Er vi godt nok forberedt på krise?

Men hvor robust er egentlig denne strategien? Norge har en selvforsyningsgrad på ca. 40 prosent, og en dekningsgrad på rundt 90 prosent, dersom vi korrigerer for fôret som er importert fra utlandet. Dette betyr at vi er avhengige av import av nesten halvparten av det vi spiser. I en krisesituasjon, hvor grensene stenges og import stopper, vil vi klare oss med det vi produserer selv? Er strategien til regjeringen god nok til å sikre forsyning til befolkningen under ekstreme forhold?

Med dagens selvforsyningsgrad er Norge sårbart. En av de største utfordringene ved en lav selvforsyningsgrad er avhengigheten av internasjonal handel. I en krisesituasjon, som krig eller andre alvorlige forstyrrelser, kan internasjonal handel bli kraftig begrenset eller helt stoppet. Det vil umiddelbart sette press på vår evne til å forsørge befolkningen med nødvendige matvarer.

Regjeringens fokus på å øke bøndenes inntekter er et skritt i riktig retning. Økte inntekter kan gjøre det mer attraktivt for flere å drive med jordbruk og dermed øke produksjonen. Men det er behov for en mer helhetlig tilnærming som inkluderer investeringer i teknologi, forskning og utvikling av nye, mer bærekraftige produksjonsmetoder. I en situasjon med stengte grenser og importstopp vil vi være avhengige av å bruke alle tilgjengelige ressurser på en klok måte. Som avdelingsdirektør Knut Løkstad i Nærings- og fiskeridepartementet påpeker vil sjømat kunne spille en kritisk rolle. Fisk og sjømat utgjør opp mot 60 prosent av beredskapspotensialet. Dette er en betydelig ressurs, men det er usikkert om det vil være nok til å kompensere for mangelen på andre matvarer.

En diversifisert tilnærming til matproduksjon er nødvendig. Dette inkluderer støtte til ulike typer landbruk, både store og små gårder over hele landet, samt investeringer i urbant landbruk og alternative metoder som vertikalt landbruk og akvaponi. Norge har også muligheten til å utnytte mer av sitt areal til landbruk og utvikle nye matvarer som er tilpasset vårt klima. Når vi ser på regjeringens strategi, er det viktig å stille spørsmål om den virkelig møter behovene vi kan stå overfor i en alvorlig krisesituasjon. Det er lovende at det er en økt oppmerksomhet på matsikkerhet, men strategien må være omfattende og tilstrekkelig fleksibel til å håndtere ulike scenarier. Et sentralt spørsmål er hvor godt forberedt vi er på å omdisponere ressurser raskt.

Det er behov for en mer robust og diversifisert strategi som inkluderer alle aspekter av matproduksjon og distribusjon

Matsikkerhet i Norge er en kompleks utfordring som krever en flerfasettert tilnærming. Selv om regjeringen har tatt positive skritt med økt fokus på matsikkerhet og bedre økonomiske vilkår for bøndene, er det fortsatt betydelige spørsmål om vår evne til å håndtere en alvorlig krise. En selvforsyningsgrad på 40 prosent er ikke tilstrekkelig dersom vi står overfor langvarige forstyrrelser i internasjonal handel. Tar regjeringen godt nok innover seg behovet for å skaffe nok protein? Det er behov for en mer robust og diversifisert strategi som inkluderer alle aspekter av matproduksjon og distribusjon. Vi må være forberedt på å utnytte alle tilgjengelige ressurser og utvikle nye løsninger for å sikre at vi kan opprettholde forsyningsevnen til befolkningen, selv under de mest utfordrende forhold. Matsikkerhet er ikke bare en nasjonal beredskap, det er en garanti for at vi som nasjon kan stå imot kriser med trygghet og styrke.

Ha en riktig fin sommer!