Erik ble årets slaktegrisprodusent

Erik ble årets slaktegrisprodusent

Hvordan bli en god slaktegrisprodusent? I Danmark kan Erik Hansen fra Tuse Næs kanskje gi deg gode tips om fôring og annet. I fjor ble han i hvert fall kåret til «Årets slaktegrisprodusent» av Dansk Svineproduktion.

Erik Hansen holdt foredrag om toppresultatene sine på den årlige svinekongressen i Herning. Grisene hans vokser 986 gram om dagen, bruker 2,63 FE per kilo tilvekst, og har en dødelighet på under én prosent.

Hansen fôrer fram gris fra 30 kg til slakting. Han har konvensjonell produksjon, og har fått mykoplasma i besetningen sin i den senere tid. Det er særdeles gode resultater som årets produsent legger fram. Resultatene er gode også sett med norske øyne. I perioden 03.11.05 – 11.04.07 var resultatene:

Daglig tilvekst, gram          986 FE per kilo tilvekst             2,63 Døde, %                              0,6

Fra purker til slaktegris

Erik Hansen overtok farens gård i 1980, og da var det 25 årspurker og slaktegriser der. Siden den tid har Hansen utviklet bedriften sin ved blant annet å kjøpe til tre naboeiendommer. Etter en brann i 2004 totalrenoverte han hele driftsapparatet, og gikk over til å drive ren slaktegrisproduksjon. I dag driver han 100 ha jord, og har slaktegrisproduksjon på de to eiendommene Rølmergaard og Knoldbjerggård, og produserer årlig cirka 7000 slaktegriser. Smågrisene kjøpes av en nabo. Bortsett fra denne naboen er det flere kilometer til neste svinebesetning. På Rølmergaard er flere grisehus. Bygningene er en Ø-stald fra 1996 som innholder seks avdelinger med 150 plasser, og har pustende himling. I tillegg er et eldre purkefjøs i murstein bygd om til 1400 slaktegrisplasser. I dette grisehuset og i det på Knoldbjerggård er det undertrykksventilasjon. Grisehusene har delvis spaltegulv. De fleste stedene har golvvarme som fungerer ved at vannet sirkulerer, og de største grisene varmer opp for de minste.

Fôring

Smågrisene flaskes opp på våtfôr hos smågrisprodusenten. De som flyttes til Rølmergaard fôres videre med hjemmeblandet tørrfôr, og grisene på Knoldbjergård fôres på innkjøpt pelletert fôr. Det kan være problemer med at disse grisene forspiser seg og får diaré. Det hjemmeproduserte fôret består av like deler bygg og hvete sammen med mineraler og soya. De yngste grisene får soyaproduktet HP300 i stedet for vanlig soyaskrå. Det fôres i både rør- (80 %) og traktautomater (20%).

Nøye med vask og opptøring

Etter utslakting i en seksjon bløtlegges og vaskes den i løpet av to-tre dager. Det brukes såpe som får virke i minimum 30 minutter, deretter grundig vask med varmt vann, og til slutt desinfeksjon. Etter vask står avdelingen og tørker i tre til fem dager. I vinterhalvåret fyres det ekstra med en oljebrenner for å få skikkelig opptørk. Mellom alle innsett skrues alle hjørnene i fôringsanlegget fra hverandre og renses for fôrrester. Slitte lagre skiftes. Fôrsiloene renses også mellom hver pulje. Grisehuset har en temperatur på 20˚C ved innsett av grisene. Grisene settes inn i binger strødd med flis. Ved innsett holdes to binger tomme. I løpet av de første dagene plukkes de minste grisene ut og flyttes til disse bingene. Den første uka får grisene litt fôr blandet med torv på gulvet.

Viktig med rent og friskt vann

Hansen får vann fra et vannverk, men som sistemann på ledningen opplever han at det er en del urenheter i vannet. Han har satt inn vannfilter ved inntaket til grisehuset som lett kan skiftes. Vannsystemet til hver seksjon kan stenges av uavhengig av hverandre. I mellom hvert innsett desinfiserer og skyller Hansen alle vannrør i seksjonen, skrur ut alle nipler og renser disse. Før de nye grisene settes inn er han nøye med tappe vann fra alle nipler slik at vannet til grisene blir friskt. Om en ikke gjør dette kan det hende at vannet i rørene er 14 dager gammelt når nye griser kommer inn. Det er mye som legger seg på innsiden av rørene og slangene i vannsystemet. Etter at han begynte med desinfeksjonen av rørene har slangene i tilnytning til niplene igjen blitt gjennomsiktige og ikke brunfargede.

Bruker øyne og ører Erik Hansen forteller at det er viktig å bruke øyne og ører når en er i grisehuset. I forbindelse med stell starter han alltid hos de yngste grisene. Han er inne i hver binge hver dag og ser at alle grisene er friske og raske. Han bruker halm for å aktivisere grisene, slik alle kommer opp på beina. Halmen er kuttet på jordet og presset i småballer. Grisene kjønnssorteres, og Hansen synes binger med plass til 10-12 griser fungerer best. I større binger har han satt inn en fôrautomat ekstra for å sikre nok eteplasser. Alle griser veies ut til slakt, og veiingen gjøres en gang i uka. Grisene leveres via en utleveringsvogn som vaskes og desinfiseres etter bruk. Årets slaktegrisprodusent forteller at en må bruke nok tid i grisehuset, og alltid komme på noe nytt for å henge med. Selv mener han det aktive daglige tilsynet til alle griser, samt god bruk av sykebinger og konsekvent rengjøring er en stor del av forklaringen til de gode slaktegrisresultatene. Endelig understreker han betydningen av å gjøre litt annet enn å stelle gris også. Det er viktig å ha andre interesser enn bare gårdsdriften.

[Kilde: Svin 4/07 DK]