Er TN70-purka urovekkende aggressiv?

Wennersberg – som har håndtert smågris siden 2003 og kastrerer rundt 2000 kull griser i året – mener å ha observert en urovekkende adferds–endring de siste to-tre årene på purkene i satellittbesetninger. 

– Før var det unntaket at det var en og annen aggressiv purke i forbindelse med kastrering. Nå er det regelen at det er flere purker som er svært aggressive og direkte farlige for de som oppholder seg rundt dem i en slik situasjon. Jeg mener at avl på sterke moregenskaper hos TN70-purka er en del av forklaringen. I en standard griseinnredning hopper purkene enkelt over bingeskiller og dører når vi håndterer grisungene, sier Wennersberg.

Er direkte redd
Wennersberg sier at det er vanskelig å plukke ut purkene på forhånd.

– I mange tilfeller er jeg direkte redd. De er uberegnelige. Når vi begynner å håndtere gris­ungene er det noen purker det rett og slett klikker for. De går til angrep på alt. Står du i nærheten da, så er det farlig. Går de etter hals, ansikt eller hode, kan det fort være over. Du må ta forhåndsregler ved å holde avstanden så stor fra purka at du har muligheten til retrett. Da er det bare å rømme. Det er fælt å si det, men i en kastreringssituasjon hadde jeg følt meg tryggere dersom purkene var fiksert. Men jeg ønsker meg jo ikke dit, sier Wennersberg. 

I hans praksisområde rundt Sarpsborg, Halden og Fredrikstad har det vært en svært alvorlig ulykke hvor en røkter ble alvorlig skadet av en purke med sykehusinnleggelse i flere uker som følge. 

– Det har vært flere ulykker med kortvarig sykemelding, og jeg har ikke tall på hvor mange nestenulykker det har vært i forbindelse med spedgrishåndtering rundt disse purkene. Det har nå gått så langt at det er flere produsenter som vurdere å slutte med smågrisproduksjon fordi de synes det er en belastning å gå i grisehuset, sier han.

Men Wennersberg vedgår at det nok er forskjell på purkene som er en plass hele tida som i en bruksbesetning kontra en purkering der purkene rullerer mellom nav og satellitt og mulighetene for sosialisering antakelig er mindre.

Det jeg mener er veldig viktig å få frem er at røkterne i mitt område virkelig gjør alt de kan for å sosialisere purkene fra den dagen de kommer til satellitten og frem til de blir levert tilbake til navet igjen, sier veterinær Ole-Edvard Wennersberg.

Aggressive beist
I følge Wennersberg gruer produsentene seg til å håndtere purkene, og er redde for å bli skadet av det han kaller for aggressive beist. Han synes det er svært leit at det skal være en psykisk belastning for disse produsentene å utføre jobben sin på en god måte. 

– Veien til at jobben da ikke blir gjort og vi eventuelt får nye dyretragedier som følge av dette, føles å bli kortere og kortere. Enda verre vil det være om vi endte opp med en tragedie hvor røktere blir invalidisert eller i verste fall drept. Menneskene må i alle tilfeller settes først i denne sammenhengen. I tillegg til skader, kan vi ende opp med et rekrutteringsproblem fordi røkteren går rundt og er redd, sier Wennersberg.

Wennersberg stiller også spørsmål ved registrering av nestenulykker og ulykker i bransjen. Så vidt han vet er det ikke et slikt standardsystem. Det er opp til hver enkelt bonde å registrere for seg sjøl. I andre bransjer , f.eks. i industrien, er det som regel avvikssystemer de ansatte må forholde seg til. Ulykker og nestenulykker skal registreres. 

– Et forslag fra min side er at avviksregisteringer innføres i Ingris. Forskning tyder på at registrering av avvik virker skjerpende på medarbeidere når det gjelder å ta risiko og bedrifter med avvikssystemer som blir fulgt opp av ledere og medarbeidere, gjør det også bedre resultatmessig. Dessuten vil registreringene havne i en database som gjør det mulig å spore bakover slik at vi kan finne ut om noen purker burde vært tatt ut, sier Wennersberg. 

Viktig problemstilling
Fag- og markedssjef Målfrid Narum i Norsvins fagavdeling sier at det ikke skal være slik at det er farlig å gå inn til purkene. 

– Det er alvorlig og noe vi må ta tak i dersom dette er et problem. Men vi har ikke oppfattet at dette er et generelt problem og vi i Norsvin får svært sjelden slike alvorlige varsler. Det blir viktig at vi kartlegger dette og finner ut hvor utbredt det eventuelt er. Vi registrerte en del tilbakemeldinger når vi fikk inn den nye renrasede Z-linja i den norske purkepopulasjonen i 2014. Det er ei linje med svært sterke moregenskaper og den er veldig beskyttende overfor ungene sine, sier Narum. 

TN70-purkene er en krysning mellom Norsvin Landsvin og Z-line fra Topigs Norsvin. Ifølge Narum er Norsvin Landsvin kjent for å være en svært rolig rase. 

– Vi ser nok ikke denne adferden der. Men vi er veldig på vakt når det gjelder avl på Z-linebesetningen vi har i Norge der vi plukker ut råner til vår seminstasjon. Vi ønsker ikke slik type adferd på purkene der. Det er et tiltak vi kan gjøre direkte i avlsarbeidet i dag. Men det kan tenkes at adferden som beskrives av Wennerberg, kommer mer til uttrykk hos TN70-purka. I dag har de fleste produsenter blitt vant med at purka beskytter ungene sine i større grad enn tidligere, sier Narum. Vi ser at rolig omgang med dyrene er viktig og det må brukes tid på å sosialisere purkene slik at de er trygge på røkteren.

Ser på avlsarbeidet
Narum mener at Norsvin må se på avlsarbeidet og om noe kan gjøres.

– For det er ikke slik at vi kan fraskrive oss ethvert ansvar og bare ha fokus på at dette er et røkteransvar. Vi sorterer som nevnt i forhold til lynne i oppformeringsbesetningen vi har med Z-line i Norge. Topigs Norsvin driver foredlings­arbeidet på Z-line i Canada. Der står det nå et nytt fjøs med løsdrift. Med løsdrift blir det lettere å kartlegge negativ adferd. Løsdrift er framtida i stadig flere land i verden, og det er viktig at vi har en genetikk som fungerer godt i denne driftsformen. Det kan ikke være slik at røkteren er utrygg og i verste fall blir skadet.  Lynne er et fokus­område i Topigs Norsvin og en egenskap vi vil jobbe for å forbedre framover. Dette arbeidet vil imidlertid ta tid fordi det må tilrettelegges for å få registrert data på denne egenskapen, og det kan være utfordrende å få presise nok data. Det må imidlertid aksepteres at vi må hanskes med dette via røkteradferd og sosialisering. Dette er dyr.
Det er heller ikke maskiner vi kan styre som vi vil, sier Narum.

Må sosialiseres
Hun presiserer at det er ekstremt viktig at purkene blir sosialisert tidlig fra de er helt unge. 

– Et nav som kjøper inn småpurker, kan bruke mye tid på å sosialisere småpurkene. Det kan variere hvor unge de er ved innkjøp. Men perioden fra de kjøpes inn til de insemineres, er kjempeviktig. Her må det brukes nok tid på purkene. Vi har laget artikler og videoer som beskriver godt hvordan purkene kan sosialiseres. Dette materialet er utarbeidet med utgangspunkt i besetning som har hatt stor suksess med purkesosialisering. Røkteren går inn til purkene, er veldig rolig, setter seg ned i bingen og lar purkene komme til seg. Du skal ikke gå mot purka hvis purka viser tegn på frykt, sier Narum.

Narum mener at vi må gi dyra tid. Akkurat slik vi er vant med å nærme oss en hund eller annet husdyr eller i noen tilfeller andre folk.

– Purkene kan kanskje være et halvt år og rundt 100 kg. Da bør du i alle fall ha startet sosialiseringsprosessen. Disse ukene før inseminering er som sagt helt vesentlig. Trygge dyr har det bedre. Røkteren har det bedre. Og dyra produserer bedre. Et kinderegg.

Hun vedgår at det kan være forskjell på en satellitt og en bruksbesetning.

– Purkene møter helt klart i sin produksjonstid vesentlig flere folk. Så de må lære seg å bli trygge på møter med ulike mennesker. Når de kommer inn til satellittene har de ikke lang tid før de skal grise. Som regel bare tre uker. De ukene er viktige. Da skal purkene bli trygge på nye røktere. Derfor er sosialisering også ekstra viktig i navene, forklarer Narum. Grisene husker ifølge fagsjefen dessuten godt, derfor er positiv håndtering helt fra smågrisstadiet viktig. 

– En dårlig opplevelse kan henge i lenge, sier Narum.

Utrygge og redde
Når røkteren eller veterinæren opplever aggresjon, er det i de fleste tilfeller fordi purkene er utrygge og redde. 

– De stoler ikke på røkteren. Og de vil beskytte ungene mot noe de opplever som en stor trussel. Det er rett og slett morsinstinktet som slår inn på en veldig kraftig måte. Det er derfor også viktig å finne rutiner ved kastrering – både forberedelsene og selve inngrepet – som er best mulig. Men hvis purkene i utgangspunktet er redde, tror jeg det er en veldig vanskelig øvelse, sier Narum.

Narum kjenner seg ikke helt igjen når Wennersberg tror at aggressive purker er et utbredt problem i svinepopulasjoner over hele Norge. Vi hører om at enkelte purker kan være urolige og aggressive, men ikke at det er et stort problem.

– Rådgiverne i slakteriene sier at det er mindre prat om slik adferd enn det var før. Det er også vårt inntrykk. Men erfaringene Wennersberg beskriver, er tydeligvis helt motsatt. Så vi må som sagt kartlegge dette bedre, både i vanlige bruksbesetninger og i purkeringer. Det er også aktuelt å undersøke om det er et økt problem i landsvin foredlingsbesetningene, sier hun. 

Narum har vært borti tilfeller der ukjente mennesker i hvite overtrekksdresser har gått inn til purka rett etter hun har født. 

– Hun har vært helt rolig, men du ser at hun følger godt med. Så det går an, mener jeg. Jeg tror at det meste handler om røkteradferd, men vi må ta i betraktning at morsinstinktet er sterkt og vi må derfor være varsomme når vi skal inn til purkene, sier Narum. 

Hun mener røkteren må bruke mer tid på sosialisering av purkene enn det vi er vant med fra tidligere. 

– Vi har hatt fokus på adferd, grisens signaler og sosialisering av purker i flere av studiekursene våre de siste årene, og håper dette kan være til hjelp for produsentene, forklarer Narum.

Ingen endring
Veterinær Syver Kyllingstad i Ringsaker mener at han ikke har sett en endring i negativ retning eller en trend som går mot mer aggressive purker.  

– I utgangspunktet har det skjedd en fantastisk utvikling av gode purker i de 30-40 åra jeg har drevet i grisebransjen. For 30 år siden var det sinte purker. Virkelig sinte purker. Så kom etterhvert TN70-purka. Jeg har ikke inntrykk av at hun er spesielt aggressiv. Ikke mer enn forventet. Hun er et fantastisk produksjonsdyr og griser lett. Du får et dyr som spiser godt. Hun har mange fostre og føder disse levende. Kanskje kunne jeg tenkt meg å kunne beholde de som produksjonsdyr noe lengre enn det vi gjør i dag, sier Kyllingstad.

Men veterinæren vil ikke stikke under en stol at TN70-purka som høytytende individ også er en skjør blomst.

– Hun skal håndteres riktig for at resultatet skal være et rolig og godt vesen i fjøset. Du skal være veldig rolig i adferden som røkter når du har med en TN70-purke å gjøre. Hun tåler ikke stress eller mas. Hun tåler ikke fysisk korrigering. Hun skal fôres riktig og sysselsettes med rotematerialer etc. Ja, de kan klatre over bingeskillene og de har et godt morsinstinkt som lett kan «ta av». Men jeg tror som Narum at røkteradferden gjenspeiler purkeadferden i stor grad, sier Kyllingstad. 

Inn i bingen
Kyllingstad har selv ikke noe problem med å gå inn i bingen til ei purke i forbindelse med kastrering. 

– Vi må jo inn i bingen. Men jeg har aldri hatt angst. Jeg behandler dyra med varsomhet og ikke minst respekt. Purka blir i utgangspunktet stressa i en slik situasjon og det skal lite til for at det bikker over. Jeg opplever heller ikke i mitt område at det er et spesielt problem med sinte purker i satellitter, selv om en purkering selvsagt er en spesiell drift der purkene i produksjonstida opplever mye transport og nye miljøer. Men ja, managementet i fjøset har mye å si. Uten at jeg er ute etter å kritisere noen. Jeg vil hevde at i et stort system som en purkering, er det lettere å registrere avvik. Nav-eiere er etter min erfaring flinke til å gi og ta imot tilbakemelding på om det f.eks. er urolige dyr, sier Kyllingstad. 

Dersom vi snakker om purkeringer mener Kyllingstad at det kan handle om små detaljer fra ungpurka kommer til navet til hun blir inseminert, transporten, mottaksrommet i satellitten og hvordan de blir håndtert inn i fødebingen.

– Unge purker bør eksempelvis settes sammen to og to og kan bli stressa dersom de blir satt på enerom. Det er en straff i vår verden. Det er det for purka også. Eldre purker kan ha hatt opplevelser som de bærer med seg. Om de reagerer på en mann med kjeledress og munnbind kan det være at de har hatt en negativ erfaring. Så vi må være klar over hvordan dyret blir håndtert i hele kjeden. Ikke bare under kastrering, sier Kyllingstad.

Bør vurdere tiltak
Men han gjentar at vi må ta innover oss at TN70-purka er en skjør blomst.

– Det må også Norsvin forholde seg til og vurdere om det kan gjøres tiltak innen avlsarbeidet. Og vi andre må akseptere morsinstinktene og at disse purkene er litt vare dyr. Vi som er i miljøet må alltid utvikle oss og gjøre de riktige grepene. For vi har et produksjonsdyr det ikke fins maken til, avslutter Kyllingstad.

Etter å ha lest artikkelen i sin helhet (det har alle tre intervjuobjektene gjort) før den gikk på trykk, har Wennersberg følgende kommentar: 

«Jeg mener det er veldig viktig å få frem at røkterne i mitt område virkelig gjør alt de kan for å sosialisere disse purkene fra den dagen de kommer til satellitten og frem til de blir levert tilbake til navet igjen. Jeg vil ikke at det skal se ut som om de ikke gjør jobben sin og skal føle seg som dårlige røktere for at de ikke gjør jobben sin “riktig”. Slik som Syver Kyllingstad fremstiller det, så er det bare å sosialisere purka så går alt ting bra. Slik han fremstiller det, er det kun et røkterproblem at purkene er aggressive. Forøvrig har jeg ikke behov for å gå i diskusjon med ­Kyllingstad om hvordan han utfører jobben sin og hvordan han håndterer purkene på Ringsaker. Det får han stå for selv. Jeg synes bare det er litt rart at han aldri har opplevd noen purker som truende. Da lever vi i alle fall i to forskjellige verdener.»