eksport av genetikk.

– Vi ser betydelig vekst i inntekter fra internasjonal virksomhet. Halvparten av resultatet kommer som følge av økte eksportaktiviteter av semin og livdyr, forklarer Norsvinsjef Olav Eik-Nes.

2023-overskuddet tillegges selskapets egenandel. Egenkapitalandelen per 30.12.2023 er på 49,5 %.

– Det er viktig for Norsvin å styrke sin framtidige økonomiske bærekraft som et solid selskap for å kunne møte mulige framtidige investeringer, og framstå med stor troverdighet overfor bankene når det skal investeres, sier direktøren.

Er sårbare
Eik-Nes understreker at resultatet også viser selskapets sårbarhet. – Vi er avhengige av den internasjonale virksomheten, og må lykkes der for å kunne opprettholde Norsvins øvrige aktiviteter. Avlsarbeidet finansieres i dag gjennom royaltyinntekter fra internasjonalt salg. Internasjonal virksomhet har ikke bare økt Norsvins finansielle kapasitet, men muliggjør videre investeringer i forskning og avl. 80 millioner kroner i royalties fra internasjonalt marked gikk direkte til forskning og utvikling i 2023. Uten denne økonomiske støtten ville det vært umulig å opprettholde et avlsarbeid på dette nivået. Et arbeid som bidrar til vesentlig økt verdiskapning ute hos den enkelte svineprodusent i Norge, sier Eik-Nes.

Hva hadde alternativet vært uten royaltyinntekter fra internasjonalt samarbeid i markedet?
– Da hadde vi måttet importere genetikk fra utlandet, med stor risiko for å dra inn smitte og dyresykdommer til Norge. Mange av de landene som det er mulig å importere genetikk fra, har en helt annen helsestatus enn vi har i Norge. Import av genetikk er heller ikke gratis.

LØNNSOMT FOR BØNDENE: På ti år har effektivitetsutvikling økt verdiskapningen for de norske svineprodusentene med 10.000 kroner per årspurke. Foto: Shutterstock

Hadde det blitt færre produsenter i Norge?
– Ikke nødvendigvis. Jeg tror det hadde vært omtrent det samme antallet. Men for Norsvin hadde den aktiviteten vi driver i dag blitt betydelig redusert. Vi ville hatt noen få personer som drev med import av genetikk og salg av semin. Når det gjelder faglig aktivitet, forskning, utvikling, avl og Norsvins arbeid som interesseorganisasjon måtte dette ha blitt finansiert over semininntektene. For norske svineprodusenter er den modellen vi har i dag absolutt den beste om vi tenker langsiktig rundt utvikling av genetikk og finansiering av utviklingsarbeidet.

Kan du være mer konkret om hva de norske svineprodusentene i dag får ut av det internasjonale samarbeidet med Topigs Norsvin?
– Det siste tiåret har vi hatt en enorm effektivitetsutvikling. I år er det 10 år siden Norsvin Internasjonal fusjonerte med Topigs Internasjonal, og Topigs Norsvin ble etablert. Fra da økte tilbakeføringene til Norsvin fra det internasjonale salgsarbeidet. På ti år har effektivitetsutvikling økt verdiskapningen for de norske svineprodusentene med 10.000 kroner per årspurke. Det er ingen andre næringer i norsk landbruk som kan vise til slike tall. Uten økt effektivitet ville grisen stått svakt i konkurransen med andre kjøttslag. Vårt mål nå er å videreføre utviklingen vi har hatt de siste ti årene i et tempo som gjør at vi kan få stabil økonomi i næringa. Økonomi i næringa er hele grunnlaget for vår virksomhet i Norsvin, sier Eik-Nes.

Kan du gi eksempler på hvordan du ser for deg å videreføre utviklingen?
– Norsvin fortsetter å investere i teknologi og kompetanse for å styrke vår posisjon både i Norge og internasjonalt. Vi investerer nå 160 millioner kroner i verdens mest moderne teststasjon i form av Delta Norway med tilhørende ny infrastruktur. Den nye teststasjonen åpner 13. juni. Enheten vil øke vår kapasitet for eksport og samtidig bidra til økt fôreffektivitet, reduksjon av klimautslipp og økt arealeffektivitet tilsvarende 50.000 dekar i Norge. Dette er spart areal som kan brukes til andre formål (f.eks. nye proteinkilder) i norsk planteproduksjon. Dette vil bidra til å øke sjølforsyningsgraden, sier Eik-Nes.

Langsiktige visjoner og mål
Norsvin fokuserer kontinuerlig på å utvikle genetikken for å møte både dagens og morgendagens utfordringer.

– Vår langsiktige visjon innebærer å fortsette å lede an i utviklingen av genetikk og effektivitetsforbedringer som kan gagne både norske og internasjonale kunder. Vi er nå helt i verdenstoppen som avlsselskap. Best i verden. Fôreffektivitet er en egenskap som framover blir mer og mer viktig i verden, fordi arealene begrenses som følge av klimaendringer og økt befolkning. Arealene brukes også for å produsere energi i direkte konkurranse med oppdrett av husdyr. Med en mer fôreffektiv gris, vil Norsvin ha et betydelig marked ute i verden, sier Eik-Nes.

Unik helsestatus
Norge har en unik helsestatus, og Eik-Nes mener denne vil få en enda større betydning i framtida.

– Den vil representere en mye større verdi framover. Både for produsenten i Norge og for eksportvirksomheten i Norsvin, sier Eik-Nes.

Akkurat nå er USA, Brasil, Canada og Spania av de mest attraktive markedene i verden for selskapet.

– Vi har også et kjempemarked i Kina. På et eller annet tidspunkt vil det markedet åpne seg. Det er et marked som vår genetikk vil kunne få en betydelig andel av. Jeg tror at dyrevelferden i Kina kommer til å bli stadig bedre, men mange er skeptiske. Når vi ser på utviklingen av moderne svineproduksjon i Kina, basert på vestlige systemer, er det likevel et steg i riktig retning. En tilsvarende retning ser vi i andre deler av verden, sier Eik-Nes.

I Kina og andre folketette områder i verden er og blir i større grad protein en begrenset vare. Ingen andre husdyrslag er så proteineffektive som grisen.

– Dermed vil grisen stå sterkt som proteinkilde, mener Eik-Nes.